Om integrering og likestilling

Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen i går morges, da jeg tok opp lokalavisen (dt&bb). Der hevdet Nestleder i Drammen invandrerråd, Senol Karagøz, at Norsk kultur var "farlig", og forsøkte i en helt utrolig mannsjåvinistisk ånd å bagatellisere at byens lokale krisesentre er fylt med jenter med samme etniske opphav som han selv. Holdningene får han gjerne beholde, men om man kobler hans holdninger til hans verv så begynner det å bli noe mer tvilsomt.

Nå tviler jeg på at Mr Karagøz ser at han har et problem med holdningene sine, men det er ikke så gærnt at det ikke er godt for noe, for disse holdningene har man hele tiden visst at har eksistert i enkelte av disse miljøene (de eksisterer vel også i enkelte norske miljø også?). Det som er tilfelle nå er at debatten kommer til overflaten, og med det kommer selvfølgelig masse grums med. Innvandrerfiendlige etniske nordmenn dukker selvsagt opp i diverse debattfora, med sine småbrune holdninger. Deres problem er imidlertid at de ikke tør å fronte sine meninger og holdninger offentlig slik som Mr Karagøz. Så i den ammenhengen så scorer i mine øyne Karagøz i forhold til den litt brune FRP-velgeren.

Faren med debatten er jo at allmenheten skal få et unyansert syn på integrering og likestilling, derfor var det befriende å se lokalavisens dekning i dag, hvor en rekke både menn og kvinner fra invandrermiljøet tar avstand fra utsagnene. Det at avisen velger den vinklingen synes jeg er svært prisverdig, og bidrar dermed til den nyanseringen denne debatten trenger. Det er også nettopp det som var faren med gårsdagens avisoppslag, nemlig det at man sitter igjen med det inntrykket at dette er gjengs holdning i invandrermiljøene. Spesielt har dette sammenheng med Karagøz sitt verv i Drammen invandreråd. Han burde etter min mening presisere at hans uttallelser kommer fra ham som privatperson. Om han ikke gjør det bør invandrerrådet vurdere å bytte ham ut snarest, for det er ingen tvil om at hvis ikke disse presiseringene kommer så vil dette ramme i første rekke byens invadrere, og deres invandreråd på en måte jeg tviler på at de ønsker. Den åpningen som ligger der i dag for stigmatisering av invandrere bør fjernes umiddelbart, for å gjenopprette tillit i egne rekker.

Når så er sagt så mener jeg også at hans uttalelser om kvinner med hans etniske opphav har et sterkt behov for støtte i møtet med nork kultur, og likestilling, og det tror jeg også at byens politikere, for ikke å snakke om rikspolitikerne er blitt gjort smertelig oppmerksom på. I så måte så har etter min mening Karagøz scoret tidenes selvmål i debatten om integrering og likestilling. Men det kan kanskje komme av at Karagøz ikke har satt seg tilstrekkelig inn i norsk kultur, og det norske synet på likestilling.