Steve Jobs

Steve Jobs taler til avgangstudenter ved Stanford. Anbefaler å sette av 15min til denne!

Another one

Har noen vært inspirert av hverandre?

Assosiasjoner og logoer

På skitur i dag fikk jeg beskjed av min kone om en assosiasjon. Jeg hadde på meg en vest med logoen til fabrikkanten på ryggen (Craft). Min kone sa at dette minte henne om hundemat....Jeg skjønte umiddlebart hva hun mente, men det gjorde ikke hun, før jeg viste henne logoen til Eukanuba. Tankegods fra en som er over middels interessert i logoer, merkevarer assosiasjoner og sånt. Se bildet under og døm selv, men tror du at Craft er glad for denne assoiasjonen?

Treningsåret 2009

Heh... Mye oppsummering nå gitt. Etter å ha tatt i bruk noen GPS-produkter fra Garmin har målingen av treningsinsatsen nådd nye høyder. Dette kombinert med stadig mer ambisiøse målsetninger gjør temaer som trening, intensitet og mengde stadig mer nerdete. Det er nemlig svært fascinerende å studere årsak og effekt, og å bli mer kjent med eget legeme, og hva som funker for dette.

Her er tallene fra 2009, dog må det presiseres at det mangler ca 1/4 av året siden jeg kun har målinger fra syklingen fra mars, og aktiviter som løping og skigåing startet med anskaffelsen av en klokke med samme muligheter startet i august.

Antall treningsøkter gjennomført: 116

Avstand tilbakelagt på trening: 4,688.02 km

Tid brukt på trening: 235:30:27 h:m:s

Totalt antall høydemeter: 72,591 m

Gjennomsnittshastighet: 20.2 km/h

Gjennomsnittlig hjertefrekvens: 138 bpm

Gjennomsnittlig tråkkfrekvens: 74 rpm

Dette er totaler for alle typer aktiviteter. Her er fordelingen mellom de ulike aktivitetstypene:


Løping:
Antall treningsøkter gjennomført: 23

Avstand: 170.80 km

Tid : 22:28:22 h:m:s

høydemeter: 4,836 m

Snitthastighet: 7.6 km/h

Snittpuls: 143 bpm

Sykling:

Antall treningsøkter gjennomført: 77

Avstand: 4,342.29 km

Tid: 188:17:06 h:m:s

Høydemeter: 64,111 m

Snitthastighet: 23.1 km/h

Snittpuls: 136 bpm

Ski:

Treningsøkter: 13

Avstand: 174.93 km

Tid: 21:44:58 h:m:s

Høydemeter: 3,644 m

Snittfart: 8.0 km/h

Snittpuls: 143 bpm

Apparatene som har foretatt målingene er hhv en Gamin edge 705 som er en sykkelcomputer med GPS, hjertefrekvensmåling og tråkkfrekvensmåling. Skigåing og løping samt noe mountain bike er målt med en Garmin 405cx som er en GPS-basert pulsmåler.

Ok, hva er så poenget med dette innlegget da? For meg så er dette todelt mellom å promotere mulighetene til å måle treningen din ved hjelp av moderne verktøy, og vise hvordan dette enkelt kan benyttes til måling og videre treningsplanlegging. Jeg har selvfølgelig ikke drevet og notert alt dette, men i steden bare satt opp systemet slik at alle dataene automatisk lastes opp til en webbasert tjeneste som følger med Garmin produktene, men at dette kan oppsummeres på en slik måte er nyttig ift å måle hvorledes man ligger an i forhold til foregående år etc. Den andre årsaken er rett og slett at jeg hadde denne gjennomgangen av trenigsdataene mine, og bestemte meg for å lage et lite personlig notat. Om noen skulle synes at denne infoen er nyttig så har jo innlegget hatt sin misjon.

Da er det vel bare å starte opp treningsåret 2010 og håpe på gode resultater.

Skismøring, markedsføring og design.

Overskriften får deg kanskje til å lure på om denne bloggeren har fått noe tungt i hodet, men det er ikke tilfelle. Isteden har jeg i løpet av den siste perioden med godt vær og ditto skiføre fått litt tid til å filosofere litt ute i boden vår som i vinterhalvåret tjener som smørebod. Men hva er koblingen spør du sikkert deg selv? Jo da det finnes de som bruker skismurning fra i fjor, og legger på litt blått for sikkerhets skyld, og er fornøyd med det. Glider for ulike snøforhold høres sikkert vrient ut for den samme gruppen, men hvis du ønsker økt skiglede så kan det være lurt å sette seg inn i skismøringens mysterier. Det er nemlig svært så tilfredsstillende å ha spikerfeste og drømmegli når man tar seg en tur i det fine vinterværet. Men dette kommer som det meste for øvrig med en kostnad.

Hvis vi trekker denne parallellen til en bedrift så er det i alle fall innlysende for meg at om din bedrift er deg, og ditt markedsføringsopplegg er dine ski, så sier det seg selv at jo mer du ofrer av oppmerksomhet på dine ski og disses gli og feste, jo større glede vil du få av skituren. Det samme gjelder jo et markedsføringsopplegg. Man behøver kunnskap og riktig redskap for å gjennomføre de riktige valgene i forhold til ulike snøforhold og temperaturer, og akkurat det samme gjelder innenfor design og markedsføring. Det er imidlertid ikke gitt at denne kompetansen finnes i de ulike foretak rundt i det ganske land, og derfor blir dette ofte en tjeneste man kjøper. Men hvordan skal man forholde seg til denne tjenesten? Det letteste er jo å gå i den samme fella som de fleste forbrukere går i gang på gang, nemlig pris. Men om prisen er riktig og produktet er feil så sitter man jo igjen med et utilfredsstillende resultat, og nettopp dette er kanskje hovedpoenget: Om produktet er riktig så spiller faktisk prisen mindre rolle fordi produktet fyller sin funksjon. Parallellen til skismøring blir her at ”alle” kan slenge på litt blått på den gamle smurningen fra i fjor, men for å få den riktig så gode skiopplevelsen så har man behov for kompetansen, og de riktige verktøyene for å preparere skiene til de rådende forholdene. Så kan du sikkert spørre deg selv om hvordan du ønsker å håndtere markedsføringen av din bedrift, og hvilke resultater du ønsker fra denne. Jeg vil tro at de fleste ønsker både god gli og godt feste i opplegget for sin bedrift.

Forholdene, endrer de seg da? Ja, i dagens samfunn endrer trender og holdninger seg raskt, og om du ikke har forstått at ditt markedsføringsopplegg bør tilpasses de rådende forhold så risikerer man å sitte igjen med følelsen av å ha blitt akterutseilt, eller av å ha skikkelig bakglatte ski.

Man kan si akkurat det samme med valg av ski. Om man stikker innom en av de mange kjedebutikkene i sportsbransjen så får man skipakker bestående av alt man trenger, men om dette er tilpasset personen som skal stå oppå skiene er jo en helt annen sak. Nei, da velger jeg heller å gå til en faghandler som stiller de riktige spørsmålene, slik at jeg får det rette skiparet som har mulighetene i seg til å gi meg gode skiopplevelser. Om dette koster meg mer penger så får vel det være, for jeg kjøper nemlig ikke ski, jeg kjøper gode opplevelser. Skiene er bare et redskap for å gi meg tilgang til de gode opplevelsene. Om verktøyet ikke fungerer så blir de isteden en barriere mellom meg og den gode opplevelsen. Kostnaden av skiene, samt arbeidet jeg må gjøre i smøreboden er en totalkostnad som ikke bare måles i kroner og øre, men også i arbeidsinnsats. Dette er den totale kostnaden. Slik er det også med markedføringsopplegg. Om man først går til det skrittet å hente inn ekstern hjelp i markedsføringsarbeidet så kreves det allikevel innsats fra oppdragsgiver. Det er nemlig i det gode samarbeidet at de virkelig gode løsningene oppstår. Min erfaring har lært meg at det kreves at både oppdragsgiver og den som utformer og gjennomfører et opplegg er villig til å være både dristig og kompetent.

Siden dette skrives på årets siste dag så er det selvsagt naturlig å avslutte med å ønske alle er godt nytt år, og håpe på at det nye året vil vise mange gode løsninger og gode skiopplevelser for alle.

Året 2009

Nå nærmer vi oss slutten på 2009, og jeg pleier å ta en titt i speilet rundt disse tider. For meg har året vært svært så begivenhetsrikt.
Jeg har avsluttet mitt studie i visuell kommunikasjon. Oppgaven ble belønnet med en god karakter, og kan leses HER (PDF).
Paralellt med fordypningsoppgaven laget jeg en klatreguide for Drammen og omegn som ble godt motatt i klatremiljøet, samt oppnådde gode salgstall.
Jeg begynte å arbeide full tid i mitt eget lille foretak, noe som har resultert i en rekke spennende prosjekter, som du kan lese om HER.
På trimfronten gikk det også ganske bra. Jeg syklet Vestfold rundt for første gang, samt at jeg forbedret tiden min på distensen Lillehammer-Oslo med nesten en time (5.22).

Året 2010 ser ut til å bli enda mer spennende. Jeg starter et samarbeid med John Maudal. Dette samarbeidet fokuserer hovedsakelig på ulike former for kommunikasjons, bilde og filmløsninger. Mer info kan du se HER (PDF).
Jeg har et samarbeide med IT-selskapet Open-C som står overfor spennede utvikling i året 2010.
I tillegg er det en rekke andre spennede prosjekter som ligger og putrer i gryta, men som jeg av ulike årsaker ikke kan gå nærmere inn på for øyeblikket.

Av sportslige utfordringer så ser også 2010 spennende ut. Sammen med min kone skal vi gjennomføre Birkebeinertrippelen (Rennet, Rittet og Løpet). For å bedre seeding til rennet skal vi også delta på det lokale skirennet Hauern (vi deltok strengt tatt i fjor også, men gikk uten tidtaking). I tillegg skal jeg sykle på sykkellaget Team HTC-Pride i flere ritt, med hovedmålet Lillehammer - Oslo.

Hoi for et år det har vært og jammen ser det ikke ut til at året 2010 blir minst like spennende.

Adobe browserlab

Ahh, jeg elsker tjenester som gjør livet enklere for meg. I forbindelse med tilpasning av webdesign til ulike nettlesere er jeg glad for å ha kommer over Adobe browserlab. Ved hjelp av denne tjenesten er det mulig å teste sider i ulike nettlesere og operativsystemer, og sammenligne direkte i et 2up vindu akkurat som i "save for web" forhåndsvisningen i Adobes velkjente Photoshop. Kudos til Adobe for denne tjenesten.

Plagiering

Plagiering er et ord som etterlater en litt vond smak i munnen. I dag holdt jeg på å sette morgenkaffen i halsen da jeg leste avisen. Jeg er nemlig en ivrig fotograf, og leste med stor interesse at en fotograf skulle stille ut sine bilder på et utested i byen. Jeg blunket imidlertid to ganger da jeg så et av bildene. Det var nemlig temmelig likt et bilde jeg selv har tatt. Nå kan du jo sikkert lure på hvordan i h.. vedkommende skulle kunne beskyldes for plagiering. Det har seg bare sånn at det bildet som jeg har tatt har vært benyttet i en landsdekkende omdømmekampanje for byen vi begge bor i. Derfor stiller jeg meg undrende til at man velger et motiv, en eksponering og en komposisjon som i så stor grad er den samme som noe vi allere har sett.
Om dette er plagiat eller ikke skal jeg overlate til andre å bedømme, men at det er i grenseland mener jeg det er liten tvil om.
Jeg har selv latt meg inspirere av andre fotografers arbeider, men jeg har aldri gått aktivt inn for å kopiere noen, da jeg finner det meningsløst. Jeg har imidlertid publisert bilder som bygger videre på andres ideer, men da på en måte som jeg mener tilfører fotografiet noe nytt. I dette konkrete tilfellet så er det en viss forskjell på fotografiene, men jeg var faktisk nødt til å sammenligne dem for å kunne vite det sikkert. Før jeg fikk sammenlignet så lurte jeg faktisk på om avisen kanskje hadde forvekslet, og trykket mitt bilde...
Konklusjonen min er imidlertid at dette tilfellet er uheldig for fotografen som stiller ut, iallefall om betrakterne har bildet fra omdømmekampanjen i minne, og derfor undrer jeg meg over hvorfor han vil sette seg selv i en slik situasjon.

Bare må jeg da

Noen ganger så ramler jeg over kule sider på nettet, og deling av linker er noe jeg setter pris på.

Her er et par knyttet til foto, og til en hviss grad design:
http://www.rob-sheridan.com/
http://www.phillipgraybill.com/

Cheers

PS: Fyllte opp litt under abstrakt på bordevik.no i dag...

Nye sider

Nå etter ferien har jeg endelig fått arbeidet med nye fotonettsider. Ta en titt HER.
OBS: Sidene er ikke ferdige ennå!

Styrkeprøven 09

Jaja, da fikk undertegnede karret seg fra Lillehammer til Oslo i år også. Denne gangen gikk imidlertid turen en time raskere enn i fjor, så trening gir med andre ord resultater. Nåvel, kanskje ikke bare trening, men også erfaring i å sykle ritt også har sitt å si? Jeg har iallefall innfunnet meg i å ligge i et felt, samt å ta min del i "rulla", og ikke bare sitte bak for å få en fin reise.
Værutsiktene i år var noe utrygge, men dystre spådommer viste seg til slutt å ikke holde mål inntill rett før ankomst i Oslo. Da ble det til gjengjeld svært vått... Bildet under viser en våt blogger på oppløpet ved Økern, ganske happy etter å har kjørt strekningen Lillehammer-Oslo på 5,22. Fotografen er min kjære kone som foruten å kjøre meg opp til Lillehammer også sto for langing av drikke på Minnesund, samt hentet meg i mål og hadde tørre klær klar til meg.
TAKK!





















Oi, fant ut når jeg la inne dette innlegget at jeg ikke har nevnt at jeg syklet Vestfold rundt i år. Det var en svært fin tur med en sinnsyk start (fellesstart). Rittet ble i år preget av flere stygge velt, men undertegnede holdt seg heldigvis unna dette. Tiden i mål ble på rett i overkant av fem timer, men den kan nok forbedres om jeg er bedre forberedt på starten, bla med å varme opp (180 i puls etter å ha syklet i 1 minutt er drøyt for en som tipper 40 neste år...).

Aiai, for et artig halvår

Heh, nå har det blitt lite blogging på denne karen i det siste. Årsaken er enkelt og greit at jeg har hatt mye å henge fingrene i. For min egen del så er det behagelig å oppsummere innimellom, og jeg tenkte at det siste halve året skulle få sin oppsummering nå.

• Jeg har skrevet og produsert en ny klatreguide til Drammen kalt Drammensgranitt.
• Jeg har skrevet en fordypningsoppgave som avslutning på mitt studie i visuell kommunikasjon.
• Jeg har sittet som studentrepresentant i styret ved Høyskolen i Buskerud, en rolle jeg opplever som svært ansvarsfull og krevende med mange tunge saker å sette seg inn i.
• Jeg har gjennomført den grafiske kommunikasjonen i forbindelse med Papirbreddendagene. Dette var et omfattende arbeide som innebærte utformingen av programmet, annonser på web og i avis, samt produksjon av ulike postere etc. Evalueringen viste siden at webannonsene hadde høy effektivitet, og genererte 50% flere klikk enn hva som var gjennomsnitt for tilsvarende kampanjer.
• Jeg bidro med formgivning til en utstilling av innsendte bidrag til utsmykningskonkurransen for Union scene og Stordalens nye hotell på Grønland.
• Jeg har gitt visuell form til dekoren på Ticons nye kontorer. Disse er imidlertid ikke ferdig før i desember, så jeg vet faktisk ikke hvorledes det ferdige resultatet blir seende ut....
• Jeg har bidratt med bilder fra byen min Drammen i et eiendomsmagasin utgitt av Asplin Ramm, og jeg er som alltid stolt av byen vår da... Det ble en fin reportasje med vekt på bilder av hvor fin byen har blitt.

Nå er studiene ferdige og fremtiden vil bestå av å kunne stå på egne ben. Dette blir selvsagt spennende, men forhåpentligvis går det bra. Nå skal det sykles et par ritt, allerede førstkommende søndag går turen Vestfold rundt. Siden blir det en tur opp til mjøstraktene for å ta turen fra Lillehammer til Oslo. Deretter blir det en tur på festival, nærmere bestemt Roskilde.

Drammensføreren

Ja nå har jeg endelig tatt det ferdige produktet nærmere i øyensyn, og det er alltid morsomt å holde sluttproduktet i hånden. En annen som har hatt en sentral rolle i arbeidet med føreren er Anders Johansen. Han har for sikkerhets skyld etablert en BLOGG om sine opplevelser med føreren.
Klubben lanserer føreren 22 mai på Gullaug klatrefelt, noe jeg desverre ikke kan være med på, men jeg håper lanseringen blir velykket.
Da gjenstår det å se hvilke tilbakemeldinger som kommer på føreren når den blir allment tilgjengelig. Det er jo alltid spennende å følge med på. Klatreføreren og klatrefeltene i Drammen blir forøvrig dekket med ikke mindre enn 9 sider i siste nummer av Klatring.

Drammensfører

Puhh!

Da er den nye klatreføreren for Drammen og omegn levert til trykkeriet. Om ca 14 dager vil den bli tilgjengelig. For meg så representerer dennen utgivelsen på en måte å slutte en sirkel som startet for ganske lenge siden. Det var egentlig dette med å lage førere eller guidebøker om du vil som fikk meg interessert i å arbeide med grafisk design. Etter mye famling, og prøving og feiling så har det blitt noen utgivelser etter hvert, og denne boken er den femte jeg er delaktig i. Denne boken kommer også paralellt med at jeg avslutter mitt treårige Bachelor studie i Visuell kommunikasjon. i mellomtiden har jeg jo blitt mindre og mindre interessert i klatring, og det kan jo da virke litt rart at jeg lager en guidebok for klatring, men dette henger sammen med at 15 år med klatring i mitt hjemdistrikt har gitt meg mange flotte opplevelser. Nå blir denne utgivelsen enten et veridg punktum, eller iallefall et komma.

Nå er det en uke til jeg skal levere min fordypningoppgave i studiet mitt, så er det å ta fatt på et nytt og spennende kapitel. Nå skal jeg nemlig forsøke å livnære meg som selvstendig utøvende grafisk designer. Det har jeg forsåvidt gjort gjennom hele studietiden, men det skal bli deilig å fokusere 100% på dette.

Dette innlegget var sikkert kjedelig, men for undertegnede så representerer det store skiftninger.

Blockwork orange

Finnene Ville Kurru og Nalle Hukkataival har vært i Rocklands, inspirerende:

Blockwork Orange from Tommy Vänskä on Vimeo.

Sykkelruter

De som kjenner meg vet at jeg digger mer (eller mindre) anvendbar teknologi. Under ser du en av treningsrundene mine plottet inn i en tjeneste som heter mapmyride. Glimrende bruk av google maps, og i tillegg kan man få opp høydeprofiler på rundene man sykler. Mjøndalsbakkene som mange synes er bratte er imidlertid ikke mer enn 8% på sitt bratteste, noe som jo kan indikere hva som er tilfelle når man i internasjonale sykkelritt kjører bakker som er over 20% (dog kun i skjeldne tilfeller). Forskjellen på 8 og 10-11% er imidlertid ganske stor, så dette setter noe av bakkekjøringen i de store etapperittene i perspektiv.

Endelig, kampen mot IE6 hardner, og det var på høy tid!

Sakset fra uniweb:
Det pågår for tiden en kampanje for oppgradering av IE6 til nyere versjon. UniWeb slutter seg til dette.

Det er ingen hemmelighet blant webutviklere at IE6 (Internet Explorer - Versjon 6) sin manglende evne til å forholde seg til standarder i HTML og CSS genererer mye unødigvendig arbeid.

Utover dette er det svært viktig å benytte en høyst oppdatert nettleser i dagens internett i forhold til sikkerhetstrusler som fishing osv.

Internet Explorer og annen Microsoft programvare kan du oppdatere her.

Dersom du ikke er komfortabel med nyeste versjon av Internet Explorer kan vi anbefale andre nettlesere:

* Firefox (Veletablert og anerkjent nettleser, populær blant utviklere)
* Google Chrome (Tidlig fase med mindre feil, men svært rask)
* Opera (Norsk og god nettleser, kommer snart med grensesprengende javascript motor)

Les også artikkel hos digi.no

Jeg velger også å slutte meg til ovenstående for hva det enn måtte være verdt. Det er på høy tid at denne nettleseren blir fjernet fra jordens operativsystemer, slik at de som driver med en eller annen form for webutvikling kan bruke tiden sin på mer nyttige sysler enn å tilpasse nettsider til en mer enn 10 år gammel nettleser...

Inspirasjon - hva er det egentlig som er viktigst her i livet?

På Scott Kelbys blog ble videoen under publisert i dag. Jeg synes den var så vanvittig bra og relevant også utenfor fotosfæren som den egentlig er laget for.

Tri-sports hjemmesider og noget attåt

Hoi hur det går.

Forrige uke var temmelig travel, med balansering av mange prosjekter. På onsdag ferdigstilte jeg programmet for Papirbreddendagene 09, og fredag opprettet jeg de nye websidene til sportsbutikken Tri-sport (finpusset litt gjennom helgen også da, og mere skal til før de er helt ferdige). I tillegg koordinerte jeg en ny brosjyre for Rjukan videregående skoles satsing på idrettslinjen for Telemarkkjøring. At det var en travel uke hersker det liten tvil om, og nå skal det bli deilig å sette litt fokus på skolearbeidet for en stund. Samtidig så er travle dager viktig for fremtiden om jeg skal lykkes med å etablere meg som selvstendig, så det er vanskelig å si nei til ptensielle oppdragsgivere. velvel, dette innlegget var vel noe navnlebeskuende, men det var et flott påskudd for å vise til et par nylig gjennomførte arbeider da. Nettsidene til foretaket er også nesten ferdig. De kan du se HER.

Giro d`Italia 2009 - 10 etappe

Etter fjordårets sykkelferie får etapper i kjente storritt en ny betydning. En av de råeste etappene som jeg har kjennskap til er den 10 etappen av Giro d'Italia. Her skal feltet over intet mindre enn fem fjellpass. Jeg har vært over to av dem pr sykkel, dog motsatt vei som jeg tror er litt lettere, men allikevel... Dette er en syk etappe.

Reserver tid foran tittekassa til denne etappen. Høydekurven ser ut som et sagblad, og når hver tann omtrent er tusen høydemeter så sier det litt for de som har sjekket ut hvordan det føles...

Her er et kart som viser de ulike fjellpassene (lånt fra sui pedali).

Skisporet.no

Et bittelite innlegg som kan være av interesse for de som er glade i å gå på ski. www.skisporet.no byr på en glimrende tjeneste for å få vite om langrennsforhold. Google maps brukes, med et overlegg av skiløyper. Overlegget er fargekodet, og viser ved hjelp av disse fargene hvor lenge siden det er kjørt løypemaskin, noe som er en kjempefordel når det snør.

Året i bilder

Boston.com sin året i bilder er ikke mindre enn fantastisk. Pass på å få med deg del 2 og 3 også. N-joy.

"The office"

Slik ser kontoret ut.
I løpet av November har jeg ved siden av å forberede en eksamensinnlevering også flyttet hjemmefra, og fått mitt eget kontor. Kontoret er en del av "Kulturinkubatoren", og ligger i nabobygget til skolen jeg går på. Adressen er Grønland 60, som forøvrig er samme bygget som Union scene. Kontoret er plassert i fjerde etasje, tvers over gangen for "Brageteatret".

Hvorfor flytte hjemmefra?
Jeg har over en lengre periode løst diverse designoppdrag hjemmefra, og forskjellen på fritid og arbeid har etterhvert blitt noe sløret. Å flytte ut representerer en mulighet for meg til å ha jobben et sted, og privatlivet et annet. Jeg håper også at det å flytte ut i et miljø skal være positivt mht kreative prosesser, slik at man kan hente kreativt input fra miljøet man opererer i til daglig. Til de av dere som skulle ha interesse av å besøke meg så er dere hjertelig velkommen i vanlig kontortid på hverdager. Jeg kommer nok til å operere utenfor vanlig kontortid også, men da kan det være greit å ha kontaktet meg på forhånd. Kart og veibeskrivelse kommer også etterhvert, jeg skal liksom bare levere et par eksamener til, samt ferdigstille noen andre prosjekter. Listen over pågående prosjekter er for øyeblikket ganske lang, men etterhvert tror jeg det skal bli mulig å få på plass dette også.

Gaia

Alex Honnold klatret "Gaia" nesten onsight (sett på video tidligere). Gaia er forøvrig en gritstone rute gjort betydelig kjent i filmen "Hard grit" som åpner med at Jean Minh Trinh Trieu tryner, og de aller fleste har svette håndflater etter den starten som muligens er det beste jeg har sett av klatredramaturgi på film. Her er forøvrig snutten med Mr Honnold:

Kunst og politikk

I forbindelse med en skoleoppgave skrev jeg en liten tekst som omhandler Kunst og politikk. Jeg valgte å skrive ut fra følgende spørsmål:

Kan kunst påvirke politiske avgjørelser og holdninger i samfunnet?

Politisk kunst som fenomen er ikke noe nytt, men virker det, eller er dette bare en botsøvelse for å legitimere kunstnernes arbeid? Nasjonalmuseets utstilling «Fantastisk politikk», i avdelingen for samtidskunst aktualiserer denne problemstillingen.


Troverdighetsproblemet
Kan egentlig kunsten ha et politisk budskap og påvirke våre holdninger til samfunnet og politikken vi alle er en del av? Mange mener at kunstverdenen har et troverdighetsproblem som samfunnsrefser i vår del av verden. Årsakene til dette er mange, men det er nærliggende å gripe tak i kunsten som et produkt for de som har råd til den, altså de rike og ressurssterke. Et annet problem er at kunsten i mange tilfeller mottar støtte fra det offentlige, og har ikke da kunsten et troverdighetsproblem? Den beste måten å måle om kunsten oppnår sin politiske hensikt er jo å se på reaksjoner og følger forskjellige kunstuttrykk har på vårt samfunn.

Kjente politiske kunstverk
Et eksempel på dette kan være Kjartan Slettemarks Vietnam maleri «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør». Dette var et maleri som i sin tid skapte et stort engasjement, og som står som en milepæl i norsk kunsthistorie. Bildet skapte såpass kontrovers at det ble utsatt for et økseangrep da det sto utstilt utenfor stortinget i 1965. Bildet i seg selv er grusomt hvor det illustrerer et maltraktert barn inne i en munn vi kan forestille oss skriker (se ill). Bildet er relativt enkelt å tolke som et antikrigsbudskap, og kommuniserer krigens lidelser med voldsom effektivitet. I ettertid beskrives bildet som en av faktorene til en endret holdning til Vietnamkrigen i norsk opinion. Rent kunsthistorisk beskrives også bildet som en døråpner i forhold til hva som kan betraktes som kunst. Et annet eksempel er Pablo Picassos «Guernica» som beskriver nazitysklands bombing av byen Gernika. Som en representant for krigens grusomheter har dette bildet ved flere anledninger blitt trukket frem, tilsiktet eller ei. Bildet sto utstilt i Museum of moderen art under Vietnam krigen, hvor området ved bildet ble et tilholdssted for motstandere av krigføringen. En kopi av bildet henger i FN bygningen i New York, og det kraftige anti krigsbudskapet ble såpass sterkt at man under en pressekonferanse med Colin Powell og John Negroponte i 2003 så seg nødt til å dekke til maleriet. Under pressekonferansen ble det argumentert for å gå til krig mot Irak.

Den politiske kunstens utfordringer i dag
Klarer kunstnere å engasjere like kraftig i dag? Svaret er nok dessverre nei, men oppgaven dagens kunstnere har for å klare å provosere fram reaksjoner er nok vanskeligere enn tidligere. Dette kan sees i sammenheng med et relativt magert politisk og samfunnsmessig engasjement i befolkningen (vi må tilbake til 1945 for å finne tilvarende valgdeltakelse som ved stortingsvalget i 2005). En annen utfordring for dagens kunstnere er kampen om oppmerksomheten. Det visuelle støynivået er høyt, og dette gjør det vanskeligere å nå frem med komplekse og problematiske budskap. Samtidskunsten har muligheten til å inneha rollen som en viktig samfunnsrefser i en tid hvor samfunnsengasjementet befinner seg på et historisk lavmål. Det som er kunstnernes store utfordring er kanskje å bli tatt på alvor? Hvis kunstnerne kan klare å bli oppfattet som seriøse og samfunnsengasjerte med et sterkt og viktig budskap så ser fremtiden lys ut med tanke på kunstens evne til å påvirke.

Hva kan fremtiden by på?
Sprengkraften i «Guernica» og «Vietnam bildet» viste sin samtid at politisk kunst kan ha en påvrikningskraft. Dette kan vi lese ut i fra samtidens reaksjoner på kunstverkene, men også at de begge har blitt representanter og ikoner i kampen mot krig og urettferdighet. At «Guernica» ikke kunne henge fremme under den før nevnte pressekonferansen er den sterkeste bekreftelse på at politisk kunst kan ha innflytelse. Disse kunstverkene beviser at kunst kan fungere som politisk virkemiddel, men at dette stiller store krav til kunstnerne og kunstverkene. Kanskje vil kunsten i fremtiden være en av de viktigere meningsytrerne? Historien forteller oss at det er mulig, men at dagens kunstnere har en betydelig utfordring for å nå frem med sitt budskap.

En sykkelsesong er over

Ja da har snøen lagt seg, og i dag fikk syklene våre litt pleie før de ble flyttet til loftet for lagring. Da kan det jo også være passende å se tilbake på sesongen slik den ble.

Det er rett i overkant av et år siden vi kjøpte veisyklene våre, og forrige vinter så meldte jeg meg på sykkelrittet Lillehammer-Oslo. Det gikk forsåvidt greit det, men det var liksom når sommeren kom for fullt og Paasche og Kaggestad satte i gang å kommentere Tour de France at de beste opplevelsene skulle komme. Turen til de franske alpene ble absolutt minneverdig. Dette har resultert i at vi går vinteren i møte med en knallsterk motivasjon for å gjøre neste sesong enda mer minnerik.

Apropos minner: I sykkelvesken til Marianne fant vi en gammel kvittering etter to Cola og to smørbrød på Col du Lautaret, som vi fortærte før vi satte utfor tilbake til Briancon. Da hadde jeg vært oppe på min første stigning kategorisert HC.

Velvel, summa summarum så stoppet computeren på 5581km, noe jeg absolutt synes er en akseptabel avstand. Til sammenligning er Oslo-Nordkapp 2104km, så det har blitt Norge opp, og ned igjen + renter i kjørelengde. Neste sesong er nye sykler på plass, og ambisjonene er selvfølgelig tilstede. Det blir iallefall en tur fra Lillehammer til Oslo, og om jeg ikke tar helt feil så blir det nok noen fjell også.

Flash trøbbel i Internet explorer 7

Jeg må si at de store programvaregigantene klarer å skaffe oss forbrukere masser av problemer. Jeg har i den senere tiden hatt trøbbel med å spille av Flash innhold i IE7. I dag fant jeg imidlertid en løsning på dette problemet:

• Last ned og lagre Flash Player standalone installer for Internet Explorer
• Høyreklikk på installasjonsfilen, og kjør denne som administrator (lukk IE først).

Dette fikset iallefall problemet for meg, og håper det vil hjelpe deg som leser dette også. Takk til Laurent Duveau Som postet denne løsningen slik at jeg fant den.

Microsoft utfordrer

Microsoft forsøker å utfordre en annen stor programvaregigant, nemlig Adobe. Adobe har for øyeblikket en soleklar dominans i markedet for designverktøy med programvare som Flash, Photoshop, Illustrator og Indesign. Adobe har lenge skjønt at studenter er lønnsomt å satse på, og har derfor tilbudt egne studentlisenser på sin programvare til sterkt reduserte priser. For å komme på banen med sine versjoner av designprogramvare går nå Microsoft enda lengre, de kommer nemlig til å gi den bort. Om dette er en vellykket strategi gjenstår å se, men samtidig som Microsoft går til dette grepet lanserer Adobe sin nye CS4 programvarepakke. Hva fremtiden vil bringe er det alltid vanskelig å si noe om, men at Microsoft har en utfordring hersker det liten tvil om. Uansett så kan det se ut som om studentene er de som i første rekke vil nyte godt av denne konkurransen, og det er jo ikke en dårlig ting.

Forøvrig så er Microsoft svært aggressive i forhold til å få brukere til å innstallere "Silverlight", som er deres svar på Adobes Flash teknologi (se skjermdump under)

Lek med tall

Dagens lille link representerer en lek med tall, og Photoshop som aspirerer til ettertanke...

Klikk HER for å ta en titt.

Metallica

Metallica, Death magnetic.
Oi, ser man det! I dag slapp Metallica sitt nyeste album "Death magnetic". Etter min mening har de gutta blitt temmelig gamle, og det har etter min mening de siste albumene deres også bært preg av. Derfor var det ikke særlig nyskjerrighet fra min side knyttet til denne utgivelsen. Et unntak var den ikke helt ubetydelige detaljen at de denne gangen skulle benytte seg av selveste Rick Rubin som produsent.

Vel, jeg har ikke lovt å spise hatten min, men her må jeg krype til korset: Disse gutta kan fortsatt sparke rompe, eller KICK ASS på godt nynorsk. Gåtta banen å dette drar i gang. Hetfield & co tar ikke en eneste fange, her er det trøkk fra start til mål. Man kan bare spekulere på hva som er årsaken til denne forvandlingen fra å ha vært et halvdøllt "has been" metal band til å komme tilbake for å kreve tilbake metalltronen sin igjen. Jeg mistenker at den godeste Hr. Rubin har hatt sitt å si, men gutta sjøl må vel også ha sett hvor de var kommet. Dette er et skritt tilbake til det de gjør aller best, nemlig å være aggresive og fandeivoldske. Denne gangen med et noe mer raffinert utrykk (alder + Rubin?). Uansett en skikkelig gladdag for de som savnet det gode gamle trøkket.

Vive Metallica

...Og ja, Metallica kan friskmeldes.

Høydeskrekk? El camino del rey

Debatter og kommentarer på internett

Stadig aktuelt
Nok en gang er debattnivået på internett aktuelt. Denne gangen aktualisert av Strømsgodsets Mattias Andersson, som demonstrerte hva han synes om dette ved å nekte å juble for scoringer, samt nekte å gi intervju etter fotballagets seneste kamp. Han avklarte sin oppførsel ved å sende et brev til lokallavisen. Bakgrunnen for hans oppførsel viser seg å bunne ut i at han føler at lokale medias nettsider (dt.no) har lagt opp til hetsing og uthenging av spillere, og at ikke bare han blir rammet, men at dette også rammer familie og venner. Han tar til orde for at de som har ukvemsord på hjertet heller skal løse billett på Strømsgodsets kamper, og formidle disse ukvemsordene på denne arenaen.

Et poeng
I mine øyne skyter Mattias Andersson litt over mål i sitt åpne brev, men han har også noen svært gode poeng. Jeg har lenge stilt meg kritisk til at ulike medier tillater anonym drittslenging (Bloginnlegg pøbler på nettet og Utfordringer på internett). For det første så mener jeg at de profesjonelle mediene som springer ut fra våre mediehus (VG, Dagbladet, Drammens tidende etc) er i ferd med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det hersker liten tvil om at anonym kommentering forflater nivået på debatten, og personangrep og drittslenging blir nærmest regelen snarere enn unntaket. Etter min mening så betyr dette at på sikt vil disse mediene i liten grad skille seg fra øvrige nettmedier, og man står i fare for å tape kampen mot mer spesialiserte nettaviser etc. Pr i dag er det redaksjonelle innholdet det som gjør at man besøker nettstedene til avisene, men når konkurrerende spesialiserte nettaviser kommer på banen med like høy kvalitet og aktualitet så er det fint lite som skiller de etablerte mediene fra de nye nettbaserte mediene. Derfor bør de etablerte mediene gjøre grep som bidrar til å høyne nivået på debatten. Dette vil også gjøre det mer aktuelt for mennesker som pr i dag holder seg langt unna slike debattfora hvor nivået er å kalle motdebattanter for drittsekk og det som verre er. Etter min mening skriker denne arenaen etter et høyere nivå, og dette kan man kun oppnå ved å kreve registrering og identifikasjon. Konsekvensen av dette vil selvsagt føre til at det blir færre innlegg, og færre klikk, men pr i dag er verdien av kommentarfeltene av mer underholdningsmessig karakter.

Hvorfor?
Hvorfor gjør ikke avisene disse grepene? Vel, forklaringen heller mot en slags fri meningsutveksling, ytringsfrihet osv, men herregud, det finnes et uttall av mulgheter på nettet i dag til å ytre seg anonymt i krasse ordelag, det være seg blogger eller nettmedier med en mindre seriøs profil. Nå kan det argumenteres med at anonymitet vil være positivt for å få belyst en sak fra et perspektiv hvor senderen av budskapet ikke ønsker å få offentlighetens lys på seg. Dette er vel og bra, men ved bruk av et alias ved brukerregistrering vil dette by på få problemer. Den eneste man behøver å identifisere seg overfor er avisen/nettstedet, og disse har jo lang tradisjon for kildevern. Den egentlige grunnen til at avisene tillater denne forflatningen er den før nevnte underholdningsverdien. Kommentarfeltet til dt.no bærer til tider preg av at den som skriker høyest får mest oppmerksomhet. Men dette har en bieffekt som avisene lengter etter, nemlig klikket. Jo mer du klikker på dt.no`s sider jo flere klikk blir generert. Dermed blir du også eksponert for reklame i bannerform. Jo flere eksponeringer, jo penere tall kan avisen levere til sine annonsører. Dette er selvsagt kjærkomment for en bransje hvor alle piler peker nedover. Opplagene til avisene blir mindre og mindre, og avisenes nettsteder klarer ikke på samme måte å levere tall som kan hamle opp med tidligere års inntjening. Sett i lys av dette så kan jeg forstå hvorfor mediene lar denne "underholdningen" fortsette.

Langtidseffekten
Hmmm, hvorfor skal mediene slutte å la rabulister få lov til å skrike høyt i kommentarfeltene på avisens nettsider? Etter min mening er langstidseffekten av dette sammenlignbar med en devaluering, eller på godt norsk å tisse på seg en kald vinterdag. Først så blir det varmt, men den langsiktige effekten blir kanskje ikke helt ønskelig. Derfor vil jeg med dette blogginnlegget oppfordre alle våre mediehus som til en viss grad kan kalles seriøse om å innføre brukerregistrering. På denne måten kan folk få ytre seg nogenlunde fritt, men de er nødt til å gi identifikasjon til mediet de ytrer seg i. Noen vil da som undertegnede skrive under med fullt navn, mens andre igjen vil benytte seg av alias. Om det kommer injurierende påstander, uthengig etc så har nettstedene muligheten til å reagere. Langtidseffekten av dette grepet vil føre til at det blir færre klikk, færre innlegg, et høyere saklighetsnivå i debatten og man vil gjøre det mer fristende for mennesker med gode argumenter, men med et lavere støynivå å komme til orde. En annen langtidseffekt vil også være at mediehusene vil fremstå med en høyere grad av seriøsitet. Denne høyere seriøsiteten vil forhåpentligvis igjen lede til flere trofaste lesere, og en mer meningsfull ytringsutveksling. Så dette leder meg til mitt spørsmål: Hvem tør å ta dette grepet? Etter min mening vil dette i det lange løp være et lønnsomt grep.

Mikrolån

Gode ideer
Jeg elsker gode ideer, og det finnes mange gode ideer. En av de bedre ideene jeg har blitt eksponert for i den senere tid er KIVA. Her snakker vi om en svært positiv form for kapitalisme, hvor DU kan gi mikrolån til KONKRETE prosjekter og enkeltpersoner i fattigere deler av verden. Det som etter min mening er genialt med denne ideen er først og fremst at man kan se virkningen av det prosjektet man støtter. Når man støtter en humanitær hjelpeorganisasjon så sitter man igjen med en følelse av at man har bidratt, uten at men helt vet til hva. Ikke det at det er noe stort problem, men når man kan se konkrete resultater av sine bidrag så vil man føle et større engasjement enn om man bare putter på penger til en større organisasjon. Nå mener jeg ikke at man skal kutte ut støtte til større humanitære organisasjoner, men at man kanskje kan øke eget engasjement for problemstillingen ved å føge slike små prosjekter bli finansiert og gjennomført.

Derfor kommer denne oppfordringen: Besøk: http://www.kiva.org/ og se om du finner et prosjekt du vil være med på å støtte.

Takk til foreleserne Arnt Farbu og Hans Richard Thjømøe som gjorde meg oppmerksom på KIVA.

Sponsing og TDF

Etter å ha sett den berømte Alpe d`huez etappen i TDF, samt vært vitne til sponsorsatsningen rundt dette ikke ubetydelige arrangementet så har jeg reflektert litt rundt satsning og virkning.

Karavanen
I TDF kommer det en sponsorkaravane kjørende ca en time før feltet med sykkelrytterne. Denne karavanen promoterer ulike merkevarer, og deler ut ulike "freebies". Utsikten til å få noe gratis gjør jo også noe med folk, og innsatsen for å grabbe til seg disse goodiesene som blir kastet ut fra bilene til publikum er det lite å utsette på. Det deles ut over 11 millioner freebies i løpet av TDF.

Virkning av satsningen?
Det jeg imidlertid stilte meg som spørsmål, og reflekterte på i etterkant er virkningen av denne satsningen. Vår "fangst" besto av en lett blanding med ulike ting som: t-skjorter, reflekser, "klappehender", dingser til å feste på mobiltelefonen, ballonger etc. Variasjonen i kvaliteten på de ulike dingsene var imidlertid stor, og dette dannet for meg et grunnlag for følgende spørsmål: Har den ulike kvaliteten noe å si på hvor stor effekt promosjonen har? Dette er en teori godt støttet av grunnleggende markedsføringsteori om at denne kvalitetsforskjellen har noe å si for oppfattelsen av de ulike merkevarene. I dette lite vitenskapelige men etter min mening interressante eksperimentet benyttet jeg meg av min kone, som har et "teflonaktig" forhold til merkevarer. Dvs at hun sjelden husker en merkevare. Derfor spekulerte jeg på dette i ca en ukes tid etter at vi hadde sett på den aktuelle etappen, og var blitt utsatt for promosjonen. Så spurte jeg henne hvilke merkevarer som vi hadde fått "goodies" fra? Svaret kom etterhvert noe nølende, og den som hadde satt det største inntrykket var Haribo (sukkertøy). Denne kunne nytes umiddelbart, og dette var antagelig favoritten. Neste merkevare som ble nevnt var Vittel, noe som garantert hadde en sammenheng med varmen den dagen. Fakta er at vi ikke fikk en av vannflaskene som ble delt ut, men ønsket om denne hadde faktisk en effekt. Vi fikk også en t-skjorte fra dagligvarekjeden Champion, og denne ble benyttet da varmen hadde fått oss til å bytte til denne. Det som imidlertid er påfallende er at de gjenstandene som hadde mindre/lavere kvalitet ikke hadde festet seg i bevisstheten hennes.

For meg var situasjonen annerledes, da jeg for det første har en viss interesse for markedføring på både et proffesjonelt og personlig plan. I tillegg er sykkelinteressen min i vesentlig grad større enn min kones, og derfor er kjennskapen og interessegraden min større. Jeg fikk imidlertid den varmeste følelesen for Caisse D`Epargne, som jeg fikk en sykkeltrøye av. Dette var også den gjeveste av alle "Goodies" (etter min mening, og av innsatsen på øvrige tilskuere å dømme). En annen av gjenstandene var Skodas solhatt som var spesielt laget for dagen, med dagens dato, og start og målby påtrykket. Det ga denne hatten en større mening utover gjenstandens egenverdi, da den knyttet en konkret gjenstand til denne dagens opplevelse.

Min konklusjon
I høyst uvitenskapelig, men allikevel etter min mening interessant konklusjon oppsummerer jeg følgende: Kvalitet på giveaway, og nærhet til interessesfære er de viktigste egenskapene ved promosjonen om det er ønskelig at denne skal ha en virkning. Jeg aner ikke honoraret som investeres for å få en plass i den aktuelle karavanen, men at beløpet ikke er ubetydelig aner meg. Når man da først har lagt et slik beløp på bordet så er det etter min mening enda viktigere at promosjonen har en effekt, og at det å gi bort giveaways som har en lav verdi for mottakeren ikke vil ha den ønskede effekten. Derfor er min konklusjon at om man skal sponse på denne måten, så må man gjennomføre denne hele veien med høy kvalitet. Om man ikke gjør dette vil man ha en lavere sannsynlighet for å lykkes i sin promosjon av merkevaren.

TDF dekorasjon i byen Embrun.

En ferie er over

A change of plans...

Opphavsmannen i en av de siste svingene før toppen på Col du Galibier.

Årets ferie var planlagt gjennomført i moderlandet. Planen var å reise rundt på vestlandet for å klatre og sykle. Disse planene ble endret helt på tampen, og tv2`s sendinger fra Tour de France var nok avgjørende for denne endringen. Jeg fikk det nemlig for meg at jeg måtte finne ut hva disse fjellene de sykler i TDF er. Hvor hardt er det egentlig?

Ecrins, alpene er rett og slett nydelige!

Frankofile?

Marianne og jeg har besøkt Frankrike 9 ganger inkludert årets visitt. På tross av alle disse besøkene er det imidlertid svært skuffende språkkunnskaper vi kan skilte med, men hva gjør vel det når vi jo klarer oss helt fint? De øvrige visittene har hatt klatring som hovedhensikt, så nytt i år var syklingen som jeg har fått ganske dilla på. Som nevnt var prosjektet at jeg ønsket å undersøke hvor tungt det egentlig er å sykle disse fjellene som er kategorisert "utenfor kategori" eller HC. I TDF er stigningene nemlig kategorisert fra 4 (lettest) via 3,2og 1 til HC (Hardest). En HC er egentlig ikke en stigning, men mer et fjell.

Destinasjonen

Briancon har vi besøkt ved to tidligere anledninger. Klatringen i området er svært variert, og området er en del av de franske alpene. TDF har lange tradisjoner for å passere gjennom området, og en del legendariske TDF-fjell ligger og omkranser området. Klatringen er som sagt svært variert, og man finner både bra buldring her (Ailefrode), alpin klatring (fjell på opptil 4000 meters høyde, med breer og fantastisk landskap samt et godt utvalg av klippeklatring med tradisjonell kalksteinsklatring, samt konglomerat, granitt, kvartsitt og gabbro som fjelltyper. At området er mindre kjent enn feks Chamonix er også en stor fordel, da man slipper de vanvittige mengdene med besøkende som etter min mening ødelegger det området.

Stigningene

Først på menyen var Col du Galibier , en klassiker som ble kjørt i årets TDF som en del av Alpe d`huez etappen. Vi startet fra et sted rett utenfor Briancon på ca 1300moh. Derfra går ferden oppover et dalføre med tiltagende men jevn stigning opp til Col du Lautaret på 2058moh. Her tok Marianne en pust i bakken imens jeg fortsatte 8km opp den brattere stigningen opp til Col du Galibier som ligger på 2642moh.

Utsikten til en bakke, 8km fra Col du Lautaret til Col du Galibier. 600m høydeforskjell.

Stigningsprofil for Col Du Galibier, sakset fra climbbybike.com.

Neste fjell på tapetet var Col Agnel som også ble kjørt under årets TDF. Dette skal være et greiere fjell, men her måtte jeg gi tapt ca. 300 høydemeter under toppen. Om dette skyldtes dårlig restitusjon eller væskemangel (sterk mistanke) vites ikke, men det skjerpet meg ytterligere, og derfor falt det seg naturlig å sette en råere tur på menyen. Valget falt på en rundtur fra vår base i Freissinieres via Col de lIzoard tilbake via Guillesstre og hjem igjen. Dette ga en tur på ca 10 mil, med stigniger på over 1700 meter. Stigningene kommer i porsjoner, hvor første stigning er en tredjekategori på 200 høydemeter, dernest kom en noe råere stigning opp fra Briancon. Etter denne fikk jeg forsyninger fra min kjære (hun valgte å ikke kjøre denne turen, men tok seg isteden en tur opp på et 2700 meter høyt fjell fra toppen av Col D`Izoard). Etter forsyningene startet hovedretten som besto av noen ubønnhørlig bratte stigninger opp til 2361moh. På toppen ligger det et museum for Tour De France, så at dette fjellpasset har en spesiell plass i historien til TDF var tydelig. Stigningen var iallefall det råeste jeg kjørte i ferien, og jeg var svært glad for to nye flasker med væske og en energisjokolade som lå og ventet på meg på toppen. Etter dette kommer jo de sedvanlige utforkjøringene, og her er det mulig både å sette noen solide fartsrekorder og å skaffe seg noen solide velt om man feilberegner. Jeg valgte vel å kjøre litt safe, men 80kmt på tråsykkel er jo allikevel bra for å få litt fart på adrenalinet. Som dessert på denne runden så tok jeg de ca 300 høydemeterne opp til dalen hvor vi holdt til under hele ferien, og rundet med det av en av de hardeste sykkeldagene mine ever. Jeg fikk også kjørt stigningen opp til Col de Vars som hadde en litt annerledes karakterestikk. Opp fra byen Guillesstre så kliner det til med ca 900 høydemeter i en jafs. Det er en lang bakke! Dagen jeg kjørte denne stigningen var det 33 grader, og jeg hadde kun 3 liter væske, men det holdt med streng porsjonering. Siden det var siste stigningen jeg kjørte så hadde jeg kanskje også vent meg til varmen og forholdene slik at det gikk bra. I tillegg til disse store turene så kjørte vi også noen snillere turer, som hadde 5-600 høydemeter på menyen. Summa summarum så kan jeg nå i noe større grad forstå hva det dreier seg om når de store kanonene kjører alpeetapper i TDF.

De siste svingene opp til toppen på Col. d`Izoard.

Stigningsprofil for Col d`Izoard fra climbbybike.com

Stigningsprofil for Col de Vars

TDF

Og det bringer oss tilbake til Tour de France. Det gikk av stabelen imens vi var i området, og selv om vi var mest opptatt av egen sykling så hadde jeg en prima oppdateringstjeneste fra min bror Fredrik, med daglige nyhetsbulletiner fra TDF via SMS. På forhånd så hadde vi blinket oss ut Alpe d`Huez etappen som vi ønsket å se. Det skulle jo vise seg å være et klokt valg, da det var på nettopp denne etappen at CSC og Sastre avgjorde hele greia. Etappen startet i Embrum, og gikk via før nevnte Galibier, via Croix de Fer og avsluttet med den legendariske Alpe d`huez stigningen. Dette siste fjellet består av 21 hårnalssvinger, med en total høydeforskjell fra inngang til målgang på drøye 1100 meter, hvor starten er den bratteste og hardeste.

Fra Alpe D`Huez: Øverst: Sastre avgjør TDF med et voldsomt rykk, og kommer i ensomhet opp dagens tredje fjell. Midten: Arvesen og Cancellara har gjort dagens jobb, og kommer oppover i et mer bedagelig tempo. Nederst: Schleck brødrene som også var med på å sette farge på rittet, her i ungdoms og ledertrøyen. Nederst utsikten fra svingen vi sto i ned til starten av stigningen.

Hove: Sol sommer og festival!

I disse sommertider så går det en rekke festivaler av stabelen, og denne gangen satte vi kursen mot HOVE festivalen ved Tromøya utenfor Arendal. Vi hadde ikke festivalpass, bare billetter til tirsdagen, fordi vi hadde planlagt å se M.I.A, som selvsagt avlyste. Det var i grunnen ganske kjipt, men ingenting vi fikk gjort noe med. Uansett var det endel andre band som skulle spille som vi synes var interessante. Døtrene mine gledet seg massivt til å se The Ting Tings, men jeg gledet meg mest til Wombats.

Vi koste oss i deilig sørlandsvær, og følte oss ganske så priviligerte, også med tanke på uværet som herjet HOVE i fjor. Vi synes også det er fantastisk at det finnes en festival som HOVE, som byr på et bredt utvalg av artister, og derfor muligheten for å oppdage "nye" band vi ikke har hørt om før. Det er nemlig få ting som slår det å cruise rundt på et festivalområde å høre litt her og der. "Dengue fever" var et for meg ukjent band som overrasket svært så positivt i så måte.

Høydepunktet på kvelden ble imidlertid The Wombats som leverte en solid konsert godt hjulpet av et overentusiastisk publikum. Den konserten kan man trygt si at "tok av", og teltet hvor konserten ble arrangert fikk svært hard medfart, noe som skulle få følger for programmet senere på kvelden. Det ble som nevnt en kanonkonsert, og jeg er svært glad for at jentene mine fikk oppleve en så flott konsertopplevelse. Wombats live er forøvrig et svært fornøyelig fenomen da kombinasjonen lettbent britpop, sen spilletid og ungt publikum i et litt for lite telt fungerte eksplosivt.

"Spinal tap" tenkte jeg da lydmannen slapp ut så mye røyk at hverken vi så Ting Tings, eller de så publikum. Så heavy var røykleggingen at bandet måtte stoppe og spille... Og lysmannen følte seg neppe som den lureste i lokalet akkurat da... Etter en låt til så måtte bandet gå av scenen fordi gulvet var blitt ødelagt (etter Wombats konserten), og PA riggen truet med å falle ned over publikum. At bandet hadde grusom lyd i tillegg til ovennevnte problemer førte vel til at denne konserten går over i rekken av konserter som burde glemmes så fort som mulig. Veldig synd på døtrene mine som hadde sett frem til denne konserten, men lite kunne vi gjøre med det. Uansett så fikk de iallefall med seg den ufattelig gode Wombats konserten, og det tror jeg de er svært fornøyd med.

Dette var mitt første besøk på HOVE festivalen, men neppe det siste. Det er en herlig følelse å suge i seg stemningen på en sånn festival, og den representerer på mange måter sommer for meg. Vi får håpe at HOVE klarer å unngå samme skjebne som Quarten. Nå er det ikke mye som tyder på det da de har hatt suksess med billettsalget, samt at de er tatt i mot med åpne armer i Arendal, noe som neppe kan sies å være tilfellet i Kristiansand, hvor festvalen har måttet kjempe i motbør mot kristenkonservative krefter i årevis. Jeg skjønner godt at "Toffen" valgte å forlate skuta, og skjebnen til Quarten er jo i dag i beste fall uviss. Mitt tips er at for mye skade har skjedd, men intet ville glede meg mer om jeg tok feil.

Lillehammer Oslo

I går var tiden kommet til sommerens store mål, nemlig sykkelrittet Lillehammer Oslo. Det var mitt aller første sykkelritt, og natrulig nok var jeg ganske spent på hvordan dette ville bli. I oppladningen har jeg stort sett trent alene, og det kan ikke sammenlignes med å ligge i et felt. Dette var det største spenningsmomentet for mitt vedkommende, og helt sikkert også avgjørende for resulatet mitt. Jeg er nemlig litt skuffet. Jeg vet nå at jeg til neste år MÅ ha trent sammen med andre for å kunne klare å henge med på en fornuftig måte. Det å være single rytter er ikke noen lett sak da du må forsøke å henge på bakerst på de forskjellige lagene. Bakerst er det nemlig veldig rykkete tempo, og derfor veldig slitsomt å ligge. Jeg startet også muligens litt vel friskt, da jeg etter ca halvgått løp hadde snittfart på 36. I mål havnet jeg på rundt 30kmt. Det kan kanskje høres ut som en sprekk, men kommer snarere av at jeg stort sett lå alene i siste halvdel av rittet. Det betyr at man ikke får noen som helst hjelp av andre ryttere. Når det er sagt så har jeg også fått noen svar på hvilke egenskaper jeg er god på, og hvilke egenskaper jeg må trene på. Min sterkeste side som syklist er nok å ligge tett oppunder terskel og pushe på "falske flater", eller en typisk tempo egenskap. Jeg må basert på erfaringene etter rittet trene på fartsøkninger/rykk i stor hastighet, for det var nemlig en av de fysiske begrensingene mine under rittet, egenskapen til å rykke for å komme opp i halen på et passerende lag. Jeg opplevde flere ganger at jeg bare nesten klarte å komme opp til halen på det passerende laget, og derfor oppnådde fint lite annet enn å bruke masse krefter. Når jeg har hatt denne kristiske gjennomgangen så er jeg generelt fornøyd med legemets fysiske evner, og tar sikte på å forbedre tiden til neste år.

Sykkel igjen (eller 130 mil siden forrige gang jeg blogget om dette)

Oisann hvor tiden flyr. Vel det har blitt litt tid på sykkelsetet, og nå nærmer Lillehammer-Oslo seg med stormskritt. Sykkelcomputeren forteller meg at jeg har fått lagt et greit grunnlag (230mil pr dd), og jeg har testet noen lange distanser for å se hvor godt jeg holder over tid. Svarene jeg har fått har utelukkende vært positive, så jeg har muligens noe optimistisk endret startpulje til den raskeste (express) som tar sikte på å komme til Oslo fra Lillehammer på under 6 timer. Det sikrer meg et tidligere starttidspunkt, og forhåpentligvis finner jeg noen som ønsker å kjøre i samme hastighet som meg som jeg kan samarbeide med. Neste lørdag får jeg svaret, og etter å ha kjørt siste langtur i helgen gjenstår det bare lette økter før starten.

HIV i Afrika

Jeg har akkurat sett videoen i linken nederst, og følte et behov for å dele den med så mange som mulig. I Afrika pågår det, og har pågått i mange år en epedemi kalt HIV. Filmen under tar for seg menneskene, og forteller historien til de enkelte og hvilke implikasjoner sykdommen har for dem. Sett av 12 minutter, og se hele filmen, for å sette vår urettferdige verden i perspektiv.
Filmen kan du se HER. Filmen er publisert av selskapet Mediastorm.

Foto, noch ein mal

Da har jeg i løpet av kort tid rukket å få mine fotografier publisert to steder. Denne gangen har jeg tre fotografier med i den nye klatreguiden for Lofoten. Jeg fikk boken tilsendt i dag, og jeg synes boken har blitt en meget lekker trykksak, med mange flotte bilder i. Nå byr jo Lofoten på mange flotte motiver, så det er etter min mening en riktig prioritering fra forlaget sin side å bruke mye plass på å formidle den vakre naturen der oppe. Jeg lurer imidlertid på om visitnorway forstår hva en slik guidebok kan gjøre for turistnæringen forskjellige steder i Norge. Jeg står selv bak flere slike klatreguider, og den effekten en slik guidebok utgivelse har for turismen i området er ikke ubetydelig. Noe for dem å tenke på?