Bordeblog

Merkebygging, et kort innlegg

2011-10-05T13:22:00.000+02:00

Merkebygging og visuell identitet er vage begreper for mange. Hvorfor skal jeg ha det? Hvor mye betyr det? Effekten av ulike tiltak lar seg måle, men dette er komplisert og ressurskrevende og helt uaktuelt for bedrifter med et begrenset budsjett. Men mye kan jo læres av andres feil for å få et bilde på hvor mye dette betyr for å fange oppmerksomhet i de ulike markedene man opererer i. Det britiske bandet Kaiser Chiefs lanserte sitt nyeste album med en artig kampanje hvor bandets fans kunne lage sin egen versjon av coveret på albumet. Kampanjen isolert sett ble meget populær, men (og her kommer mine synspunkter inn som av naturlige årsaker må stå som udokumenterte) kampanjen var også med på å utydeliggjøre produktets visuelle identitet. Om bandet hadde valgt en mer tradisjonell lansering med et enhetlig design er det min spådom at salgstallene hadde sett lysere ut enn albumets sviktende salgstall.

Les mer om kampanjen og salgssvikten på NRK Lydverkets egnesider

En sykkelsesong under pari

2010-06-29T09:35:00.000+02:00

Sykling har etterhvert begynt å oppta mye av min tid, og jeg synes det er gøy å trene på sykkelen for å holde seg i form, og forsøke å forbedre seg år for år. Denne sesongen har imidlertid vært preget av tilbakeslag. Ambisjonene og treningslysten her det ikke vært noe i veien med, men kanskje det er nettopp dette som har ført til årets virkelig store skuffelse. I helgen som var trillet jeg fra Lillehammer til Oslo i noe som var meningen at skulle være et lagsamarbeid. Dagen var imidlertid ikke min, og med dårlige bein måtte jeg slippe laget mitt etter usle 3 mil. Det betydde noen mil solo til Oslo.

Sesongen med laget har vært preget av en veldig vanskelig overgang fra ski til sykkel. Stinne bein var resultatet av å starte sesongen med fellestrening med laget på alt for høy intensitet. Å reparere dette tok veldig lang tid, og man bygger ikke form når man må sykle så rolig at det eneste som skjer i beina er at blodet pumpes rundt. Rittene jeg ha kjørt i år har vært Enebakk rundt (dårlig resultat), Vestfold rundt (ok resulat, ok signaler fra beina) og Lillehammer - Oslo (hovedmålet, og helt ufattelig dårlig resultat).

Skuffelsen over resultatet var så stor at jeg reiste vekk fra målområdet så fort jeg kunne. Det var så kjipt å være der, spesielt fordi laget mitt hadde kjørt veldig bra, og jeg hadde bidratt med null og niks. Kjip følelse det der. På tross av mine egne personlige erfaringer har det å sykle på lag vært utelukkende positivt, hvor vi som ryttere har fått det veldig enkelt. Støtteapparatet har vært helt enestående, noe som gir innsatsen min en enda dårligere smak i munnen. Vi får skrive dette på erfaringskontoen, svelge stolthet og bitterhet unna.

Velvel, det er fortsatt litt sommer igjen, og den har jeg tenkt å benytte litt bedre. Nå har jeg ingen andre hensyn å ta enn meg selv, og det vil forhåpentligvis kunne gjøre meg i stand til å komme i slag til Birken på sykkel eller løp. Kanskje det blir tid til et seedingritt før birken også? Hvem vet.

Lokaldemokrati, Twitter og Facebook og sånn.

2010-04-30T08:24:00.002+02:00

Mye er sagt om sosiale medier, og dagens leder i Drammens tidende dreier seg også om disse ”nye” medienes evne til å påvirke politiske beslutninger. At politikerne også benytter seg av disse kanalene for kommunikasjon er en ny ting påpekes det. I mine øyne så er dette bare en side av saken. At disse nye mediene har fått slik påvirkningskraft får konsekvenser for informasjon og deling av denne. Hvis vi tar for oss saken om Nedre Eiker by, hvor massiv motstand via Facebook fikk politikerne til å snu seg vekk fra planene om å forvandle noen små kommuner til en samlet by. Motstanden mot dette vedtaket synes i mine øyne å være tuftet på mye følelser og lite fakta. Blant annet var navnet på den nye byen et av hovedankepunktene.

Sett utenfra så virker det som en god ide å slå sammen de små kommunene til å bli et større maktsentrum for å ivareta sin regions interesser i det litt større bildet som ofte blir skissert av politikerne, nemlig ”Buskerudbyen” med aksen Kongsberg – Drammen sentralt. Om Eikerbygdene og Mjøndalen skal unngå å bli offer for en slags deling mellom Kongsberg og Drammen når det gjelder servicetilbud i fremtiden så hadde de garantert stått sterkere om de hadde stått samlet. Slik sett så var det et nederlag for regionen at sammenslåingen falt i fisk. Hvor mange av de som var ivrige på Facebook-aksjonen hadde dette fokuset?

Situasjonen kunne vært annerledes om man hadde vært flinkere til å informere om årsakene til at man ønsket sammenslåing i forkant. For det finnes som tidligere nevnt strategiske fordeler ved å stå samlet med tanke på fremtiden. Kommunesammenslåing har stått på rikspolitikernes agenda i mange år allerede, og at dette vil bli et faktum i fremtiden synes vanskelig å komme i fra.

Sosiale medier har vist sin påvirkningskraft, og det har blitt enklere for den enkelte å bli hørt, og å kunne påvirke i enkeltsaker. Derfor vil dette etter min mening stille stadig høyere krav fra politisk hold til å informere om bakgrunnen for politiske vedtak, slik at man gir ”folkets røst” via sosiale medier et bedre grunnlag for å engasjere seg. Politiske vedtak basert på følelsesmessig engasjement i folkedypet har jeg liten tro er et godt styringsverktøy.

Hektisk før påske

2010-03-26T09:26:00.002+01:00

Hoi hur det går.
I går (25/3-2010) lanserte jeg to nettsteder: Pride Sports og Team HTC-Pride fikk hver sine nettsteder. I tillegg til nettsidene til Pride sports har jeg også utviklet logo og identitet. Team HTC-Pride er et sykkellag med base i ryttere fra nedre del av Buskerud. Et av hovedmålene til dette sykkellaget er å sette rekord på distansen Lillehammer-Oslo under styrkeprøvearrangementene i juni.

Tidenes dummeste skihopp

2010-03-05T11:14:00.000+01:00

Akkurat nå så vel vel de fleste skjønne akurat hvilket hopp dette dreier seg om. Når dette skrives så har Bjørn Einar Romøren fått straff i form av karantene. Spørsmålet er vel om det er rette mann som bærer denne straffen. Og hvorfor er det egentlig så ille at han hoppet før Sagen?
Hoppnorge hadde forut for det famøse hoppet til Romøren et omdømme blandt folk flest som kvinnefiendtlig gubbevelde med gammeldagse holdninger og null skrupler for å bruke billige hersketeknikker for å holde jentene unna de større hoppbakkene. Torbjørn Yggeseth har klart å etablere dette inntrykket med mange flotte uttalelser i media. Flotte er de i alle fall for de som jobber innen massemedia, vi andre bare rister på hodet og venter på at holdningene han representerte dør ut på sedvanlig darwinstisk vis. Men nå hadde hoppforbundet sjansen til å vise at den tiden var kommet at også de representerte holdninger mer i pakt med den store majoriteten av nores befolkning. Også står de da klar med den muligheten og hva skjer. Jo, de scorer tidenes selvmål. At ingen av de involverte ansvarlige (rennledere etc) innså hva et innebar å sende Romøren ut først er helt ubegripelig, men desverre for hoppforbundet så bygger dette videre på den yggesetske tradisjon. At jeg ikke angriper Romøren her er ikke tilfeldig. Han har et apparat rundt seg som burde ha forstått rekkevidden av hva han skulle gjøre før han hoppet, og forhindret at så skjedde. pr i dagså er det han som fremstår som syndebukk, men etter min mening burde de ansvarlige for avviklingen av prøvehoppingen vært stilt ansvarlig.

Oppdatering:
Endelig tar rennledelsen ansvar. Problemet er bare at dette kommer alt for sent. Dette skulle kommet umiddelbart, og nå står etter min mening rennledelsen delvis ansvarlig for straffen Romøren er ilagt pga sin sendrektighet til å ta dette ansvaret. Min oppfordring: Gå lenger, ta hatten og gå. Finn en annen arena å utøve deres amatørskap på.

Minifører - nytt konsept fra Norges klatreforbund

2010-03-05T09:07:00.000+01:00

Norges klatreforbund lanserer i disse dager et nytt konsept kalt Minifører. Jeg har vært så heldig å få lov til å være med på å utvikle dette konseptet,og håper at det vil bli vellykket. Hensikten med konseptet er å løfte frem informasjon om klatrefelt rundt om i det ganske land til glede for alle klatrere som stadig vekk er på jakt etter informasjon om nye steder å klatre. Det finnes nemlig mengder av gode klatrefelt rundt omkring i kongeriket, det eksisterer bare ikke informasjon om dem alment tilgjengelig. Dette er jo også en variant av brukergenerert innhold som jeg har diskutert og vært kritisk til tidligere. Forskjellen på den vanlige varianten er at innholdet her blir etterehandlet etter innsending, samt at det blir stilt krav til innholdet i en "bruksanvisning". Dette sikrer at leverandøren av innholdet får med alt som kreves for produksjon, samt tips om hva som bør være med.
Skal vi kalle det: brukergenerert innhold 2.0

Minor cumshots

2010-03-05T08:23:00.000+01:00

Hvor galt det enn kan virke så er jo dette fullstendig logisk (med fare for å bli erklært gal).

Atoms for peace

2010-03-01T12:22:00.000+01:00

Litt ovewr gjennomsnittlig interessant nytt band, iallefall for de som synes Thom Yorke/Radiohead er interessant:

Ipad

2010-02-17T14:45:00.000+01:00

De fleste har vel fått med seg at Apples maskineri genererte temmelig mye buzz i ulike media. For de av der som ikke fikk med dere Epleguttas presentasjon er den her redigert ned til det helt essensielle rent innholdsmessig.
Arkiver under humor:-)

Steve Jobs

2010-01-07T20:20:00.000+01:00

Steve Jobs taler til avgangstudenter ved Stanford. Anbefaler å sette av 15min til denne!

Another one

2010-01-04T20:27:00.002+01:00

Har noen vært inspirert av hverandre?

Assosiasjoner og logoer

2010-01-03T20:35:00.000+01:00

På skitur i dag fikk jeg beskjed av min kone om en assosiasjon. Jeg hadde på meg en vest med logoen til fabrikkanten på ryggen (Craft). Min kone sa at dette minte henne om hundemat....Jeg skjønte umiddlebart hva hun mente, men det gjorde ikke hun, før jeg viste henne logoen til Eukanuba. Tankegods fra en som er over middels interessert i logoer, merkevarer assosiasjoner og sånt. Se bildet under og døm selv, men tror du at Craft er glad for denne assoiasjonen?

Treningsåret 2009

2010-01-03T20:09:00.000+01:00

Heh... Mye oppsummering nå gitt. Etter å ha tatt i bruk noen GPS-produkter fra Garmin har målingen av treningsinsatsen nådd nye høyder. Dette kombinert med stadig mer ambisiøse målsetninger gjør temaer som trening, intensitet og mengde stadig mer nerdete. Det er nemlig svært fascinerende å studere årsak og effekt, og å bli mer kjent med eget legeme, og hva som funker for dette.

Her er tallene fra 2009, dog må det presiseres at det mangler ca 1/4 av året siden jeg kun har målinger fra syklingen fra mars, og aktiviter som løping og skigåing startet med anskaffelsen av en klokke med samme muligheter startet i august.

Antall treningsøkter gjennomført: 116

Avstand tilbakelagt på trening: 4,688.02 km

Tid brukt på trening: 235:30:27 h:m:s

Totalt antall høydemeter: 72,591 m

Gjennomsnittshastighet: 20.2 km/h

Gjennomsnittlig hjertefrekvens: 138 bpm

Gjennomsnittlig tråkkfrekvens: 74 rpm

Dette er totaler for alle typer aktiviteter. Her er fordelingen mellom de ulike aktivitetstypene:

Løping:
Antall treningsøkter gjennomført: 23

Avstand: 170.80 km

Tid : 22:28:22 h:m:s

høydemeter: 4,836 m

Snitthastighet: 7.6 km/h

Snittpuls: 143 bpm

Sykling:

Antall treningsøkter gjennomført: 77

Avstand: 4,342.29 km

Tid: 188:17:06 h:m:s

Høydemeter: 64,111 m

Snitthastighet: 23.1 km/h

Snittpuls: 136 bpm

Ski:

Treningsøkter: 13

Avstand: 174.93 km

Tid: 21:44:58 h:m:s

Høydemeter: 3,644 m

Snittfart: 8.0 km/h

Snittpuls: 143 bpm

Apparatene som har foretatt målingene er hhv en Gamin edge 705 som er en sykkelcomputer med GPS, hjertefrekvensmåling og tråkkfrekvensmåling. Skigåing og løping samt noe mountain bike er målt med en Garmin 405cx som er en GPS-basert pulsmåler.

Ok, hva er så poenget med dette innlegget da? For meg så er dette todelt mellom å promotere mulighetene til å måle treningen din ved hjelp av moderne verktøy, og vise hvordan dette enkelt kan benyttes til måling og videre treningsplanlegging. Jeg har selvfølgelig ikke drevet og notert alt dette, men i steden bare satt opp systemet slik at alle dataene automatisk lastes opp til en webbasert tjeneste som følger med Garmin produktene, men at dette kan oppsummeres på en slik måte er nyttig ift å måle hvorledes man ligger an i forhold til foregående år etc. Den andre årsaken er rett og slett at jeg hadde denne gjennomgangen av trenigsdataene mine, og bestemte meg for å lage et lite personlig notat. Om noen skulle synes at denne infoen er nyttig så har jo innlegget hatt sin misjon.

Da er det vel bare å starte opp treningsåret 2010 og håpe på gode resultater.

Skismøring, markedsføring og design.

2009-12-31T09:40:00.005+01:00

Overskriften får deg kanskje til å lure på om denne bloggeren har fått noe tungt i hodet, men det er ikke tilfelle. Isteden har jeg i løpet av den siste perioden med godt vær og ditto skiføre fått litt tid til å filosofere litt ute i boden vår som i vinterhalvåret tjener som smørebod. Men hva er koblingen spør du sikkert deg selv? Jo da det finnes de som bruker skismurning fra i fjor, og legger på litt blått for sikkerhets skyld, og er fornøyd med det. Glider for ulike snøforhold høres sikkert vrient ut for den samme gruppen, men hvis du ønsker økt skiglede så kan det være lurt å sette seg inn i skismøringens mysterier. Det er nemlig svært så tilfredsstillende å ha spikerfeste og drømmegli når man tar seg en tur i det fine vinterværet. Men dette kommer som det meste for øvrig med en kostnad.

Hvis vi trekker denne parallellen til en bedrift så er det i alle fall innlysende for meg at om din bedrift er deg, og ditt markedsføringsopplegg er dine ski, så sier det seg selv at jo mer du ofrer av oppmerksomhet på dine ski og disses gli og feste, jo større glede vil du få av skituren. Det samme gjelder jo et markedsføringsopplegg. Man behøver kunnskap og riktig redskap for å gjennomføre de riktige valgene i forhold til ulike snøforhold og temperaturer, og akkurat det samme gjelder innenfor design og markedsføring. Det er imidlertid ikke gitt at denne kompetansen finnes i de ulike foretak rundt i det ganske land, og derfor blir dette ofte en tjeneste man kjøper. Men hvordan skal man forholde seg til denne tjenesten? Det letteste er jo å gå i den samme fella som de fleste forbrukere går i gang på gang, nemlig pris. Men om prisen er riktig og produktet er feil så sitter man jo igjen med et utilfredsstillende resultat, og nettopp dette er kanskje hovedpoenget: Om produktet er riktig så spiller faktisk prisen mindre rolle fordi produktet fyller sin funksjon. Parallellen til skismøring blir her at ”alle” kan slenge på litt blått på den gamle smurningen fra i fjor, men for å få den riktig så gode skiopplevelsen så har man behov for kompetansen, og de riktige verktøyene for å preparere skiene til de rådende forholdene. Så kan du sikkert spørre deg selv om hvordan du ønsker å håndtere markedsføringen av din bedrift, og hvilke resultater du ønsker fra denne. Jeg vil tro at de fleste ønsker både god gli og godt feste i opplegget for sin bedrift.

Forholdene, endrer de seg da? Ja, i dagens samfunn endrer trender og holdninger seg raskt, og om du ikke har forstått at ditt markedsføringsopplegg bør tilpasses de rådende forhold så risikerer man å sitte igjen med følelsen av å ha blitt akterutseilt, eller av å ha skikkelig bakglatte ski.

Man kan si akkurat det samme med valg av ski. Om man stikker innom en av de mange kjedebutikkene i sportsbransjen så får man skipakker bestående av alt man trenger, men om dette er tilpasset personen som skal stå oppå skiene er jo en helt annen sak. Nei, da velger jeg heller å gå til en faghandler som stiller de riktige spørsmålene, slik at jeg får det rette skiparet som har mulighetene i seg til å gi meg gode skiopplevelser. Om dette koster meg mer penger så får vel det være, for jeg kjøper nemlig ikke ski, jeg kjøper gode opplevelser. Skiene er bare et redskap for å gi meg tilgang til de gode opplevelsene. Om verktøyet ikke fungerer så blir de isteden en barriere mellom meg og den gode opplevelsen. Kostnaden av skiene, samt arbeidet jeg må gjøre i smøreboden er en totalkostnad som ikke bare måles i kroner og øre, men også i arbeidsinnsats. Dette er den totale kostnaden. Slik er det også med markedføringsopplegg. Om man først går til det skrittet å hente inn ekstern hjelp i markedsføringsarbeidet så kreves det allikevel innsats fra oppdragsgiver. Det er nemlig i det gode samarbeidet at de virkelig gode løsningene oppstår. Min erfaring har lært meg at det kreves at både oppdragsgiver og den som utformer og gjennomfører et opplegg er villig til å være både dristig og kompetent.

Siden dette skrives på årets siste dag så er det selvsagt naturlig å avslutte med å ønske alle er godt nytt år, og håpe på at det nye året vil vise mange gode løsninger og gode skiopplevelser for alle.

Året 2009

2009-12-28T14:04:00.002+01:00

Nå nærmer vi oss slutten på 2009, og jeg pleier å ta en titt i speilet rundt disse tider. For meg har året vært svært så begivenhetsrikt.
Jeg har avsluttet mitt studie i visuell kommunikasjon. Oppgaven ble belønnet med en god karakter, og kan leses HER (PDF).
Paralellt med fordypningsoppgaven laget jeg en klatreguide for Drammen og omegn som ble godt motatt i klatremiljøet, samt oppnådde gode salgstall.
Jeg begynte å arbeide full tid i mitt eget lille foretak, noe som har resultert i en rekke spennende prosjekter, som du kan lese om HER.
På trimfronten gikk det også ganske bra. Jeg syklet Vestfold rundt for første gang, samt at jeg forbedret tiden min på distensen Lillehammer-Oslo med nesten en time (5.22).

Året 2010 ser ut til å bli enda mer spennende. Jeg starter et samarbeid med John Maudal. Dette samarbeidet fokuserer hovedsakelig på ulike former for kommunikasjons, bilde og filmløsninger. Mer info kan du se HER (PDF).
Jeg har et samarbeide med IT-selskapet Open-C som står overfor spennede utvikling i året 2010.
I tillegg er det en rekke andre spennede prosjekter som ligger og putrer i gryta, men som jeg av ulike årsaker ikke kan gå nærmere inn på for øyeblikket.

Av sportslige utfordringer så ser også 2010 spennende ut. Sammen med min kone skal vi gjennomføre Birkebeinertrippelen (Rennet, Rittet og Løpet). For å bedre seeding til rennet skal vi også delta på det lokale skirennet Hauern (vi deltok strengt tatt i fjor også, men gikk uten tidtaking). I tillegg skal jeg sykle på sykkellaget Team HTC-Pride i flere ritt, med hovedmålet Lillehammer - Oslo.

Hoi for et år det har vært og jammen ser det ikke ut til at året 2010 blir minst like spennende.

Adobe browserlab

2009-10-12T09:42:00.002+02:00

Ahh, jeg elsker tjenester som gjør livet enklere for meg. I forbindelse med tilpasning av webdesign til ulike nettlesere er jeg glad for å ha kommer over Adobe browserlab. Ved hjelp av denne tjenesten er det mulig å teste sider i ulike nettlesere og operativsystemer, og sammenligne direkte i et 2up vindu akkurat som i "save for web" forhåndsvisningen i Adobes velkjente Photoshop. Kudos til Adobe for denne tjenesten.

Plagiering

2009-10-01T14:03:00.004+02:00

Plagiering er et ord som etterlater en litt vond smak i munnen. I dag holdt jeg på å sette morgenkaffen i halsen da jeg leste avisen. Jeg er nemlig en ivrig fotograf, og leste med stor interesse at en fotograf skulle stille ut sine bilder på et utested i byen. Jeg blunket imidlertid to ganger da jeg så et av bildene. Det var nemlig temmelig likt et bilde jeg selv har tatt. Nå kan du jo sikkert lure på hvordan i h.. vedkommende skulle kunne beskyldes for plagiering. Det har seg bare sånn at det bildet som jeg har tatt har vært benyttet i en landsdekkende omdømmekampanje for byen vi begge bor i. Derfor stiller jeg meg undrende til at man velger et motiv, en eksponering og en komposisjon som i så stor grad er den samme som noe vi allere har sett.
Om dette er plagiat eller ikke skal jeg overlate til andre å bedømme, men at det er i grenseland mener jeg det er liten tvil om.
Jeg har selv latt meg inspirere av andre fotografers arbeider, men jeg har aldri gått aktivt inn for å kopiere noen, da jeg finner det meningsløst. Jeg har imidlertid publisert bilder som bygger videre på andres ideer, men da på en måte som jeg mener tilfører fotografiet noe nytt. I dette konkrete tilfellet så er det en viss forskjell på fotografiene, men jeg var faktisk nødt til å sammenligne dem for å kunne vite det sikkert. Før jeg fikk sammenlignet så lurte jeg faktisk på om avisen kanskje hadde forvekslet, og trykket mitt bilde...
Konklusjonen min er imidlertid at dette tilfellet er uheldig for fotografen som stiller ut, iallefall om betrakterne har bildet fra omdømmekampanjen i minne, og derfor undrer jeg meg over hvorfor han vil sette seg selv i en slik situasjon.

Bare må jeg da

2009-08-17T16:45:00.003+02:00

Noen ganger så ramler jeg over kule sider på nettet, og deling av linker er noe jeg setter pris på.

Her er et par knyttet til foto, og til en hviss grad design:
http://www.rob-sheridan.com/
http://www.phillipgraybill.com/

Cheers

PS: Fyllte opp litt under abstrakt på bordevik.no i dag...

Nye sider

2009-08-08T12:22:00.005+02:00

Nå etter ferien har jeg endelig fått arbeidet med nye fotonettsider. Ta en titt HER.
OBS: Sidene er ikke ferdige ennå!

Styrkeprøven 09

2009-06-21T15:55:00.006+02:00

Jaja, da fikk undertegnede karret seg fra Lillehammer til Oslo i år også. Denne gangen gikk imidlertid turen en time raskere enn i fjor, så trening gir med andre ord resultater. Nåvel, kanskje ikke bare trening, men også erfaring i å sykle ritt også har sitt å si? Jeg har iallefall innfunnet meg i å ligge i et felt, samt å ta min del i "rulla", og ikke bare sitte bak for å få en fin reise.
Værutsiktene i år var noe utrygge, men dystre spådommer viste seg til slutt å ikke holde mål inntill rett før ankomst i Oslo. Da ble det til gjengjeld svært vått... Bildet under viser en våt blogger på oppløpet ved Økern, ganske happy etter å har kjørt strekningen Lillehammer-Oslo på 5,22. Fotografen er min kjære kone som foruten å kjøre meg opp til Lillehammer også sto for langing av drikke på Minnesund, samt hentet meg i mål og hadde tørre klær klar til meg.
TAKK!

Oi, fant ut når jeg la inne dette innlegget at jeg ikke har nevnt at jeg syklet Vestfold rundt i år. Det var en svært fin tur med en sinnsyk start (fellesstart). Rittet ble i år preget av flere stygge velt, men undertegnede holdt seg heldigvis unna dette. Tiden i mål ble på rett i overkant av fem timer, men den kan nok forbedres om jeg er bedre forberedt på starten, bla med å varme opp (180 i puls etter å ha syklet i 1 minutt er drøyt for en som tipper 40 neste år...).

Aiai, for et artig halvår

2009-05-29T12:26:00.003+02:00

Heh, nå har det blitt lite blogging på denne karen i det siste. Årsaken er enkelt og greit at jeg har hatt mye å henge fingrene i. For min egen del så er det behagelig å oppsummere innimellom, og jeg tenkte at det siste halve året skulle få sin oppsummering nå.

Jeg har skrevet og produsert en ny klatreguide til Drammen kalt Drammensgranitt.
Jeg har skrevet en fordypningsoppgave som avslutning på mitt studie i visuell kommunikasjon.
Jeg har sittet som studentrepresentant i styret ved Høyskolen i Buskerud, en rolle jeg opplever som svært ansvarsfull og krevende med mange tunge saker å sette seg inn i.
Jeg har gjennomført den grafiske kommunikasjonen i forbindelse med Papirbreddendagene. Dette var et omfattende arbeide som innebærte utformingen av programmet, annonser på web og i avis, samt produksjon av ulike postere etc. Evalueringen viste siden at webannonsene hadde høy effektivitet, og genererte 50% flere klikk enn hva som var gjennomsnitt for tilsvarende kampanjer.
Jeg bidro med formgivning til en utstilling av innsendte bidrag til utsmykningskonkurransen for Union scene og Stordalens nye hotell på Grønland.
Jeg har gitt visuell form til dekoren på Ticons nye kontorer. Disse er imidlertid ikke ferdig før i desember, så jeg vet faktisk ikke hvorledes det ferdige resultatet blir seende ut....
Jeg har bidratt med bilder fra byen min Drammen i et eiendomsmagasin utgitt av Asplin Ramm, og jeg er som alltid stolt av byen vår da... Det ble en fin reportasje med vekt på bilder av hvor fin byen har blitt.

Nå er studiene ferdige og fremtiden vil bestå av å kunne stå på egne ben. Dette blir selvsagt spennende, men forhåpentligvis går det bra. Nå skal det sykles et par ritt, allerede førstkommende søndag går turen Vestfold rundt. Siden blir det en tur opp til mjøstraktene for å ta turen fra Lillehammer til Oslo. Deretter blir det en tur på festival, nærmere bestemt Roskilde.

Drammensføreren

2009-05-17T18:09:00.003+02:00

Ja nå har jeg endelig tatt det ferdige produktet nærmere i øyensyn, og det er alltid morsomt å holde sluttproduktet i hånden. En annen som har hatt en sentral rolle i arbeidet med føreren er Anders Johansen. Han har for sikkerhets skyld etablert en BLOGG om sine opplevelser med føreren.
Klubben lanserer føreren 22 mai på Gullaug klatrefelt, noe jeg desverre ikke kan være med på, men jeg håper lanseringen blir velykket.
Da gjenstår det å se hvilke tilbakemeldinger som kommer på føreren når den blir allment tilgjengelig. Det er jo alltid spennende å følge med på. Klatreføreren og klatrefeltene i Drammen blir forøvrig dekket med ikke mindre enn 9 sider i siste nummer av Klatring.

Drammensfører

2009-05-04T11:29:00.002+02:00

Puhh!

Da er den nye klatreføreren for Drammen og omegn levert til trykkeriet. Om ca 14 dager vil den bli tilgjengelig. For meg så representerer dennen utgivelsen på en måte å slutte en sirkel som startet for ganske lenge siden. Det var egentlig dette med å lage førere eller guidebøker om du vil som fikk meg interessert i å arbeide med grafisk design. Etter mye famling, og prøving og feiling så har det blitt noen utgivelser etter hvert, og denne boken er den femte jeg er delaktig i. Denne boken kommer også paralellt med at jeg avslutter mitt treårige Bachelor studie i Visuell kommunikasjon. i mellomtiden har jeg jo blitt mindre og mindre interessert i klatring, og det kan jo da virke litt rart at jeg lager en guidebok for klatring, men dette henger sammen med at 15 år med klatring i mitt hjemdistrikt har gitt meg mange flotte opplevelser. Nå blir denne utgivelsen enten et veridg punktum, eller iallefall et komma.

Nå er det en uke til jeg skal levere min fordypningoppgave i studiet mitt, så er det å ta fatt på et nytt og spennende kapitel. Nå skal jeg nemlig forsøke å livnære meg som selvstendig utøvende grafisk designer. Det har jeg forsåvidt gjort gjennom hele studietiden, men det skal bli deilig å fokusere 100% på dette.

Dette innlegget var sikkert kjedelig, men for undertegnede så representerer det store skiftninger.

Blockwork orange

2009-04-01T09:26:00.002+02:00

Finnene Ville Kurru og Nalle Hukkataival har vært i Rocklands, inspirerende:

Blockwork Orange from Tommy Vänskä on Vimeo.

Sykkelruter

2009-03-19T12:06:00.003+01:00

De som kjenner meg vet at jeg digger mer (eller mindre) anvendbar teknologi. Under ser du en av treningsrundene mine plottet inn i en tjeneste som heter mapmyride. Glimrende bruk av google maps, og i tillegg kan man få opp høydeprofiler på rundene man sykler. Mjøndalsbakkene som mange synes er bratte er imidlertid ikke mer enn 8% på sitt bratteste, noe som jo kan indikere hva som er tilfelle når man i internasjonale sykkelritt kjører bakker som er over 20% (dog kun i skjeldne tilfeller). Forskjellen på 8 og 10-11% er imidlertid ganske stor, så dette setter noe av bakkekjøringen i de store etapperittene i perspektiv.

&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;a href="http://www.mapmyride.com/ride/norway/drammen/500123744795896613"&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;Mjøndalsbakkene&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;/a&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br/&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;a href="http://www.mapmyride.com/find-ride/norway/drammen"&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;Find more Bike Rides in Drammen, Norway&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;/a&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;

Endelig, kampen mot IE6 hardner, og det var på høy tid!

2009-02-19T20:51:00.005+01:00

Sakset fra uniweb:
Det pågår for tiden en kampanje for oppgradering av IE6 til nyere versjon. UniWeb slutter seg til dette.

Det er ingen hemmelighet blant webutviklere at IE6 (Internet Explorer - Versjon 6) sin manglende evne til å forholde seg til standarder i HTML og CSS genererer mye unødigvendig arbeid.

Utover dette er det svært viktig å benytte en høyst oppdatert nettleser i dagens internett i forhold til sikkerhetstrusler som fishing osv.

Internet Explorer og annen Microsoft programvare kan du oppdatere her.

Dersom du ikke er komfortabel med nyeste versjon av Internet Explorer kan vi anbefale andre nettlesere:

* Firefox (Veletablert og anerkjent nettleser, populær blant utviklere)
* Google Chrome (Tidlig fase med mindre feil, men svært rask)
* Opera (Norsk og god nettleser, kommer snart med grensesprengende javascript motor)

Les også artikkel hos digi.no

Jeg velger også å slutte meg til ovenstående for hva det enn måtte være verdt. Det er på høy tid at denne nettleseren blir fjernet fra jordens operativsystemer, slik at de som driver med en eller annen form for webutvikling kan bruke tiden sin på mer nyttige sysler enn å tilpasse nettsider til en mer enn 10 år gammel nettleser...

Inspirasjon - hva er det egentlig som er viktigst her i livet?

2009-02-18T08:35:00.005+01:00

På Scott Kelbys blog ble videoen under publisert i dag. Jeg synes den var så vanvittig bra og relevant også utenfor fotosfæren som den egentlig er laget for.

Tri-sports hjemmesider og noget attåt

2009-02-09T13:56:00.004+01:00

Hoi hur det går.

Forrige uke var temmelig travel, med balansering av mange prosjekter. På onsdag ferdigstilte jeg programmet for Papirbreddendagene 09, og fredag opprettet jeg de nye websidene til sportsbutikken Tri-sport (finpusset litt gjennom helgen også da, og mere skal til før de er helt ferdige). I tillegg koordinerte jeg en ny brosjyre for Rjukan videregående skoles satsing på idrettslinjen for Telemarkkjøring. At det var en travel uke hersker det liten tvil om, og nå skal det bli deilig å sette litt fokus på skolearbeidet for en stund. Samtidig så er travle dager viktig for fremtiden om jeg skal lykkes med å etablere meg som selvstendig, så det er vanskelig å si nei til ptensielle oppdragsgivere. velvel, dette innlegget var vel noe navnlebeskuende, men det var et flott påskudd for å vise til et par nylig gjennomførte arbeider da. Nettsidene til foretaket er også nesten ferdig. De kan du se HER.

Giro d`Italia 2009 - 10 etappe

2009-02-09T13:43:00.009+01:00

Etter fjordårets sykkelferie får etapper i kjente storritt en ny betydning. En av de råeste etappene som jeg har kjennskap til er den 10 etappen av Giro d'Italia. Her skal feltet over intet mindre enn fem fjellpass. Jeg har vært over to av dem pr sykkel, dog motsatt vei som jeg tror er litt lettere, men allikevel... Dette er en syk etappe.

Reserver tid foran tittekassa til denne etappen. Høydekurven ser ut som et sagblad, og når hver tann omtrent er tusen høydemeter så sier det litt for de som har sjekket ut hvordan det føles...

Her er et kart som viser de ulike fjellpassene (lånt fra sui pedali).

Skisporet.no

2009-01-24T13:24:00.004+01:00

Et bittelite innlegg som kan være av interesse for de som er glade i å gå på ski. www.skisporet.no byr på en glimrende tjeneste for å få vite om langrennsforhold. Google maps brukes, med et overlegg av skiløyper. Overlegget er fargekodet, og viser ved hjelp av disse fargene hvor lenge siden det er kjørt løypemaskin, noe som er en kjempefordel når det snør.

Året i bilder

2008-12-30T09:36:00.004+01:00

Boston.com sin året i bilder er ikke mindre enn fantastisk. Pass på å få med deg del 2 og 3 også. N-joy.

"The office"

2008-12-02T13:07:00.006+01:00

Slik ser kontoret ut.
I løpet av November har jeg ved siden av å forberede en eksamensinnlevering også flyttet hjemmefra, og fått mitt eget kontor. Kontoret er en del av "Kulturinkubatoren", og ligger i nabobygget til skolen jeg går på. Adressen er Grønland 60, som forøvrig er samme bygget som Union scene. Kontoret er plassert i fjerde etasje, tvers over gangen for "Brageteatret".

Hvorfor flytte hjemmefra?
Jeg har over en lengre periode løst diverse designoppdrag hjemmefra, og forskjellen på fritid og arbeid har etterhvert blitt noe sløret. Å flytte ut representerer en mulighet for meg til å ha jobben et sted, og privatlivet et annet. Jeg håper også at det å flytte ut i et miljø skal være positivt mht kreative prosesser, slik at man kan hente kreativt input fra miljøet man opererer i til daglig. Til de av dere som skulle ha interesse av å besøke meg så er dere hjertelig velkommen i vanlig kontortid på hverdager. Jeg kommer nok til å operere utenfor vanlig kontortid også, men da kan det være greit å ha kontaktet meg på forhånd. Kart og veibeskrivelse kommer også etterhvert, jeg skal liksom bare levere et par eksamener til, samt ferdigstille noen andre prosjekter. Listen over pågående prosjekter er for øyeblikket ganske lang, men etterhvert tror jeg det skal bli mulig å få på plass dette også.

Gaia

2008-11-18T12:10:00.002+01:00

Alex Honnold klatret "Gaia" nesten onsight (sett på video tidligere). Gaia er forøvrig en gritstone rute gjort betydelig kjent i filmen "Hard grit" som åpner med at Jean Minh Trinh Trieu tryner, og de aller fleste har svette håndflater etter den starten som muligens er det beste jeg har sett av klatredramaturgi på film. Her er forøvrig snutten med Mr Honnold:

Kunst og politikk

2008-11-03T15:54:00.003+01:00

I forbindelse med en skoleoppgave skrev jeg en liten tekst som omhandler Kunst og politikk. Jeg valgte å skrive ut fra følgende spørsmål:

Kan kunst påvirke politiske avgjørelser og holdninger i samfunnet?

Politisk kunst som fenomen er ikke noe nytt, men virker det, eller er dette bare en botsøvelse for å legitimere kunstnernes arbeid? Nasjonalmuseets utstilling «Fantastisk politikk», i avdelingen for samtidskunst aktualiserer denne problemstillingen.

Troverdighetsproblemet
Kan egentlig kunsten ha et politisk budskap og påvirke våre holdninger til samfunnet og politikken vi alle er en del av? Mange mener at kunstverdenen har et troverdighetsproblem som samfunnsrefser i vår del av verden. Årsakene til dette er mange, men det er nærliggende å gripe tak i kunsten som et produkt for de som har råd til den, altså de rike og ressurssterke. Et annet problem er at kunsten i mange tilfeller mottar støtte fra det offentlige, og har ikke da kunsten et troverdighetsproblem? Den beste måten å måle om kunsten oppnår sin politiske hensikt er jo å se på reaksjoner og følger forskjellige kunstuttrykk har på vårt samfunn.

Kjente politiske kunstverk
Et eksempel på dette kan være Kjartan Slettemarks Vietnam maleri «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør». Dette var et maleri som i sin tid skapte et stort engasjement, og som står som en milepæl i norsk kunsthistorie. Bildet skapte såpass kontrovers at det ble utsatt for et økseangrep da det sto utstilt utenfor stortinget i 1965. Bildet i seg selv er grusomt hvor det illustrerer et maltraktert barn inne i en munn vi kan forestille oss skriker (se ill). Bildet er relativt enkelt å tolke som et antikrigsbudskap, og kommuniserer krigens lidelser med voldsom effektivitet. I ettertid beskrives bildet som en av faktorene til en endret holdning til Vietnamkrigen i norsk opinion. Rent kunsthistorisk beskrives også bildet som en døråpner i forhold til hva som kan betraktes som kunst. Et annet eksempel er Pablo Picassos «Guernica» som beskriver nazitysklands bombing av byen Gernika. Som en representant for krigens grusomheter har dette bildet ved flere anledninger blitt trukket frem, tilsiktet eller ei. Bildet sto utstilt i Museum of moderen art under Vietnam krigen, hvor området ved bildet ble et tilholdssted for motstandere av krigføringen. En kopi av bildet henger i FN bygningen i New York, og det kraftige anti krigsbudskapet ble såpass sterkt at man under en pressekonferanse med Colin Powell og John Negroponte i 2003 så seg nødt til å dekke til maleriet. Under pressekonferansen ble det argumentert for å gå til krig mot Irak.

Den politiske kunstens utfordringer i dag
Klarer kunstnere å engasjere like kraftig i dag? Svaret er nok dessverre nei, men oppgaven dagens kunstnere har for å klare å provosere fram reaksjoner er nok vanskeligere enn tidligere. Dette kan sees i sammenheng med et relativt magert politisk og samfunnsmessig engasjement i befolkningen (vi må tilbake til 1945 for å finne tilvarende valgdeltakelse som ved stortingsvalget i 2005). En annen utfordring for dagens kunstnere er kampen om oppmerksomheten. Det visuelle støynivået er høyt, og dette gjør det vanskeligere å nå frem med komplekse og problematiske budskap. Samtidskunsten har muligheten til å inneha rollen som en viktig samfunnsrefser i en tid hvor samfunnsengasjementet befinner seg på et historisk lavmål. Det som er kunstnernes store utfordring er kanskje å bli tatt på alvor? Hvis kunstnerne kan klare å bli oppfattet som seriøse og samfunnsengasjerte med et sterkt og viktig budskap så ser fremtiden lys ut med tanke på kunstens evne til å påvirke.

Hva kan fremtiden by på?
Sprengkraften i «Guernica» og «Vietnam bildet» viste sin samtid at politisk kunst kan ha en påvrikningskraft. Dette kan vi lese ut i fra samtidens reaksjoner på kunstverkene, men også at de begge har blitt representanter og ikoner i kampen mot krig og urettferdighet. At «Guernica» ikke kunne henge fremme under den før nevnte pressekonferansen er den sterkeste bekreftelse på at politisk kunst kan ha innflytelse. Disse kunstverkene beviser at kunst kan fungere som politisk virkemiddel, men at dette stiller store krav til kunstnerne og kunstverkene. Kanskje vil kunsten i fremtiden være en av de viktigere meningsytrerne? Historien forteller oss at det er mulig, men at dagens kunstnere har en betydelig utfordring for å nå frem med sitt budskap.

En sykkelsesong er over

2008-11-02T17:54:00.006+01:00

Ja da har snøen lagt seg, og i dag fikk syklene våre litt pleie før de ble flyttet til loftet for lagring. Da kan det jo også være passende å se tilbake på sesongen slik den ble.

Det er rett i overkant av et år siden vi kjøpte veisyklene våre, og forrige vinter så meldte jeg meg på sykkelrittet Lillehammer-Oslo. Det gikk forsåvidt greit det, men det var liksom når sommeren kom for fullt og Paasche og Kaggestad satte i gang å kommentere Tour de France at de beste opplevelsene skulle komme. Turen til de franske alpene ble absolutt minneverdig. Dette har resultert i at vi går vinteren i møte med en knallsterk motivasjon for å gjøre neste sesong enda mer minnerik.

Apropos minner: I sykkelvesken til Marianne fant vi en gammel kvittering etter to Cola og to smørbrød på Col du Lautaret, som vi fortærte før vi satte utfor tilbake til Briancon. Da hadde jeg vært oppe på min første stigning kategorisert HC.

Velvel, summa summarum så stoppet computeren på 5581km, noe jeg absolutt synes er en akseptabel avstand. Til sammenligning er Oslo-Nordkapp 2104km, så det har blitt Norge opp, og ned igjen + renter i kjørelengde. Neste sesong er nye sykler på plass, og ambisjonene er selvfølgelig tilstede. Det blir iallefall en tur fra Lillehammer til Oslo, og om jeg ikke tar helt feil så blir det nok noen fjell også.

Flash trøbbel i Internet explorer 7

2008-10-14T13:56:00.002+02:00

Jeg må si at de store programvaregigantene klarer å skaffe oss forbrukere masser av problemer. Jeg har i den senere tiden hatt trøbbel med å spille av Flash innhold i IE7. I dag fant jeg imidlertid en løsning på dette problemet:

Last ned og lagre Flash Player standalone installer for Internet Explorer
Høyreklikk på installasjonsfilen, og kjør denne som administrator (lukk IE først).

Dette fikset iallefall problemet for meg, og håper det vil hjelpe deg som leser dette også. Takk til Laurent Duveau Som postet denne løsningen slik at jeg fant den.

Microsoft utfordrer

2008-09-26T09:39:00.003+02:00

Microsoft forsøker å utfordre en annen stor programvaregigant, nemlig Adobe. Adobe har for øyeblikket en soleklar dominans i markedet for designverktøy med programvare som Flash, Photoshop, Illustrator og Indesign. Adobe har lenge skjønt at studenter er lønnsomt å satse på, og har derfor tilbudt egne studentlisenser på sin programvare til sterkt reduserte priser. For å komme på banen med sine versjoner av designprogramvare går nå Microsoft enda lengre, de kommer nemlig til å gi den bort. Om dette er en vellykket strategi gjenstår å se, men samtidig som Microsoft går til dette grepet lanserer Adobe sin nye CS4 programvarepakke. Hva fremtiden vil bringe er det alltid vanskelig å si noe om, men at Microsoft har en utfordring hersker det liten tvil om. Uansett så kan det se ut som om studentene er de som i første rekke vil nyte godt av denne konkurransen, og det er jo ikke en dårlig ting.

Forøvrig så er Microsoft svært aggressive i forhold til å få brukere til å innstallere "Silverlight", som er deres svar på Adobes Flash teknologi (se skjermdump under)

Lek med tall

2008-09-22T15:12:00.005+02:00

Dagens lille link representerer en lek med tall, og Photoshop som aspirerer til ettertanke...

Klikk HER for å ta en titt.

Metallica

2008-09-12T12:41:00.005+02:00

Metallica, Death magnetic.
Oi, ser man det! I dag slapp Metallica sitt nyeste album "Death magnetic". Etter min mening har de gutta blitt temmelig gamle, og det har etter min mening de siste albumene deres også bært preg av. Derfor var det ikke særlig nyskjerrighet fra min side knyttet til denne utgivelsen. Et unntak var den ikke helt ubetydelige detaljen at de denne gangen skulle benytte seg av selveste Rick Rubin som produsent.

Vel, jeg har ikke lovt å spise hatten min, men her må jeg krype til korset: Disse gutta kan fortsatt sparke rompe, eller KICK ASS på godt nynorsk. Gåtta banen å dette drar i gang. Hetfield & co tar ikke en eneste fange, her er det trøkk fra start til mål. Man kan bare spekulere på hva som er årsaken til denne forvandlingen fra å ha vært et halvdøllt "has been" metal band til å komme tilbake for å kreve tilbake metalltronen sin igjen. Jeg mistenker at den godeste Hr. Rubin har hatt sitt å si, men gutta sjøl må vel også ha sett hvor de var kommet. Dette er et skritt tilbake til det de gjør aller best, nemlig å være aggresive og fandeivoldske. Denne gangen med et noe mer raffinert utrykk (alder + Rubin?). Uansett en skikkelig gladdag for de som savnet det gode gamle trøkket.

Vive Metallica

...Og ja, Metallica kan friskmeldes.

Høydeskrekk? El camino del rey

2008-09-04T20:51:00.002+02:00

Debatter og kommentarer på internett

2008-09-04T07:11:00.004+02:00

Stadig aktuelt
Nok en gang er debattnivået på internett aktuelt. Denne gangen aktualisert av Strømsgodsets Mattias Andersson, som demonstrerte hva han synes om dette ved å nekte å juble for scoringer, samt nekte å gi intervju etter fotballagets seneste kamp. Han avklarte sin oppførsel ved å sende et brev til lokallavisen. Bakgrunnen for hans oppførsel viser seg å bunne ut i at han føler at lokale medias nettsider (dt.no) har lagt opp til hetsing og uthenging av spillere, og at ikke bare han blir rammet, men at dette også rammer familie og venner. Han tar til orde for at de som har ukvemsord på hjertet heller skal løse billett på Strømsgodsets kamper, og formidle disse ukvemsordene på denne arenaen.

Et poeng
I mine øyne skyter Mattias Andersson litt over mål i sitt åpne brev, men han har også noen svært gode poeng. Jeg har lenge stilt meg kritisk til at ulike medier tillater anonym drittslenging (Bloginnlegg pøbler på nettet og Utfordringer på internett). For det første så mener jeg at de profesjonelle mediene som springer ut fra våre mediehus (VG, Dagbladet, Drammens tidende etc) er i ferd med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det hersker liten tvil om at anonym kommentering forflater nivået på debatten, og personangrep og drittslenging blir nærmest regelen snarere enn unntaket. Etter min mening så betyr dette at på sikt vil disse mediene i liten grad skille seg fra øvrige nettmedier, og man står i fare for å tape kampen mot mer spesialiserte nettaviser etc. Pr i dag er det redaksjonelle innholdet det som gjør at man besøker nettstedene til avisene, men når konkurrerende spesialiserte nettaviser kommer på banen med like høy kvalitet og aktualitet så er det fint lite som skiller de etablerte mediene fra de nye nettbaserte mediene. Derfor bør de etablerte mediene gjøre grep som bidrar til å høyne nivået på debatten. Dette vil også gjøre det mer aktuelt for mennesker som pr i dag holder seg langt unna slike debattfora hvor nivået er å kalle motdebattanter for drittsekk og det som verre er. Etter min mening skriker denne arenaen etter et høyere nivå, og dette kan man kun oppnå ved å kreve registrering og identifikasjon. Konsekvensen av dette vil selvsagt føre til at det blir færre innlegg, og færre klikk, men pr i dag er verdien av kommentarfeltene av mer underholdningsmessig karakter.

Hvorfor?
Hvorfor gjør ikke avisene disse grepene? Vel, forklaringen heller mot en slags fri meningsutveksling, ytringsfrihet osv, men herregud, det finnes et uttall av mulgheter på nettet i dag til å ytre seg anonymt i krasse ordelag, det være seg blogger eller nettmedier med en mindre seriøs profil. Nå kan det argumenteres med at anonymitet vil være positivt for å få belyst en sak fra et perspektiv hvor senderen av budskapet ikke ønsker å få offentlighetens lys på seg. Dette er vel og bra, men ved bruk av et alias ved brukerregistrering vil dette by på få problemer. Den eneste man behøver å identifisere seg overfor er avisen/nettstedet, og disse har jo lang tradisjon for kildevern. Den egentlige grunnen til at avisene tillater denne forflatningen er den før nevnte underholdningsverdien. Kommentarfeltet til dt.no bærer til tider preg av at den som skriker høyest får mest oppmerksomhet. Men dette har en bieffekt som avisene lengter etter, nemlig klikket. Jo mer du klikker på dt.no`s sider jo flere klikk blir generert. Dermed blir du også eksponert for reklame i bannerform. Jo flere eksponeringer, jo penere tall kan avisen levere til sine annonsører. Dette er selvsagt kjærkomment for en bransje hvor alle piler peker nedover. Opplagene til avisene blir mindre og mindre, og avisenes nettsteder klarer ikke på samme måte å levere tall som kan hamle opp med tidligere års inntjening. Sett i lys av dette så kan jeg forstå hvorfor mediene lar denne "underholdningen" fortsette.

Langtidseffekten
Hmmm, hvorfor skal mediene slutte å la rabulister få lov til å skrike høyt i kommentarfeltene på avisens nettsider? Etter min mening er langstidseffekten av dette sammenlignbar med en devaluering, eller på godt norsk å tisse på seg en kald vinterdag. Først så blir det varmt, men den langsiktige effekten blir kanskje ikke helt ønskelig. Derfor vil jeg med dette blogginnlegget oppfordre alle våre mediehus som til en viss grad kan kalles seriøse om å innføre brukerregistrering. På denne måten kan folk få ytre seg nogenlunde fritt, men de er nødt til å gi identifikasjon til mediet de ytrer seg i. Noen vil da som undertegnede skrive under med fullt navn, mens andre igjen vil benytte seg av alias. Om det kommer injurierende påstander, uthengig etc så har nettstedene muligheten til å reagere. Langtidseffekten av dette grepet vil føre til at det blir færre klikk, færre innlegg, et høyere saklighetsnivå i debatten og man vil gjøre det mer fristende for mennesker med gode argumenter, men med et lavere støynivå å komme til orde. En annen langtidseffekt vil også være at mediehusene vil fremstå med en høyere grad av seriøsitet. Denne høyere seriøsiteten vil forhåpentligvis igjen lede til flere trofaste lesere, og en mer meningsfull ytringsutveksling. Så dette leder meg til mitt spørsmål: Hvem tør å ta dette grepet? Etter min mening vil dette i det lange løp være et lønnsomt grep.

Mikrolån

2008-08-30T11:00:00.006+02:00

Gode ideer
Jeg elsker gode ideer, og det finnes mange gode ideer. En av de bedre ideene jeg har blitt eksponert for i den senere tid er KIVA. Her snakker vi om en svært positiv form for kapitalisme, hvor DU kan gi mikrolån til KONKRETE prosjekter og enkeltpersoner i fattigere deler av verden. Det som etter min mening er genialt med denne ideen er først og fremst at man kan se virkningen av det prosjektet man støtter. Når man støtter en humanitær hjelpeorganisasjon så sitter man igjen med en følelse av at man har bidratt, uten at men helt vet til hva. Ikke det at det er noe stort problem, men når man kan se konkrete resultater av sine bidrag så vil man føle et større engasjement enn om man bare putter på penger til en større organisasjon. Nå mener jeg ikke at man skal kutte ut støtte til større humanitære organisasjoner, men at man kanskje kan øke eget engasjement for problemstillingen ved å føge slike små prosjekter bli finansiert og gjennomført.

Derfor kommer denne oppfordringen: Besøk: http://www.kiva.org/ og se om du finner et prosjekt du vil være med på å støtte.

Takk til foreleserne Arnt Farbu og Hans Richard Thjømøe som gjorde meg oppmerksom på KIVA.

Sponsing og TDF

2008-08-10T10:44:00.012+02:00

Etter å ha sett den berømte Alpe d`huez etappen i TDF, samt vært vitne til sponsorsatsningen rundt dette ikke ubetydelige arrangementet så har jeg reflektert litt rundt satsning og virkning.

Karavanen
I TDF kommer det en sponsorkaravane kjørende ca en time før feltet med sykkelrytterne. Denne karavanen promoterer ulike merkevarer, og deler ut ulike "freebies". Utsikten til å få noe gratis gjør jo også noe med folk, og innsatsen for å grabbe til seg disse goodiesene som blir kastet ut fra bilene til publikum er det lite å utsette på. Det deles ut over 11 millioner freebies i løpet av TDF.

Virkning av satsningen?
Det jeg imidlertid stilte meg som spørsmål, og reflekterte på i etterkant er virkningen av denne satsningen. Vår "fangst" besto av en lett blanding med ulike ting som: t-skjorter, reflekser, "klappehender", dingser til å feste på mobiltelefonen, ballonger etc. Variasjonen i kvaliteten på de ulike dingsene var imidlertid stor, og dette dannet for meg et grunnlag for følgende spørsmål: Har den ulike kvaliteten noe å si på hvor stor effekt promosjonen har? Dette er en teori godt støttet av grunnleggende markedsføringsteori om at denne kvalitetsforskjellen har noe å si for oppfattelsen av de ulike merkevarene. I dette lite vitenskapelige men etter min mening interressante eksperimentet benyttet jeg meg av min kone, som har et "teflonaktig" forhold til merkevarer. Dvs at hun sjelden husker en merkevare. Derfor spekulerte jeg på dette i ca en ukes tid etter at vi hadde sett på den aktuelle etappen, og var blitt utsatt for promosjonen. Så spurte jeg henne hvilke merkevarer som vi hadde fått "goodies" fra? Svaret kom etterhvert noe nølende, og den som hadde satt det største inntrykket var Haribo (sukkertøy). Denne kunne nytes umiddelbart, og dette var antagelig favoritten. Neste merkevare som ble nevnt var Vittel, noe som garantert hadde en sammenheng med varmen den dagen. Fakta er at vi ikke fikk en av vannflaskene som ble delt ut, men ønsket om denne hadde faktisk en effekt. Vi fikk også en t-skjorte fra dagligvarekjeden Champion, og denne ble benyttet da varmen hadde fått oss til å bytte til denne. Det som imidlertid er påfallende er at de gjenstandene som hadde mindre/lavere kvalitet ikke hadde festet seg i bevisstheten hennes.

For meg var situasjonen annerledes, da jeg for det første har en viss interesse for markedføring på både et proffesjonelt og personlig plan. I tillegg er sykkelinteressen min i vesentlig grad større enn min kones, og derfor er kjennskapen og interessegraden min større. Jeg fikk imidlertid den varmeste følelesen for Caisse D`Epargne, som jeg fikk en sykkeltrøye av. Dette var også den gjeveste av alle "Goodies" (etter min mening, og av innsatsen på øvrige tilskuere å dømme). En annen av gjenstandene var Skodas solhatt som var spesielt laget for dagen, med dagens dato, og start og målby påtrykket. Det ga denne hatten en større mening utover gjenstandens egenverdi, da den knyttet en konkret gjenstand til denne dagens opplevelse.

Min konklusjon
I høyst uvitenskapelig, men allikevel etter min mening interessant konklusjon oppsummerer jeg følgende: Kvalitet på giveaway, og nærhet til interessesfære er de viktigste egenskapene ved promosjonen om det er ønskelig at denne skal ha en virkning. Jeg aner ikke honoraret som investeres for å få en plass i den aktuelle karavanen, men at beløpet ikke er ubetydelig aner meg. Når man da først har lagt et slik beløp på bordet så er det etter min mening enda viktigere at promosjonen har en effekt, og at det å gi bort giveaways som har en lav verdi for mottakeren ikke vil ha den ønskede effekten. Derfor er min konklusjon at om man skal sponse på denne måten, så må man gjennomføre denne hele veien med høy kvalitet. Om man ikke gjør dette vil man ha en lavere sannsynlighet for å lykkes i sin promosjon av merkevaren.

TDF dekorasjon i byen Embrun.

En ferie er over

2008-08-10T08:48:00.032+02:00

A change of plans...

Opphavsmannen i en av de siste svingene før toppen på Col du Galibier.

Årets ferie var planlagt gjennomført i moderlandet. Planen var å reise rundt på vestlandet for å klatre og sykle. Disse planene ble endret helt på tampen, og tv2`s sendinger fra Tour de France var nok avgjørende for denne endringen. Jeg fikk det nemlig for meg at jeg måtte finne ut hva disse fjellene de sykler i TDF er. Hvor hardt er det egentlig?

Ecrins, alpene er rett og slett nydelige!

Frankofile?

Marianne og jeg har besøkt Frankrike 9 ganger inkludert årets visitt. På tross av alle disse besøkene er det imidlertid svært skuffende språkkunnskaper vi kan skilte med, men hva gjør vel det når vi jo klarer oss helt fint? De øvrige visittene har hatt klatring som hovedhensikt, så nytt i år var syklingen som jeg har fått ganske dilla på. Som nevnt var prosjektet at jeg ønsket å undersøke hvor tungt det egentlig er å sykle disse fjellene som er kategorisert "utenfor kategori" eller HC. I TDF er stigningene nemlig kategorisert fra 4 (lettest) via 3,2og 1 til HC (Hardest). En HC er egentlig ikke en stigning, men mer et fjell.

Destinasjonen

Briancon har vi besøkt ved to tidligere anledninger. Klatringen i området er svært variert, og området er en del av de franske alpene. TDF har lange tradisjoner for å passere gjennom området, og en del legendariske TDF-fjell ligger og omkranser området. Klatringen er som sagt svært variert, og man finner både bra buldring her (Ailefrode), alpin klatring (fjell på opptil 4000 meters høyde, med breer og fantastisk landskap samt et godt utvalg av klippeklatring med tradisjonell kalksteinsklatring, samt konglomerat, granitt, kvartsitt og gabbro som fjelltyper. At området er mindre kjent enn feks Chamonix er også en stor fordel, da man slipper de vanvittige mengdene med besøkende som etter min mening ødelegger det området.

Stigningene

Først på menyen var Col du Galibier , en klassiker som ble kjørt i årets TDF som en del av Alpe d`huez etappen. Vi startet fra et sted rett utenfor Briancon på ca 1300moh. Derfra går ferden oppover et dalføre med tiltagende men jevn stigning opp til Col du Lautaret på 2058moh. Her tok Marianne en pust i bakken imens jeg fortsatte 8km opp den brattere stigningen opp til Col du Galibier som ligger på 2642moh.

Utsikten til en bakke, 8km fra Col du Lautaret til Col du Galibier. 600m høydeforskjell.

Stigningsprofil for Col Du Galibier, sakset fra climbbybike.com.

Neste fjell på tapetet var Col Agnel som også ble kjørt under årets TDF. Dette skal være et greiere fjell, men her måtte jeg gi tapt ca. 300 høydemeter under toppen. Om dette skyldtes dårlig restitusjon eller væskemangel (sterk mistanke) vites ikke, men det skjerpet meg ytterligere, og derfor falt det seg naturlig å sette en råere tur på menyen. Valget falt på en rundtur fra vår base i Freissinieres via Col de lIzoard tilbake via Guillesstre og hjem igjen. Dette ga en tur på ca 10 mil, med stigniger på over 1700 meter. Stigningene kommer i porsjoner, hvor første stigning er en tredjekategori på 200 høydemeter, dernest kom en noe råere stigning opp fra Briancon. Etter denne fikk jeg forsyninger fra min kjære (hun valgte å ikke kjøre denne turen, men tok seg isteden en tur opp på et 2700 meter høyt fjell fra toppen av Col D`Izoard). Etter forsyningene startet hovedretten som besto av noen ubønnhørlig bratte stigninger opp til 2361moh. På toppen ligger det et museum for Tour De France, så at dette fjellpasset har en spesiell plass i historien til TDF var tydelig. Stigningen var iallefall det råeste jeg kjørte i ferien, og jeg var svært glad for to nye flasker med væske og en energisjokolade som lå og ventet på meg på toppen. Etter dette kommer jo de sedvanlige utforkjøringene, og her er det mulig både å sette noen solide fartsrekorder og å skaffe seg noen solide velt om man feilberegner. Jeg valgte vel å kjøre litt safe, men 80kmt på tråsykkel er jo allikevel bra for å få litt fart på adrenalinet. Som dessert på denne runden så tok jeg de ca 300 høydemeterne opp til dalen hvor vi holdt til under hele ferien, og rundet med det av en av de hardeste sykkeldagene mine ever. Jeg fikk også kjørt stigningen opp til Col de Vars som hadde en litt annerledes karakterestikk. Opp fra byen Guillesstre så kliner det til med ca 900 høydemeter i en jafs. Det er en lang bakke! Dagen jeg kjørte denne stigningen var det 33 grader, og jeg hadde kun 3 liter væske, men det holdt med streng porsjonering. Siden det var siste stigningen jeg kjørte så hadde jeg kanskje også vent meg til varmen og forholdene slik at det gikk bra. I tillegg til disse store turene så kjørte vi også noen snillere turer, som hadde 5-600 høydemeter på menyen. Summa summarum så kan jeg nå i noe større grad forstå hva det dreier seg om når de store kanonene kjører alpeetapper i TDF.

De siste svingene opp til toppen på Col. d`Izoard.

Stigningsprofil for Col d`Izoard fra climbbybike.com

Stigningsprofil for Col de Vars

TDF

Og det bringer oss tilbake til Tour de France. Det gikk av stabelen imens vi var i området, og selv om vi var mest opptatt av egen sykling så hadde jeg en prima oppdateringstjeneste fra min bror Fredrik, med daglige nyhetsbulletiner fra TDF via SMS. På forhånd så hadde vi blinket oss ut Alpe d`Huez etappen som vi ønsket å se. Det skulle jo vise seg å være et klokt valg, da det var på nettopp denne etappen at CSC og Sastre avgjorde hele greia. Etappen startet i Embrum, og gikk via før nevnte Galibier, via Croix de Fer og avsluttet med den legendariske Alpe d`huez stigningen. Dette siste fjellet består av 21 hårnalssvinger, med en total høydeforskjell fra inngang til målgang på drøye 1100 meter, hvor starten er den bratteste og hardeste.

Fra Alpe D`Huez: Øverst: Sastre avgjør TDF med et voldsomt rykk, og kommer i ensomhet opp dagens tredje fjell. Midten: Arvesen og Cancellara har gjort dagens jobb, og kommer oppover i et mer bedagelig tempo. Nederst: Schleck brødrene som også var med på å sette farge på rittet, her i ungdoms og ledertrøyen. Nederst utsikten fra svingen vi sto i ned til starten av stigningen.

Hove: Sol sommer og festival!

2008-06-30T07:07:00.006+02:00

I disse sommertider så går det en rekke festivaler av stabelen, og denne gangen satte vi kursen mot HOVE festivalen ved Tromøya utenfor Arendal. Vi hadde ikke festivalpass, bare billetter til tirsdagen, fordi vi hadde planlagt å se M.I.A, som selvsagt avlyste. Det var i grunnen ganske kjipt, men ingenting vi fikk gjort noe med. Uansett var det endel andre band som skulle spille som vi synes var interessante. Døtrene mine gledet seg massivt til å se The Ting Tings, men jeg gledet meg mest til Wombats.

Vi koste oss i deilig sørlandsvær, og følte oss ganske så priviligerte, også med tanke på uværet som herjet HOVE i fjor. Vi synes også det er fantastisk at det finnes en festival som HOVE, som byr på et bredt utvalg av artister, og derfor muligheten for å oppdage "nye" band vi ikke har hørt om før. Det er nemlig få ting som slår det å cruise rundt på et festivalområde å høre litt her og der. "Dengue fever" var et for meg ukjent band som overrasket svært så positivt i så måte.

Høydepunktet på kvelden ble imidlertid The Wombats som leverte en solid konsert godt hjulpet av et overentusiastisk publikum. Den konserten kan man trygt si at "tok av", og teltet hvor konserten ble arrangert fikk svært hard medfart, noe som skulle få følger for programmet senere på kvelden. Det ble som nevnt en kanonkonsert, og jeg er svært glad for at jentene mine fikk oppleve en så flott konsertopplevelse. Wombats live er forøvrig et svært fornøyelig fenomen da kombinasjonen lettbent britpop, sen spilletid og ungt publikum i et litt for lite telt fungerte eksplosivt.

"Spinal tap" tenkte jeg da lydmannen slapp ut så mye røyk at hverken vi så Ting Tings, eller de så publikum. Så heavy var røykleggingen at bandet måtte stoppe og spille... Og lysmannen følte seg neppe som den lureste i lokalet akkurat da... Etter en låt til så måtte bandet gå av scenen fordi gulvet var blitt ødelagt (etter Wombats konserten), og PA riggen truet med å falle ned over publikum. At bandet hadde grusom lyd i tillegg til ovennevnte problemer førte vel til at denne konserten går over i rekken av konserter som burde glemmes så fort som mulig. Veldig synd på døtrene mine som hadde sett frem til denne konserten, men lite kunne vi gjøre med det. Uansett så fikk de iallefall med seg den ufattelig gode Wombats konserten, og det tror jeg de er svært fornøyd med.

Dette var mitt første besøk på HOVE festivalen, men neppe det siste. Det er en herlig følelse å suge i seg stemningen på en sånn festival, og den representerer på mange måter sommer for meg. Vi får håpe at HOVE klarer å unngå samme skjebne som Quarten. Nå er det ikke mye som tyder på det da de har hatt suksess med billettsalget, samt at de er tatt i mot med åpne armer i Arendal, noe som neppe kan sies å være tilfellet i Kristiansand, hvor festvalen har måttet kjempe i motbør mot kristenkonservative krefter i årevis. Jeg skjønner godt at "Toffen" valgte å forlate skuta, og skjebnen til Quarten er jo i dag i beste fall uviss. Mitt tips er at for mye skade har skjedd, men intet ville glede meg mer om jeg tok feil.

Lillehammer Oslo

2008-06-22T09:13:00.003+02:00

I går var tiden kommet til sommerens store mål, nemlig sykkelrittet Lillehammer Oslo. Det var mitt aller første sykkelritt, og natrulig nok var jeg ganske spent på hvordan dette ville bli. I oppladningen har jeg stort sett trent alene, og det kan ikke sammenlignes med å ligge i et felt. Dette var det største spenningsmomentet for mitt vedkommende, og helt sikkert også avgjørende for resulatet mitt. Jeg er nemlig litt skuffet. Jeg vet nå at jeg til neste år MÅ ha trent sammen med andre for å kunne klare å henge med på en fornuftig måte. Det å være single rytter er ikke noen lett sak da du må forsøke å henge på bakerst på de forskjellige lagene. Bakerst er det nemlig veldig rykkete tempo, og derfor veldig slitsomt å ligge. Jeg startet også muligens litt vel friskt, da jeg etter ca halvgått løp hadde snittfart på 36. I mål havnet jeg på rundt 30kmt. Det kan kanskje høres ut som en sprekk, men kommer snarere av at jeg stort sett lå alene i siste halvdel av rittet. Det betyr at man ikke får noen som helst hjelp av andre ryttere. Når det er sagt så har jeg også fått noen svar på hvilke egenskaper jeg er god på, og hvilke egenskaper jeg må trene på. Min sterkeste side som syklist er nok å ligge tett oppunder terskel og pushe på "falske flater", eller en typisk tempo egenskap. Jeg må basert på erfaringene etter rittet trene på fartsøkninger/rykk i stor hastighet, for det var nemlig en av de fysiske begrensingene mine under rittet, egenskapen til å rykke for å komme opp i halen på et passerende lag. Jeg opplevde flere ganger at jeg bare nesten klarte å komme opp til halen på det passerende laget, og derfor oppnådde fint lite annet enn å bruke masse krefter. Når jeg har hatt denne kristiske gjennomgangen så er jeg generelt fornøyd med legemets fysiske evner, og tar sikte på å forbedre tiden til neste år.

Sykkel igjen (eller 130 mil siden forrige gang jeg blogget om dette)

2008-06-12T09:21:00.005+02:00

Oisann hvor tiden flyr. Vel det har blitt litt tid på sykkelsetet, og nå nærmer Lillehammer-Oslo seg med stormskritt. Sykkelcomputeren forteller meg at jeg har fått lagt et greit grunnlag (230mil pr dd), og jeg har testet noen lange distanser for å se hvor godt jeg holder over tid. Svarene jeg har fått har utelukkende vært positive, så jeg har muligens noe optimistisk endret startpulje til den raskeste (express) som tar sikte på å komme til Oslo fra Lillehammer på under 6 timer. Det sikrer meg et tidligere starttidspunkt, og forhåpentligvis finner jeg noen som ønsker å kjøre i samme hastighet som meg som jeg kan samarbeide med. Neste lørdag får jeg svaret, og etter å ha kjørt siste langtur i helgen gjenstår det bare lette økter før starten.

HIV i Afrika

2008-06-04T07:48:00.007+02:00

Jeg har akkurat sett videoen i linken nederst, og følte et behov for å dele den med så mange som mulig. I Afrika pågår det, og har pågått i mange år en epedemi kalt HIV. Filmen under tar for seg menneskene, og forteller historien til de enkelte og hvilke implikasjoner sykdommen har for dem. Sett av 12 minutter, og se hele filmen, for å sette vår urettferdige verden i perspektiv.
Filmen kan du se HER. Filmen er publisert av selskapet Mediastorm.

Foto, noch ein mal

2008-06-02T14:25:00.003+02:00

Da har jeg i løpet av kort tid rukket å få mine fotografier publisert to steder. Denne gangen har jeg tre fotografier med i den nye klatreguiden for Lofoten. Jeg fikk boken tilsendt i dag, og jeg synes boken har blitt en meget lekker trykksak, med mange flotte bilder i. Nå byr jo Lofoten på mange flotte motiver, så det er etter min mening en riktig prioritering fra forlaget sin side å bruke mye plass på å formidle den vakre naturen der oppe. Jeg lurer imidlertid på om visitnorway forstår hva en slik guidebok kan gjøre for turistnæringen forskjellige steder i Norge. Jeg står selv bak flere slike klatreguider, og den effekten en slik guidebok utgivelse har for turismen i området er ikke ubetydelig. Noe for dem å tenke på?

Omdømmeprosjektet

2008-05-26T07:36:00.007+02:00

I dag (26 mai) lanserer Omdømmeprosjektet for Drammen en ny kampanje. Kampanjen heter Syv fotografer en by, og jeg har vært så heldig å få lov til å være med å bidra til denne kampanjen. Jeg er født og oppvokst i Drammen, og har vært med på å bo i Drammen fra den perioden hvor det ikke har vært ubetinget attraktivt, og frem til i dag hvor jeg er svært stolt av å være drammenser.

Kampanjen inkluderer et bilag i dagens VG, med fotografier fra byen. I tillegg skal det arrangeres utstilling av bildene, og avstemming av årets bilde i Drammen. Du kan ta en titt på bildene i bilaget HER.

I perioden 28/5 - 11/6 foregår det en avstemming om årets bilde fra Drammen. Du kan gå inn på avstemmingen HER.

100 mil

2008-05-03T08:42:00.004+02:00

Jeg har i et tidligere innlegg nevnt at jeg har satt meg noen sportslige mål denne sommeren, nemlig å sykle sykkelrittet Lillehammer - Oslo. På tross av at været har vært av en noe varierende art har jeg likevel klart å komme godt i gang med treningen, og i går rundet jeg 100 mil på sykkelsetet denne sesongen. Rittet går av stabelen 21 juni, og jeg er derfor godt i rute til å finne en akseptabel form for å kunne fullføre med en grei tid. I perioden frem til 22 mai har jeg to eksamener som skal leveres, men disse er av en slik art at jeg kan styre tiden relativt fritt, og bruke treningen på en slik måte at jeg får hvilt mentalt imens jeg trener. Jeg har også satt meg opp noen konkrete mål, som selvsagt er avhengig av at det er ok forhold på den aktuelle rittdagen. Under forutsetning av dette har jeg som målsettning å komme meg til Oslo fra Lillehammer på rundt 6 timer. Dette vil si at jeg må holde en gjennomsnittshastighet på 30kmt. Vi får se hvordan det går, men om jeg finner en gruppe å sykle sammen med som passer for meg og min hastighet så kan det se ut som om dette skal kunne gå. Jeg kommer nok til å skrive om rittet etter at det er fullført.

Styreverv

2008-05-03T08:32:00.005+02:00

Som nevnt i et tidligere innlegg så stilte jeg til valg som studentrepresentant ved styret i Høgskolen i Buskerud. Nå viser det seg at jeg har blitt valgt inn i styret, og dette er et verv jeg ser på med spenning og forventning. Høgskolen er inne i spennende tider, hvor de blandt annet jobber hardt for å få status som universitet. Jeg har blitt valgt inn for en periode på et år, og dette faller da sammen med mitt siste år på studiet Visuell kommunikasjon ved samme skole (se også mine skolesider). Dette året skal i stor grad nyttes til fordypning, og derfor blir det enklere for meg å styre tiden litt selv. Det blir altså en spennende tid fremover.

Foto

2008-05-03T08:12:00.009+02:00

Fotografering er noe jeg har syslet med i lang tid, og hatt det mye gøy med. I det siste så har jeg imidlertid opplevd at fotograferingen min har fått større oppmerksomhet, noe jeg synes er kjempemoro. Nå i mai får jeg publisert noen av mine bilder på to ulike steder. I forbindelse med utgivelsen av en ny klatreguide til Lofoten har jeg fått forespørsel og godkjent bruk av to fotografier. Denne klatreguiden gis ut av Rockfax, verdens ledende forlag for klatreguider. Jeg er ikke ukjent med Rockfax, da jeg tidligere har gitt ut en guide til isklatringen på Rjukan på det forlaget. Det andre prosjektet dreier seg om bidrag til omdømmeprosjektet i Drammen. I løpet av mai vil det bli lansert et prosjekt som får full distribusjon over hele landet. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å være med på dette prosjektet, og som en ekte Drammensgutt er jeg også litt stolt da. For omdømmeprosjektet er nemlig noe jeg har stor tro på, da Drammen har hatt en fantastisk utvikling de senere årene, og har tatt skrittet fra å være en by med mye nedlagt industri og generelt bedrøvelig ytre er den i dag blitt noe jeg er veldig stolt av. Bildet er av skolen jeg går på, tatt på nattestid. Du kan se flere bilder på Bordevik.no.

NIN Discipline

2008-04-27T20:33:00.003+02:00

Vår alles kjære Trent Reznor rører på seg igjen. Denne gangen har han sluppet en ny single som heter "Discipline", med en kul video.

Sangen kan du forøvrig fritt laste ned fra Nine inch nails offisielle nettsted HER.

Avfall

2008-04-10T10:19:00.004+02:00

I forbindelse med et gruppearbeid på skolen har vi valgt å ta utgangspunkt i et tidligere blogginnlegg herfra. I desember skrev jeg nemlig en artikkel om et etter min mening forsømt punkt innen miljødebatten, nemlig produkters holdbarhet. De forskjellige bransjers politikk på dette området kan neppe kalles bærekraftig, men denne skoleoppgaven har fått meg til å drive litt research i forhold til temaet for å kunne frembringe noe tallmateriale. I den annledning så vil jeg berømme sidene til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn for å ha en god organisering, og lett tilgang til et massivt materiale. Veldig nyttig for meg nå i skolesammenheng, men dette materialet vil jeg også tippe er av stor interesse for alle som er sånn nogenlunde interessert i f eks. miljø.

Mine funn
Vi kaster stadig mer, og økningen er størst hos husholdningene. Dette håper og tror jeg skyldes det faktum at produsentenes strategi med å bevisst lage produkter med kortere levetid for å øke konsumet. Produsentenes motivasjon for å gjøre dette er selvsagt økt profitt, men også etter min mening et resultat av hard konkurranse. Dette fører i alle fall til en etter min mening skummel utvikling. I 2007 ble det samlet inn hele 31,5 kilo elektrisk og eletronisk avfall pr innbygger i Norge. Det er virkelig et tall som gir grunn til ettertanke.

Hvorfor?
I vår skoleoppgave tar vi til orde for en miljømerking av elektronikkprodukter som skal ha en lengre levetid. Dette vil bety en bedre utnyttelse av naturessursser, mindre energiforbruk i forbindelse med tilvirking, og lavere energiforbruk relatert til avfallshåndtering. I samme oppgave tar vi også til orde for at produsentene skal kunne forlange en høyere margin for dette, for hvis ikke produsentene er motivert så vil dette aldri kunne bli en realitet. Derfor må de også kunne se muligheter i dette tiltaket.

Hvordan?
Hvorfor skal forbrukerne benytte seg av dette tiltaket, og kjøpe miljømerkede produkter fremfor andre? Etter vår skolegruppes mening så tror vi at holdningen hos folk flest (Her faller FRP, og dets velgere utenfor, da de har et annet syn på klimaproblemene, støttet bla av den kjente professoren i sveising Fred Goldberg) er at: Vi er klar over klimaproblematikken, vi er klar for å ta neste skritt: Hva kan JEG gjøre med dette? Vi tror at i den delen av verden vi bor i er merkevarens betydning høy, og derfor vil vi ta til orde for å bygge opp en image rundt denne miljømerkingen som gjør det "in" å ha miljømerking på produktene man benytter, akkurat sånn som at det i dag ikke er særlig kult å røyke f eks.

Vi skal nå gjennomføre denne skoleoppgaven, og resultatet kommer nok til å dukke opp på disse sidene etterhvert.

Bordevik for president

2008-03-31T21:07:00.005+02:00

...Eller fullt så ille er det vel ikke, men fakta er at undertegnede på oppfordring har bestemt seg for å stille som kandidat til å representere studentene i styret til Høgskolen i Buskerud. Det sitter to studentrepresentanter i dette styret. Siden jeg jo holder på med mitt fjerde semester i visuell kommunikasjon ved det samme studiestedet så er det ikke mer enn rett og rimelig å lage en liten kampanje i forbindelse med valget. Dette tar vi som en liten øvelse, og sammen med medelev og kollega Halvor W. Sanden og Lars Patrick Nilsen.

Sidene slik de ser ut.
Om du skulle ønske å ta en nærmere titt kan du se HER. OBS: En død link, kommer til live snart.

Muse med live album

2008-03-13T08:13:00.004+01:00

Etter fjordårets sterke kosertopplevelse er det med temmelig stor forventning jeg gleder meg til bandets livealbum slippes 17 mars. Imens kan man jo kose seg med noen videoer:

Knights of cydonia

Feeling good

Time is running out

Om integrering og likestilling

2008-03-12T12:21:00.005+01:00

Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen i går morges, da jeg tok opp lokalavisen (dt&bb). Der hevdet Nestleder i Drammen invandrerråd, Senol Karagøz, at Norsk kultur var "farlig", og forsøkte i en helt utrolig mannsjåvinistisk ånd å bagatellisere at byens lokale krisesentre er fylt med jenter med samme etniske opphav som han selv. Holdningene får han gjerne beholde, men om man kobler hans holdninger til hans verv så begynner det å bli noe mer tvilsomt.

Nå tviler jeg på at Mr Karagøz ser at han har et problem med holdningene sine, men det er ikke så gærnt at det ikke er godt for noe, for disse holdningene har man hele tiden visst at har eksistert i enkelte av disse miljøene (de eksisterer vel også i enkelte norske miljø også?). Det som er tilfelle nå er at debatten kommer til overflaten, og med det kommer selvfølgelig masse grums med. Innvandrerfiendlige etniske nordmenn dukker selvsagt opp i diverse debattfora, med sine småbrune holdninger. Deres problem er imidlertid at de ikke tør å fronte sine meninger og holdninger offentlig slik som Mr Karagøz. Så i den ammenhengen så scorer i mine øyne Karagøz i forhold til den litt brune FRP-velgeren.

Faren med debatten er jo at allmenheten skal få et unyansert syn på integrering og likestilling, derfor var det befriende å se lokalavisens dekning i dag, hvor en rekke både menn og kvinner fra invandrermiljøet tar avstand fra utsagnene. Det at avisen velger den vinklingen synes jeg er svært prisverdig, og bidrar dermed til den nyanseringen denne debatten trenger. Det er også nettopp det som var faren med gårsdagens avisoppslag, nemlig det at man sitter igjen med det inntrykket at dette er gjengs holdning i invandrermiljøene. Spesielt har dette sammenheng med Karagøz sitt verv i Drammen invandreråd. Han burde etter min mening presisere at hans uttallelser kommer fra ham som privatperson. Om han ikke gjør det bør invandrerrådet vurdere å bytte ham ut snarest, for det er ingen tvil om at hvis ikke disse presiseringene kommer så vil dette ramme i første rekke byens invadrere, og deres invandreråd på en måte jeg tviler på at de ønsker. Den åpningen som ligger der i dag for stigmatisering av invandrere bør fjernes umiddelbart, for å gjenopprette tillit i egne rekker.

Når så er sagt så mener jeg også at hans uttalelser om kvinner med hans etniske opphav har et sterkt behov for støtte i møtet med nork kultur, og likestilling, og det tror jeg også at byens politikere, for ikke å snakke om rikspolitikerne er blitt gjort smertelig oppmerksom på. I så måte så har etter min mening Karagøz scoret tidenes selvmål i debatten om integrering og likestilling. Men det kan kanskje komme av at Karagøz ikke har satt seg tilstrekkelig inn i norsk kultur, og det norske synet på likestilling.

Nye nettsider

2008-02-26T15:41:00.004+01:00

Jeg arbeider med nye nettsider som skal gå litt mer i dybden på fotohobbyen min. De som skulle komme til å lese dette er herved invitert til å kommentere innholdet og utseendet på sidene. For enkelhets skyld kan det gjøres her på denne bloggen. Sidene finnes HER.

Dagens link

2008-02-20T10:52:00.001+01:00

Sjekk denne LINKEN!

Lillehammer Oslo

2008-02-10T19:33:00.000+01:00

Aiaiai, nå har vi tatt på oss årets store utfordring.

I går (9/2-08) meldte denne bloggeren seg på sykkelrittet Lillehammer - Oslo. Hvorfor ikke Trondheim - Oslo er det naturlige spørsmålet å stille seg da, og mitt svar er enkelt og greit: Så vondt vil jeg ikke meg selv. Rittet er 190km (Lillehammer - Oslo), og det er nok mer enn nok for denna karen. Det fine med å melde seg på et slikt ritt er at da har man et konkret mål å trene for, og det kan jo også brukes som argument for å prioritere trening...

Så da er lista lagt, og frem til 21 juni i år så bør jeg komme i form!

Buzzword

2008-02-08T08:24:00.001+01:00

Jeg elsker gode tekniske løsninger, og Adobe har nå kommet med en nydelig liten sak som jeg gjetter på at jeg kommer til å benytte mye i fremtiden, nemlig Buzzword. Ok, dette er ikke nytt, Google var vel først ute med sine Docs & spreadsheets, men Googles løsning hadde ikke samme appell overfor meg som Buzzword har klart å skape.

Vel, hva er nå Buzzword?

Buzzword er egentlig Adobes versjon av Microsoft Offices Word program som de fleste burde kjenne til. Forskjellen er at Buzzword ligger online, slik at du har tilgang til dokumentene dine så lenge du har tilgang til nettet. Programmet byr imidlertid ikke på like mange muligheter som Word mht redigering. Det byr imidlertid på en del andre muligheter ift versjoner, samarbeid og tilgjengelighet. Hvis du f eks oppretter et dokument i Buzzword kan du velge å dele dette på tre nivåer, hhv Co author, Rewiewer og Reader. Dette gir muligheter ift gruppearbeider, prosjekter og f eks korrektur. Om man er Co author har man alle rettigheter til å gjøre endringer eller å kommentere i dokumentet. Om man er rewiewer kan man legge inn kommentarer i dokumentet, og reader er begrenset til kun å lese dokumentet. Det som imidlertid er Buzzwords sterkeste kort etter min mening er brukergrensesnittet som er så enkelt og intuitivt at det etter min mening knapt kan gjøres enklere. Det er her Buzzword etter min mening knuser Googles løsning.

Hva kan du gjøre?

Som nevnt over så er en av styrkene til Buzzword at man kan dele dokumentene på tre nivåer. I tillegg så har Buzzword mulghet for bildeopplasting, bruk av farger, en sterk løsning på å legge inn kommentarer og mulighet for å se på forskjellige versjoner av dokumentet. Det eneste jeg har savnet foreløpig er støtte for norsk språk i stavekontrollen, men det ville vært i drøyeste laget å forlange på en såpass ny applikasjon. Funksjonaliteten er som nevnt over begrenset ift Word, men det som ligger av funksjonalitet er etter min mening nok til å dekke de viktigste behovene man har fra et program av denne typen. I min hverdag benytter jeg meg dessuten av f eks Adobes Indesign når jeg har behov for avansert typografi. Som leseren sikkert skjønner er jeg svært entusiastisk til Buzzword, og kobler man denne entusiasmen til prisen, som jo for øyeblikket er 0,- så scorer applikasjonen full pott i min verden. This is the new BUZZ!

Skjermdump fra Buzzword.

Hva er det vi gjør?

2008-01-29T16:09:00.001+01:00

Ta en liten titt på DENNE siden, og still deg selv spørsmålet: Hva er det vi mennesker driver på med? Obs: Siden krever flash installert.

Om å kaste stein i glasshus

2008-01-29T07:19:00.000+01:00

Det er ofte komikk knyttet opp til Fremskrittspartiets representanter både i kommunestyrer og på stortinget. Siste utgave er nå partiets "hemmelige" reisekasse som er avslørt. Det som forsterker komikken er den tidligere partileder (eier) Carl I Hagens nådeløse kritkk av Victor Normanns pengebruk i hans arbeids og administrasjons departement da han var statsråd. Den kritikken får en aldri så sur bismak nå... Hagen må i steden konsentrere seg om at han og kona er politianmeldt. Hmm, et tankekors det der, for partiet er jo så opptatt av lov og orden, og er alltid på banen for å få hardere straffer i rettsnorge. Hvis vi skal følge den linjen så er det mye som kan tyde på at det vil ramme FRP`s representanter hardere enn andre partier.

Monsen

2008-01-27T22:04:00.000+01:00

I dag gikk siste episoden av Nordkalotten 365 på NRK1. jeg har personlig fulgt med på denne serien, og gledet meg stort over å få lov til å ta del i Lars sine opplevelser i mer eller mindre urørt villmark. NRK har nå gjort tilgjengelig den første episoden ved bruk av Bit torrent teknologi, noe som gjør at man kan laste ned episodene uten å knekke NRK`s IT-struktur. Om du også er en av de som har latt deg fascinere, og gjerne vil gjenoppleve noe av øyeblikkene, så ta en titt HER.

ARG

2008-01-04T11:33:00.000+01:00

Hva er det? ARG er et akronym for Alternate reality game, og er en type spill som foregår i virkelighetens verden. Internett spiller en viktig rolle, og jeg ble oppmerksom på fenomenet i forbindelse med utgivelsen av Nine Inch Nails albumet "Year zero". Her la bandets mastermind (Trent Reznor) og medhjelpere ut små ledetråder i form av gjenglemte usb pinner, uthevede bokstaver o lign. på t-shirts etc som ledet fansen til nettsteder. Cluet med disse nettstedene var at de var fra år 2022, tidspunktet som også hele platen (konseptet) kommer fra. Nettstedene tegner ikke noe særlig hyggelig bilde av fremtiden forøvrig, og jeg mener at denne kampanjen kan være begynnelsen på en ny og mer kompleks markedsføring som de nye mediene kan gjøre mulig. Fansen lot ikke vente på seg, og hvis du ønsker en oversikt over hva som er funnet av clues og nettsteder etc så finnes det en egen wiki side over hva som er funnet.

Hvorfor og hvem
I dette intervjuet med Trent Reznor kan du høre litt om lanseringen av albumet, hva som er tanken bak og andre tanker Mr NIN har i forhold til spørsmål som f eks opphavsrett, som jeg har blogget om tidligere. Bak hele opplegget sto et firma som heter 42 entertainement og som har spesialisert seg på denne typen stunts. På deres sider kan du se andre eksempler på kampanjer, markedsføring etc som vanskelig lar seg sidestille med konvensjonell markedsføring eller mediapåvrikning. Som i opphavsrettspørsmålet, så vil fremtiden vise om dette er en metode som vil endre vår mediehverdag eller måte å bli utsatt for markedsføring på. Til slutt en av de morsommere sidene fra fremtiden, nemlig en slags kalkulator/informasjonsside om hvor det kan lønnes seg å bo pga økende vannstand og andre problemer vi er nødt til å forholde oss til i fremtiden. Klikke HER for en smak.

Hvorfor?

2007-12-28T20:07:00.000+01:00

Undring

Jeg tar meg selv ofte i å undre meg over fenomener. Jeg har opp gjennom årene hatt endel turer i skog og mark, og hver gang vi tenner et bål så kommer først fascinasjonen, deretter tanken på hva dette betyr. Vi vet at vi mennesker som rase har utviklet oss via ulike mutasjoner til det vi er i dag. Det igjen betyr at vi bringer med oss en del arvegods i form av hvorledes vi tolker det å bli utsatt for ulike fenomener. Bålet og dets beroligende effekt tror jeg ikke er noe vi opplever som sådann fordi det er slik, men at dette er innlært gjennom hundretusener av år og generasjoner fordi bålet og vår egenskap til å kontollere flammene har gitt oss en trygghet, og et fortrinn. Bålet har den egenskapen at det holder dyrene borte, gir varme, og mulighet til å tilberede mat. I dag har ikke bålet den samme funksjonen, men vi har fortsatt med oss ballasten som forteller oss alt dette med trygghet, varme og muligheten til å lage mat. Det er uansett en fryd å sitte og se inn i flammene, og la tankene vandre avsted.

Foto: Bloggeren travelt opptatt med bålbrenning.

Til slutt en liten tanke som muligens kan bekrefte min lille tese, sakset fra Alan Fletchers bok "The art of looking sideways" Sitat: But the idea of the nest in the birds mind. where does it come from?

Med ønsker om et fabelaktig nytt år til alle som leser her, og at vi forhåpentligvis vil se modigere politikere i klimadebatten i 2008.

Miljødebatten, hva har de glemt?

2007-12-21T17:37:00.000+01:00

Produkters holdbarhet
Vi har hatt en nobelprisutdeling, og en klimakonferanse på Bali. Vi har hatt regjeringsutspill med 3mrd til regnskogen, og doble nederlag i co2 deponeringssaken. Det som imidlertid har plaget meg lenge både som alminnelig forbruker og også i et miljøperspektiv er den stadig fallende kvaliteten på de produktene jeg som forbruker kjøper. Vi vet at i om vi kjøper en vaskemaskin i dag så er den av betydelig dårligere kvalitet enn den 10 år gamle vi har fra før. Produsentene har jo selvsagt skjønt at det kan være mer penger å tjene på å la oss gå oftere i butikken fordi produktene vi kjøper har gått i stykker, og lønner seg selvsagt ikke å reparere heller. Mobiltelefon produsentene har kjørt denne politikken så langt at forbrukerrådet så seg nødt til å gripe inn og hevdet at mobiltelefonene minst skulle vare 5 år. Dette medførte jo et hylekor av klager fra mobiltelefonprodusentene, med trusler om dyrere telefoner, så ble det stille igjen. Det som bekymrer meg aller minst i dagens velstandsnorge er at prisene skal øke. Jeg hadde tatt vel i mot en generell prisøkning på f eks husholdningsmaskiner med 15-20% under forutsetning at jeg kunne fått produkter med lengre holdbarhet. Hvorfor ville jeg det spør du deg kanskje? Jo det som etter min mening mangler i miljødebatten er en drøfting av produsenters bevisste produksjon av produkter med kort levetid. Det som imidlertid hadde vært interessant å fått belyst er hva dette fører til av økte kostnader for miljøet vårt. Den dagen et slikt regnskap evt hadde foreligget så tipper jeg at mange med meg gladelig hadde betalt litt ekstra for å få produkter som ble tilvirket på en slik måte at de hadde en lengre holdbarhet. Dette handler jo både om et stort forbruk av energi i prosessen med tilvirking, men også store kostnader ift økt transport knyttet til dette. Søppelbergene våre vokser jo heller ikke akkurat saktere for tiden, og en stadig økende mengde avfall krever jo også energi.

Hva kan gjøres med dette?
Vi har i dag en miljømerking som heter svanemerket. Man kunne brukt en tilsvarende merking av produkter som innfridde visse minimumskrav til holdbarhet, slik at vi som forbrukere i alle fall hadde hatt en viss mulighet til å velge produkter som oppfylte visse standarder mht holdbarhet. Dette ville muligens ha virket konkurransevridende, på samme måte som EU`s nye forslag til avgifter på biler vil virke overfor den tyske bilindustrien, men so what? For å være helt ærlig så har jeg såpass tro på produktprodusenter at de klarer å tilpasse seg de krav et regelverk evt stiller, og evt de krav et marked stiller, derfor vil slike påstander om konkurransevridning for meg stå som meningsløse. Så her kommer oppfordringen til produsentene: Gi oss produkter som virker lengre, og bruk det gjerne i markedsføringen deres. Det vil gi dere et miljøalibi, og skape goodwill rundt merkevaren deres. Jeg vet i alle fall at jeg i dag har kvalitet og holdbarhet høyt oppe på viktighetsskalaen når jeg er i innkjøpsprosesser. Jeg er mer enn villig til å bruke noen ekstra kroner hvis produsent eller selger på en troverdig måte får overbevist meg om at produktet som jeg kjøper vil vare lenger.

Pøbler på nettet

2007-12-12T15:04:00.000+01:00

På Dagbladet.no kan man i dag lese en artikkel om drittslenging på internett. Denne artikkelen kan sees i sammenheng med mitt tidligere innlegg om internett, og de utfordringene mediet etter min mening har. Det som i mine øyne er prisen man bør betale for å debattere er å fortelle hvem man er. Anonymiteten har etter min mening utspilt sin rolle på to måter:
1: Man tar ikke anonyme innlegg seriøst, og
2: Anonyme postere har vist seg å ha en lei tendens til å være vel drøye med tanke på drittslenging/nivå på debatten.
Disse to punktene har jo selvsagt en viss sammenheng, og jeg er av den klare oppfatning at om man innfører en eller annen form for identifikasjon av den som poster et innlegg så vil nivået på debatten heves betydelig. Debatten vil helt sikkert bli noe innskrenket i størrelse, men det kan jo hende at evt anonyme postere blir nødt til å stille noen kritiske spørsmål til egne holdninger før man poster, og på det grunnlaget kommer til å avstå fra å skrive innlegg. Kanskje dette til og med vil være en form for hjelp til selvhjelp???

Redigering
Redigering som i følge enkelte er løsningen på dette problemet er etter min mening et stort skritt i feil retning. Å ha sine meningers mot, og å være nødt til å kjempe for disse i en offentlighet er jo ikke noe nytt, og jeg er helt klart av den oppfatning at det vil ha en god og oppdragende effekt om man blir nødt til å svare for sine egne meninger. Det er jo i alle fall i mine øyne det fruktbare i en debatt, at man får prøvd sine meningers evne til å holde vann, og evt får nyansert eget syn via debatt og diskusjon.

Erik Newth har forøvrig en fornuftig posting i sin blogg som jeg i grove trekk kan si meg enig i. Les hans innlegg HER.

Nobels fredspris

2007-12-10T21:32:00.000+01:00

I dag ble den delt ut, og jeg vil bare få lov til å gratulere komiteen med valget, og vinnerne med prisen. Det som gjenstår å er om det kommer til å få en betydning. Timingen i forhold til klimakonferansen på Bali kan man ikke klage på, og resultatet derfra får vi håpe ikke blir for spennende.
Link til Nobel instituttet.

Utfordringer på internett

2007-12-08T11:21:00.000+01:00

Jeg har tidligere skrevet om utfordringene vedr internett og opphavsrett. En annen side er problemene knyttet til brukergenerert innhold og hvilken kildekritisk sans den jevne internettbruker bør iføre seg.

Brukergenerert innhold
Brukergenerert innhold, som Youtube, Wikipedia og Blogger(som denne) byr på muligheter, men også utfordringer. Mulighetene er åpenbare, men det ligger utfordringer både i forhold til det opphavsrettslige som jeg har skrevet om tidligere, men også i forhold til kildekritikk og holdningsdannelse. Utfordringen består blant annet i det å utøve kildekritikk, og det viktigste spørsmålet man som vanlig internettbruker i dag bør stille seg er: Hvorfor, hvem er avsender og hva er motivet? Hvis du leser denne bloggen så bør du stille deg spørsmålet om hva som kan være mine motiver for å si det jeg sier. Det kan hende at det ikke er lett å få øye på, men man bør stille seg spørsmålet.

Opinionsdannelse
Nå ser jeg ikke akkurat på meg selv som en opinionsdanner, og kommer vel heller sannsynligvis aldri til å bli det i likheten med majoriteten av bloggere på internett. Noen bloggere oppnår imidlertid en slags kult skare som trofast leser deres blogger. De tradisjonelle mediesystemene som vi kjenner dem har erfaring og regler for å forholde seg til en slik makt, men den gjengse blogger som via kunnskap og formidlingsevne får en tilhengerskare får da også en stor makt i forhold til å påvirke. Å håndtere denne makten på en ansvarlig måte er ikke gitt, og man kan nok ofte oppleve at denne makten vil bli misbrukt i fremtiden. Det samme gjelder f eks. glimrende tiltak som Wikipedia. Jeg er selv en trofast bruker av Wikipedia, men det kanskje mange ikke er klar over er at dette er brukergenerert innhold, og opplysningene som finnes kan ha blitt lagt inn med ulike motiver, og ikke nødvendigvis være sannferdige.

Gjenta en løgn mange nok ganger
Man kan også se dette i sammenhengen med at hvis en løgn bare fortelles mange nok ganger så blir det sant. Hva mener jeg med det? Tror du faktisk at man kan se den kinesiske mur fra månen? Det er et tydelig eksempel på at bare en løgn fortelles mange nok ganger så blir det sant, for det er nemlig en allmen oppfatning at man kan se den kinesiske mur fra månen. Fordi det er litt vrient å sjekke, og at det har blitt fortalt tilstrekkelig mange nok ganger så blir det en allmen sannhet. Det er her Wikipedia og lignende kilder med brukergenerert innhjold har sine virkelig store utfordringer, og i mine øyne ser jeg ikke noen klare løsninger på det. Det er imidlertid brukeren som må være på vakt for hva man leser, og sannhetsgehalt samt motivering fra kilden for å publisere det som blir publisert.

God webpraksis
Med bakgrunn i ovenstående så har vi også problemene knyttet til anonymitet på internett. Vi har sett en utvikling på diverse internett forum at diskusjoner kan ta helt av og ende med grov trakkasering og trusler, selvfølgelig anonymt. Min oppfatning er at hvis man skal hevde noe, så bør man også ha baller til å fortelle hvem som mener det. Hvis ikke så bør man holde kjeft, i steden for å fylle opp nettet med unødvendig drittkasting. Mine erfaringer i så måte er også at om man deltar i diskusjoner og står frem med fullt navn får de utsagnene man ytrer en helt annen tyngde enn om man benytter seg av anonymitet. Dette er også bakgrunnen for at denne bloggen har en tydelig avsender, noe jeg kommer til å fortsette med.

Oppfølger til opphavsrettsartikkelen

2007-12-08T10:07:00.000+01:00

Forrige måned skrev jeg en artikkel om opphavsrett. En liten oppfølger til den er det geniale remixnettstedet til Nine Inch Nails (NIN). Her finnes det en bråte med brukergeneret innhold som holder høy kvalitet. Jeg er generelt noe skeptisk til brukergenerert innhold, da jeg synes det rett og slett går for langt mellom høydepunktene, og at perlene drukner en haug med lavkvalitetsinnhold. Denne siden er iallefall med på å nyansere min holdning til brukergenerert innhold. Et tips om du er NIN fan er å ta en lytt til den nydelige "Right where it belongs v2". Mine sterkeste anbefalinger kommer med den. Forøvrig har ikke dette nettstedet kommet på plass uten kontrovers, og Trent handler her direkte i strid med sitt eget plateselskap (se art). Her er også en blog artikkel om brukergenerert innhold relatert til NIN siden. Jeg tipper at jeg kommer til å skrive mer om dette på et senere tidspunkt, så Stay tuned.

Politikk og posisjonering

2007-12-07T16:05:00.000+01:00

Posteksamenstraume?
Har akkurat hatt en firetimers eksamen i markedsføring (det gikk veldig bra), og i det posteksamenstraumet som oppstår så dukker det opp tanker som har ligget og rumlet underveis i leseprosessen. En av de tingene som har rumlet rundt i tankeverdenen er posisjoneringen (eller mangel på denne) i norsk politikk. Noen tanker om dette følger herved.

Posisjonering
I markedsføringens verden er posisjon et viktig virkemiddel for å få de man skal kommunisere med til å forstå hva din organisasjon står for eller innbærer. I det norske politiske landskap i dag så vil jeg hevde at posisjoneringen er en glemt kunst. Med dette så mener jeg at det i altfor høy grad velges den gylne middelvei. En test på dette kan vi gjennomføre ved å ramse opp partinavn, og så skal vi nevne det første (de representerer) som kommer opp på tungen vår. Hvis alle hadde svart det samme (for hvert enkelt parti) så hadde jeg tatt feil, men jeg har mine mistanker om at dette ikke er tilfelle. I dag er våre sittende politikere så redde for å ofre noe på bekostning av noe annet at de blir sittende å gjøre alt halvhjertet fordi alle skal gjøres til lags. Når jeg tenker meg om så kan det hende at SV vil få et forholdsvis stort antall mennesker som assosierer barnehage med dem etter "Barnehageløftet", men det er vel ikke det som er SV`s posisjon???

Miljø, vår viktigste utfordring?
Nå er det miljøsaken som ligger og lurer i bakgrunnen her, eller det er iallefall litt av min motivasjon for å skrive dette innlegget. Det er en prosess i gang på stortinget for å forsøke å få til et bredt klimapolitisk forlik. Det er her politikerne viser sitt sanne ansikt. Vi har en "Rødgrønn" regjering i dag, og denne fargekombinasjonen skulle vel borge for at miljøsaken får høy prioritet, men dengang ei. Det viser seg at opposisjonen (eks Fremskrittspartiet som fortsatt tviler på at klimaendringene er menneskeskapt) faktisk krever mer ambisiøse planer i dette forliket. Dette kan nok muligens sees på som en effekt av at de sitter i opposisjon, og egentlig kan love bort så mye de vil uten å behøve å stå til ansvar for det. Det er imidlertid svært skuffende at ikke den nåværende regjering ikke er mer ambsisiøse. Joda, det er vel og bra med barnehager, men i min verden så kan ikke dette måle seg med de globale problemene vi står overfor når det gjelder miljøet.

Men hva med posisjonen?
Joda det var koblingen til posisjonering vi skulle inn på her, og her kommer misforholdet til de tre regjeringspartienes (mis) forhold når det gjelder posisjoneringstrategi. Vi har nemlig lært i at i markedsførerens verden så er det svært kortsiktig å love en ting, og ikke holde den. Nå behøver man ikke å være særlig aktiv observatør av politikken for å ha fått med seg at alle de tre rødgrønne partinene mener at klimpolitikk er viktig, iallefall i valgkamptider. Det er nettopp her sviket kommer, og grunnlaget for posisjoneringen forsvinner. Alle de som har stemt på partier gjorde dette med en forvissning at klima skulle være viktig for denne regjeringen. Slik ser det nå ut til at det ikke blir, og det må kunne sies å være svært skuffende. Men enda verre er det at med denne utydelige posisjonen den sittende regjeringen inntar i dette spørsmålet så kan man jo som an skarve velger stille seg spørsmaålet hva man skal stemme på for å få stemt på et parti som virkelig mener alvor i miljøspørsmålet.

Drømmen
Det hadde vært mye enklere for oss velgere om de forskjellige politiske partiene hadde inntatt klarere stillinger til sine hjertesaker, og turt å gjennomføre noe, selv om det gikk på bekostning av noe annet. Tenk om høyre kunne kjørt på med privatisering og skattelette. Senterpartiet kunne jo ha sagt opp EØS-avtalen og kjørt på med massiv subsidiering av det norske landbruket. Tenk om det hadde fantes et politisk parti som turte å si det vi alle sammen innerst inne vet: Vi er nødt til å foreta inngrep som vi som borgere i dette landet må være med å betale prisen for. Det skulle forresten bare mangle at vi ikke skulle være med på å betale prisen, da den viktigste grunne til vår velstand ligger i utvinning av olje og gass som igjen er hovedårsaken til at vi sitter i den miljøklemma vi er i nå. Det er faktisk ikke mer enn rett og rimelig at vi betaler prisen. I steden så ser det ut til at frykten for å innføre upopulære tiltak er så stor at det lammer nærmest alle de politiske partiene.

Opprør?
Nei takk, ikke opprør, men det jeg hadde ønsket meg fra våre politikere hadde vært en tydeligere posisjonering, ikke ja til alt som er bra. Det er for mange på stortinget i dag som er for det meste som er bra, og det går igjen ut over engasjementet til folk flest. Valgdeltakelsen er jo bare på vei nedover, og min påstand er at den nedgangen ikke vil stoppe opp før vi får noen skikkelig markerte standpunkt i viktige saker fra våre politikere.

Valgene vi tar

2007-12-04T14:12:00.000+01:00

Produksjon og miljø

Til og med George W. Bush ser ut til å ha fått med seg at det er et eller annet som skjer med klimaet, og at dette ikke er noe noen bare har funnet på. Det er vel bare de sterkt sponsede "forskerne" til olje og bilindustrien som fortsatt "tviler" på at klimaendringene vi kan observere er menneskeskapt. Konsekvensene kjenner vi ikke, men dette får i mine øyne to konsekvenser.

Vi må utøve press på våre tillitsvalgte (politikerne), og satse på de hestene som med troverdighet ser ut til å ta miljøspørsmålet på alvor.
Vi må ta inn over oss at vi som forbrukere og konumenter har makt og evne til å gjøre en forskjell. Men ikke bare hvis jeg og du gjør det, men alle. Eksempler på dette kan være å benytte kollektivtrafikk i større grad. Begrense forbruket (kjøp mindre dritt, tenk deg mer nøye om, og kjøp kun det du mener du behøver. Ikke la deg lede av kunstige behov skapt av smarte markedsførere, det er du som blir lurt).

Hva kan vi gjøre?

For mitt eget vedkommende så er ikke forbruket det helt store problemet for øyeblikket, da jeg er student, og det er av den grunn blir små muligheter til å gjøre store utskeielser. Hver krone som blir anvendt gjennomgår grundig evaluering, og behovsprøves. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at hvis vi skal lykkes i de forestående miljøutfordringene, så må vi bli mer bevisste i de sammenhenger hvor våre valg kan ha en effekt. I dette innlegget kommer jeg inn på noen av fordelene med å ha et bevisst forhold til produksjon, og kostnader, spesielt med tanke på bokproduksjon og globalisering, men dette bør være greit overførbart til andre bransjer.

Hva har jeg gjort?

Jeg har helt eller delvis ansvar for noen utgivelser av klatreguider, og i forbindelse med utgivelsen av disse er det mange valg som må tas. Et av valgene er f eks. hvor bøkene skal produseres. Trykkeribransjen har opplevd følgene av globalisering ved at svært mange bøker trykkes i lavkostland som f eks. Polen. Jeg har imidlertid holdt meg utelukkende til et lokalt trykkeri, på tross av at disse er dyrere enn om man velger å trykke i såkalte lavkostland. Det som imidlertid går BI-skolerte mennesker hus forbi er at det kan være andre kostnader forbundet med et produkt enn hva prislappen først kan gi inntrykk av. I dette tilfellet er kostnaden ved å trykke i lavkostland større for miljøet, pga økte utslipp i forbindelse med transport. Samtidig er man med på å dolke den norske trykkeri industrien i ryggen, og man kan risikere at man mister muligheten til å ta miljøvennlige valg i slike prosesser. Da vil det kanskje innvendes at bransjen er for dyr, men jeg peker da tilbake på den totale kostnaden, og de økte utslippene, og dertil hørende belastning for miljøet. At trykkeriet jeg har benyttet i tillegg er Svanesertifisert skal iallefall kunne garantere meg at produktet som jeg står bak har blitt til ved hjelp av miljøskånsomme prosesser. At man velger å flytte produksjonen utenlands er også et bidrag til å undergrave norske industriarbeidsplasser. Nei, jeg er ikke av den oppfatning at disse skal beskyttes for enhver pris, men når vi ser på de kollosale utfordringene vi har i miljøsaken så anser jeg det som et viktig poeng for å beholde den norske trykkeribransjen.

Bøker, er det miljøvennlig?

Bokproduksjon kan man også ha visse innvendinger mot. Hvorfor kan f eks. ikke denne informasjonen bare legges ut på internett? Joda, det finnes mange eksempler på at denne typen informasjon legges ut på internett, men desverre er det jo sånn at når man har behov for den aktuelle guiden så printer man den jo ut. Når man har hatt med seg den ut på tur så er jo imidlertid de utprintede sidene rimelig kjørt, og går til resirkulering. Neste gang man har behøv så printer man ut på nytt, derfor vil etter min mening en solid trykket bok medføre en mindre belastning enn en internettguide som printes ut i flere omganger. Derfor har jeg også i alle de utgivelsene jeg har stått bak forlangt solid innbinding (høyere kostnad), men det vil øke bøkenes levetid, og igjen spare miljøet.

Summa-summarum

De valgene man treffer har konsekvenser. I mitt tilfelle har jeg betalt mer enn det som ville vært nødvendig for å få gitt ut noen bøker, og det har gitt mindre margin på boksalget. Jeg har imidlertid hatt muligheten til å kontrollere for feil, slik at evt feil ikke vil lede til opptrykk av hele eller deler av opplaget, og jeg kan sove litt bedre om natten med tanke på at jeg har truffet valg som har vært de miljømessig mest skånsomme. Jeg har imidlertid selvinnsikt nok til å forstå at jeg ikke er i mål, og snarere langt der i fra. Jeg har mer enn nok av svin på skogen til å ikke kunne fremstå som et forbilde i så henseende, men ønsker bare med dette innlegget å rette søkelyset mot det faktum at de avgjørelser vi treffer ikke nødvendigvis bør forsvares ut i fra et pengeperspektiv. Denne argumentasjonsrekken kan benyttes i mange bransjer, og jeg tipper at den vil bli en størrre del av vår hverdag fremover. Moralen må bli: Tenk den totale kostnaden før du går inn for det rimelige tilbudet i lavkostland.

Nå er julen her

2007-12-04T13:40:00.001+01:00

For de som synes at julen har blitt borte i kommers så kan denne muligens muntre opp selv den mest jultrøtte. Klikk link til Julebruskongen på VGTV
N-joy
OBS: Link går kun til første episode. Det er fler!

Copyright

2007-11-18T10:26:00.001+01:00

Vi lever i en uavklart situasjon med hensyn til copyright, men det er artig å se at noen virkelig tør å ta sjanser når det gjelder dette temaet. Radiohead, forøvrig et av mine favorittband gjennom tidene, har valgt å utfordre den tradisjonelle tankegangen med å legge sperrer, eller å jakte på pirater. Nytenkningen består i at du kan selv velge hvor mye du ønsker å betale for deres nyeste album (In Rainbows). Dette appellerer til nedlasterens/brukerens rettferdighetssans, og vedkommendes forståelse for at det faktisk er verdier man laster ned. Samtidig får man et reelt valg, og får temaet opp på dagsordenen, uten å moralisere eller diktere.

Musikkbransjen
Musikkbransjen, med plateselskapene i spissen har jo som kjent valgt en konfrontasjonslinje, men har samtidig ikke noen klar strategi. At den selvsamme bransjen går inn for brukerfiendtlige løsninger hjelper jo heller ikke på situasjonen (se art). Dette blir jo helt tydelig da man ved å ikke finne gode løsninger på fildelingsproblemet har klart det kunststykket å kriminalisere omtrent alle som har tilgang til internett, og en hel generasjon av oppvoksende mennesker. Hvordan mener vi at de skal forholde seg til lover da de fra barnsben får høre at de er lovbrytere? Dette kan på sikt utvikle seg til et større samfunnsproblem en selve opphavsrettsdiskusjonen, så alvoret bør synke inn over myndigheter så vel som aktører i de forskjellige bransjer som er berørt.

Men tilbake til Radiohead: Jeg tror ikke de har den endelige løsningen, men det er så forfriskende at noen iallefall våger å tenke nytt. Vi vet at teknologien vokser i en hastighet som selv de mest interesserte har vanskelig å henge med i svingene på. Derfor må man ha evnen til å forsøke å tenke nytt. Nå er ikke dette en betingelsesløs hyllest til det grepet Radiohead har gått til, for det er flere betenkelige sider ved dette grepet. Radiohead har sannsynligsvis solgt nok album fra før av, slik at de ikke er avhengige av den kontantstrømmen et nytt album genererer. Det som imidlertid kan være svakheten ved deres måte er at dette rammer de små som ennå ikke har slått igjennom.

Hva kan vi risikere?
Det vi som musikkelskere kan risikere hvis vi ser på andre modeller er regelrett sponsing, hvor selskaper som ønsker å profilere seg bruker kulturutrykk som flate for sin profilering (forestill deg Nine Inch Nails med sponsormerker på tøyet som en idrettsutøver!). En annen løsning debattert i Dagbladet er mulighetene for å betale et lite beløp for hver gangs bruk, selv om jeg ikke har særlig troen på det selv. De vi også kan risikere er selvsagt at det kulturelle mangfoldet blir mindre og dårligere. Men dette er jo ikke en ny historie. Erik Newth presenterer også noen interessante tanker i en artikkel i Dagbladet.

En parallell
Vi konsumenter/forbrukere har jo gjentatte ganger ved våre valg vist at vi ikke er i stand til å foreta valg til vårt eget beste. Ta feks. dagligvarebransjen her i norge: Den er kontrollert av noen få men effektive hender. Vi har valgt vekk kjøpmannen på hjørnet til fordel for disse. På den måten har vi valgt vekk valgfriheten til fordel for pris. Det å reise utenlands setter ting i perspektiv, da man i de mer sentrale deler av europa kan finne et større utvalg i en bitteliten sjappe på hjørnet enn man feks finner på Meny, som profilerer seg på nettopp dette med utvalg og valgfrihet.

Rebolting

2007-11-17T09:42:00.000+01:00

Rebolting
Det norske klatreforbundet kom med en svært gledelig nyhet i 2004. Da hadde de via en omfattende søknadsprosess fått bevilget inntill 700 000,- i midler til rebolting av klatreklipper i Oslo området. Det som imidlertid kom som et sjokk, og et skår i gleden var at midlene ikke rakk til alle klatrefeltene i distriktet.

Hvor ble midlene av?
Etterhvert begynte folk å lure på hvor midlene var blitt av (se tråd på Steepstone). Det reiste seg etterhvert flere kritiske røster, og klatreforbundet kom seg til slutt i gang med en kampanje for å forsøke å dekke over hvor midlene var forsvunnet. De fikk til og med støtte fra norges eneste klatreblad "Klatring" og deres redaktør på lederplass (Dag Hagen). At de til slutt ble tvunget til å komme med en rapport er selvsagt på sin plass, men rapporten feiler i forhold til å fortelle konkret hva midlene ble brukt til.

Damtjern
Et av klatrefeltene som midlene ikke rakk til var Damtjern ved Liertoppen. Derfor tok jeg initiativ til at klatrefeltet ble reboltet på dugnad. Jeg allierte meg med Torkel Røisli, som sto for rekrutteringen av mannskaper til dugnaden fra Oslomiljøet, og jeg sto for rekruttering fra Drammens klatremiljø. Vi reboltet Damtjern over to dager, og presenterte en rapport over kostnader for prosjektet (rapport) kort tid etter. Rapporten og publiseringen av denne ledet til ytterligere diskusjon på Steepstone. DKK og firmaet Trygve Alm finansierte bolter og lim. Kortversjonen er at vi plasserte 136 bolter til en kostnad i underkant av 6000,- Når en limbolt koster i underkant av 20,- så forventer man at det blir plassert en del nye bolter når man har tilgang til midler i størrelsesorden 700 000,- Rapporten fra reboltingsprosjektet til klatreforbundet nevner desverre ikke hvor mange bolter som er plassert, noe som kunne indikert en kostnad pr plasserte bolt, men allikevel bør man ikke være særlig skarp i hoderegning for å forstå at det har vært svært kostbart å få plassert de boltene reboltingsprosjektet har plassert.

Oppsummering
Jeg akter ikke å ta jobben med å telle hvor mange bolter forbundet fikk byttet, men det tragiske oppe i det hele er jo at noe som i utgangspunktet skulle være en skikkelig gladnyhet til alle klatrerne i regionen i steden utviklet seg til en stygg ripe i lakken til klatreforbundet. Jeg skal ikke konkludere med hva som gikk feil, men noen muligheter er at man organiserte prosjektet på feil måte. En annen mulighet er at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig kontroll. Men som sagt så avstår jeg fra å konkludere, men oppfordrer Norges klatreforbund til å ta inn over seg det faktum at de klarte å gjøre noe som i utgangspunktet var positivt til noe som ikke etterlot et særlig godt inntrykk. (Klatreforbundets rapport etter at prosjektet var gjennomført).

Guidebøker

2007-11-17T08:50:00.001+01:00

Klatremiljøet er en merkelig liten subkultur. Jeg har tilhørt dette miljøet i en årrekke, og i all hovedsak truffet svært hyggelige mennesker på klatrefelt både rundt omkring i det ganske land, og i utlandet. Via mer eller mindre tilfeldigheter har det seg også slik at jeg har vært med på å gi ut noen guidebøker til forskjellige klatreområder, og det er i forbindelse med dette at jeg har møtt et par av de mer ufine mennesker som rører seg i klatremiljøet.

Rjukan
I forbindelse med utgivelsen av isklatreguiden for Rjukan i Telemark opplevde jeg første tilfelle. En av de lokale klatrerne startet en bevisst kampanje for å hindre at denne utgivelsen så dagens lys. Det var også svært nær ved at han lykkes, og jeg måtte til slutt forsikre meg om at jeg hadde den lokale klatreklubbens samtykke i å gå videre med arbeidet, noe jeg fikk. Det som imidlertid kanskje er noe av det frekkeste er at når guiden ble publisert, og fikk en god mottakelse, er forsøket på å ta æren for at Rjukan har fått såpass økning i besøkstallene på vinterstid. Dette kan man også koble opp mot at vedkommende har en omfattende næringsvirksomhet som profiterer på de økte besøkstallene.

Nissedal
Neste overraskelse fikk jeg av en klatrer i klatremiljøet som ikke bare motarbeidet meg, men som også truet meg med svertekampanjer i klatremiljøet. Dette skjedde i forbindelse med utgivelsen av en nedlastbar guide til klatringen i Nissedal. Jeg ringte vedkommende (som forøvrig er sentralt plassert i det norske klatreforbundet), og spurte om informasjon om en klatrerute han hadde vært med på å etablere. Jeg mente det var naturlig å ha med denne ruten da jeg hadde med ruter på begge sider av denne, og vedkommendes rute var en variant av den ene av disse. Her fikk jeg beskjed om at hvis jeg tok med denne ruten så ville vedkommende gjøre hva han kunne for å sverte mitt navn og rykte i klatremiljøet. Jeg ba om et møte ansikt til ansikt slik at jeg kunne få forklare mine motiver for å gi ut den aktuelle guiden, og hvorfor akkurat hans rute burde være med. Dette endret ingenting, og jeg fikk gjentatt truslene ansikt til ansikt. En liten tilleggsopplysning er at vedkommende planlegger (og har planlagt i noen år) å forsøke å gjøre business på klatreguidebøker. Dette er noe jeg har gjort over en periode nå, men business og business fru Blom, det kaster ikke mye av seg, så det går nok mest på idealisme.

Telemark
I år (2007) har jeg vært medforfatter på en ny guidebokutgivelse, denne gangen for Telemark som fylke, og da hovedsakelig med fokus på sportsklatringen der. Samme person som forsøker å sverte mitt navn har da i all hemmelighet utviklet et klatrefelt i Telemark, og bevisst holdt dette skjult, slik at dette ikke skal komme med i vår klatreguidebok. Dette synes jeg er svært synd, og vedkommende har iallefall mistet perspektivet i forhold til hva som er de beste løsninger både i forhold til klatremiljøet, og det lokale miljøet.

Bakgrunn
Klatreguidebøker, hmm det er ganske sært å holde på med. Hvordan endte jeg opp med det? Helt fra jeg begynte å klatre så har jeg hatt et intenst forhold til klatreguidebøker. En klatreguide er for meg en kilde til drømmer om ruter jeg har lyst til å gjøre, og i så måte har jeg opparbeidet en filosofi for hvilke krav en klatreguide skal tilfredstille. Jeg synes imidlertid at det er varierende kvalitet på det som finnes av guidebøker i dag, og mitt bidrag har vært en kombinasjon av å få gjort informasjon lettere tilgjengelig, og å få presentert denne informasjonen på en mest mulig tiltalende måte. At dette har skaffet meg fiender er bare å beklage, men jeg er imidlertid glad for at jeg også får mye positiv feedback for det arbeidet jeg har gjort. At jeg i tillegg får mange henvendelser fra folk i klatremiljøet som vil at jeg skal lage guide til deres område er ekstra hyggelig.

Øyafestivalen

2007-11-16T17:16:00.000+01:00

Øyafestivalen i år fikk meg og mine døtres oppmerksomhet fordi Trent Reznor og Nine Inch Nails avla et besøk. De leverte en konsert som ble svært minneverdig, og som lang tids fan var det stort å endelig se dem live.

Foto: Trent as we know him (NIN)

Muse i Oslo

2007-11-16T17:08:00.000+01:00

Muse spilte i Oslo 23/10, og leverte en svært minneverdig konsert. Tidligere var jeg en svært ivrig konsertgjenger, men etterhvert drøyer det lenger og lenger mellom hver gang. Denne konserten vekket imidlertid appetitten noe voldsomt. Bilder fra konserten kan du se HER.
Noen annmeldelser:
MSN
Puls
Konsertsonen
Og en blogger med videokamera var også der!
Og til slutt en video fra NRK P3tv

Markedsføring og etikk

2007-11-16T14:39:00.000+01:00

For tiden studerer vi begge Visuell kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud. Fagene går ikke bare på det rent visuelle, men handler og i stor grad om markedsføring, og vi har en svært dyktig foreleser.

Markedsføringen som profesjon har kommet langt i forhold til å bygge opp modeller for hvordan man bør posisjonere et produkt i forhold til konkurrenter, og hvordan man kan gjøre god fortjeneste via samarbeid og markedsføring. Bransjen er svært tilpasningsdyktig i forhold til de krav forbrukeren har, og slik sett fyller markedsførerne sin funksjon svært godt. De vet også svært mye om forbrukernes beslutningsprosesser, og hva som skal til for å påvirke disse. Årsaken til at man i dag vet såpass mye er at det har blitt forsket på menneskers atferd; for eksempel hvordan de oppfatter og behandler sanseinntrykk, hvordan de tar avgjørelser og hvordan de kommuniserer. Dette gir en vitenskapelig tilnærming til hvorledes man skal søke å påvirke, og ha innflytelse på de valgene den alminnelige forbruker tar. Ved å ha kunnskap om de mekanismene forbrukeren benytter blir markedsføreren mektig, og bruken av markedsføring i alle mulige media i dag taler vel sitt tydelige språk om at denne kunnskapen benyttes for alt hva den er verdt. Så hva betyr dette for deg som forbruker, og oss som tilegner oss denne kunnskapen? «Kunnskap er makt» er det noen som sa en gang, og selv om reklamebyråene ikke driver mikrokirurgi i folks hoder er det klart at de summene som blir brukt på markedsføring i næringsliv, politikk og i forhold til holdningsskapende arbeid etterlater liten tvil om at denne kunnskapen gir makt.

Problemet
Slik vi ser det er det imidlertid et stort problem med denne kunnskapen, og bruken av denne. Den er verken regulert eller kontrollert på noe som helst vis. Ja, det eksisterer et lovverk, men dette har ingen som helst funksjon så lenge konsekvensene for brudd av lovverket er lik null. For det er nemlig det som er tilfellet i dag. Om man blir stoppet så har man allerede oppnådd det man ønsker sannsynligvis, og det at vi ser gjentatte kampanjer som stoppes år etter år med samme innhold tyder jo på at dette lovverket ikke fungerer. En annen betenkelig side ved faget er mangelen på det som vi velger å kalle etiske betraktninger. Det faget vi i dag lærer kan vi benytte i vårt arbeid for å selge et eller annet produkt som verken behøver å holde hva det lover, eller som vi strengt tatt har behov for. Dette behovet skal vi jo skape og gjøre forbrukeren oppmerksom på. Når vi tar en titt på våre medstudenter er det vanskelig å forestille seg at noen av dem som nyansatt i et reklamebyrå skal protestere på noen av de oppdragene de får, og hvorfor skal de det? De har jo vært så heldige at de har fått jobb i en bransje hvor det er stor rift om arbeidsplassene. Da er det vanskelig å sette seg til motverge i forhold til moralsk eller etisk forkastelige kampanjer. Vi stiller oss derfor kritiske til at vi i dette faget ikke får den, etter vår mening, nødvendige etiske ballasten som man har behov for i slike situasjoner. Og de stakkarene som kanskje da gikk med på å gjøre den tvilsomme kampanjen eller jobben, hvordan skal denne flagge sine etiske kvaler når vedkommende har fått noe fartstid i det firmaet han eller hun jobber i? Har man først akseptert å gjøre en skitten jobb, er veien tilbake mye vanskeligere.

Løsningen
Dette temaet har ikke noen rask og effektiv løsning slik vi ser det. Her må det holdningsskapende arbeid til over tid, for å få bukt med gamle holdninger. Vi ser for oss to grep som sannsynligvis vil gjøre noe med det etiske nivået på markedsføringen. Grep nummer en: Innfør obligatorisk etikkopplæring for alle som studerer markedsføring, fra videregående skole og oppover. Grep nummer to: Vi har et lovverk som ikke fungerer, men hva gjør en nært beslektet yrkesgruppe? PFU (Pressens faglige utvalg) er et utvalg som ser på anmeldte oppslag i pressen, og dømmer disse hvis de mener at et overtramp har funnet sted. Om man blir dømt så tvinges man til å informere sine lesere om at mediet har blitt dømt for overtramp. Dette er selvsagt ikke noen hyggelig sak, og fungerer derfor som en slags vaktbikkje overfor ivrige journalister. Om markedsføringsbransjen hadde kunnet innføre et tilsvarende tiltak så ville man opplevd to ting: Man ville opplevd at reklamen en blir utsatt for ble mer sannferdig, og forbrukeren ville ha fått en større grad av tillitt til markedsføringen, noe som igjen ville ført til en større lønnsomhet for markedsførerne. Hvorfor bransjen isteden bruker milliarder av kroner på å pøse ut reklame av mer eller mindre tvilsom karakter istedenfor å forsøke å organisere seg slik at man kan bli tatt på alvor i større grad er for oss en gåte.

Vår holdning
Vi har imidlertid hatt en gjennomgående diskusjon rundt temaet, og gjort oss opp en mening. Vi har bestemt oss for å si nei til jobber av tvilsom karakter, og har hatt en gjennomgang av hvilke jobber vi synes er tvilsomme. Hvilke disse er ønsker vi ikke å gå inn på her, men vi føler oss sikre på at du som leser dette har vært i befatning av tvilsom markedsføring mer enn en gang. Vi tror at ved å ha denne holdningen så vil vi score poeng på lang sikt, og vi vil kunne ha muligheten til å se oss selv i speilet med en trygg overbevisning om at det vi har gjort kan vi stå inne for. Derfor er også denne artikkelen en hyllest til våre kunder.

Denne artikkelen er medforfattet av Halvor William Sanden, som sammen med denne bloggens opphavsmann står bak foretaket Bohemedesign. Artikkelen er opprinnelig skrevet for å bli benyttet på sidene til Bohemedesign.

Konsumenter og kreatører

2007-11-16T14:03:00.000+01:00

Førstebestigere i likhet med utøvende kunstnere eller andre som skaper noe ut fra ideer etc har det ikke lett. De må være villig til at det som i deres øynes er et mesterverk ikke er noe mer en nok en drittrute for andre, som de mener ikke en gang fortjener å bli klatret.

Roller
Vi har alle forskjellige roller her i samfunnet, og konsumentenes rolle er sterk her i vår del av verden. I dette tilfellet betrakter jeg brorparten av alle klatrere som konsumenter. Ikke nok med at de skal ha ruter å konsumere, men om ikke den valgte ruten holder mål (eller de har en dårlig dag på cragget) så har de pokker meg nerve også til å fornærme rutekreatøren på det groveste, med uttalelser som elendig arbeid, man får lære seg håndverket først og lignende. Dette er i mine øyne sosser, og i svært mange tilfeller er bidraget fra disse til fellesskapet (de som klatrer) heller magert. Fakta er at det å lage en ny klatrerute involverer tid, innsats og penger. Ok, ingen har bedt rutekreatøren om å lage en rute, men hvis ingen hadde laget ruter så hadde det blitt magert å dra ut på klatrefeltet.

Hva med det?
Hva mener jeg med dette innlegget mon tro? Jo, jeg mener at alle klatreruter har en verdi. I noen tilfeller bare for kreatøren selv, men i andre tilfeller så blir jo enkelte ruter klassikere. Hvis man derimot ”hogger hodet” av en kreatør etter at hans eller hennes første bidrag til fellesskapet så har man samtidig investert ganske solid i at vedkommende aldri i verden kommer til å lage en ny klatrerute. Mitt poeng er at man kan ha fortjent masse pepper hvis man har gjort en i andres øyne dårlig jobb, men hvis man skal forvente å bli tatt på alvor så bør man forholde seg til to punkter:
1: Skriv under med ditt fulle navn, eller hold kjeft.
2: Kritikken kan godt være hard, men for guds skyld, vær konstruktiv.

Bakgrunn
Bakgrunnen for dette innlegget er et innlegg på klatrenettstedet Steepstone, som kan leses
HER.

Wow

2007-11-16T13:40:00.000+01:00

Ikke akkurat tidlig ute, men nå har jeg (endelig?) fått meg en blog. Men hva skal jeg med en blog? Vel, som fenomen har jo dette grepet om seg, men det er ikke grunnen til at jeg har skaffet meg en blog. Jeg tenker imidlertid å bruke denne bloggen som en slags diskusjonplass med meg selv (hvis man skriver noe så bør man iallefall tildels ha tenk igjennom hva man hamrer ned på tastaturet), og hvis noe andre har noe å melde i forhold til hva jeg lirer av meg her så vil jo det være en berikelse. Temaene jeg kommer til å ta opp vil sannsynligvis variere sterkt, men kretse rundt det som opptar meg for øyeblikket.
Hva som interesserer meg, og opptar meg?

Design
Joa, som student i faget Visuell kommunikasjon så er jeg naturlig nok opptatt av design, og forsøker stadig å både forbedre meg som designer, og å forstå det visuelle formspråket. Noen eksperimenter kan du se på mine Hjemmesider, eller jobber vi har gjort Bohemedesign.

Klatring og annen idrett
Jeg har også i en årrekke drevet med klatring, så det opptar meg i noen grad, men det gjør også mange andre idretter, og denne høsten har det blitt endel sykling på vei.

Politikk og samfunn
I tillegg så er jeg en engasjert observatør av det politiske liv her i Norge, men synes at de politikerne vi har i dag er temmelig feige, og litt for enige.

Media
Jeg er også opptatt av medienorge og hvordan det er skrudd sammen, og hvorledes vi som individer lar oss påvirke gjennom hverdagen.

Foto
Jeg er veldig glad i å fotografere, og hvis du som leser dette deler denne interressen så kan du jo sjekke mine Hjemmesider.

Musikk
Til slutt så kommer en annen livslang interesse, nemlig musikk. Nå er jeg ikke sikker på om det kommer noe om musikk her, men det er iallefall et av de viktigere elementene i min kulturelle interessesfære.

Velvel, det var en slags åpningspost, og skal bli artig å se på etterhvert som jeg poster her. Muligens tar bloggen en annen vei enn jeg først har tenkt, men det får vi vente og se på. Jeg ønsker imidlertid feedback på hva jeg poster, men ønsker ikke usaklig drittslenging fra anonyme postere. De kan holde seg for seg selv, for man skal ha sine meningers mot, og forsvare de. anonyme postere vil sikkert fortsette å fylle opp nettet med skrot, men de vil ikke i noe særlig grad bli tatt på alvor før de signerer med sitt eget navn.