Hvorfor?

Undring

Jeg tar meg selv ofte i å undre meg over fenomener. Jeg har opp gjennom årene hatt endel turer i skog og mark, og hver gang vi tenner et bål så kommer først fascinasjonen, deretter tanken på hva dette betyr. Vi vet at vi mennesker som rase har utviklet oss via ulike mutasjoner til det vi er i dag. Det igjen betyr at vi bringer med oss en del arvegods i form av hvorledes vi tolker det å bli utsatt for ulike fenomener. Bålet og dets beroligende effekt tror jeg ikke er noe vi opplever som sådann fordi det er slik, men at dette er innlært gjennom hundretusener av år og generasjoner fordi bålet og vår egenskap til å kontollere flammene har gitt oss en trygghet, og et fortrinn. Bålet har den egenskapen at det holder dyrene borte, gir varme, og mulighet til å tilberede mat. I dag har ikke bålet den samme funksjonen, men vi har fortsatt med oss ballasten som forteller oss alt dette med trygghet, varme og muligheten til å lage mat. Det er uansett en fryd å sitte og se inn i flammene, og la tankene vandre avsted.

Foto: Bloggeren travelt opptatt med bålbrenning.

Til slutt en liten tanke som muligens kan bekrefte min lille tese, sakset fra Alan Fletchers bok "The art of looking sideways" Sitat: But the idea of the nest in the birds mind. where does it come from?

Med ønsker om et fabelaktig nytt år til alle som leser her, og at vi forhåpentligvis vil se modigere politikere i klimadebatten i 2008.

Miljødebatten, hva har de glemt?

Produkters holdbarhet
Vi har hatt en nobelprisutdeling, og en klimakonferanse på Bali. Vi har hatt regjeringsutspill med 3mrd til regnskogen, og doble nederlag i co2 deponeringssaken. Det som imidlertid har plaget meg lenge både som alminnelig forbruker og også i et miljøperspektiv er den stadig fallende kvaliteten på de produktene jeg som forbruker kjøper. Vi vet at i om vi kjøper en vaskemaskin i dag så er den av betydelig dårligere kvalitet enn den 10 år gamle vi har fra før. Produsentene har jo selvsagt skjønt at det kan være mer penger å tjene på å la oss gå oftere i butikken fordi produktene vi kjøper har gått i stykker, og lønner seg selvsagt ikke å reparere heller. Mobiltelefon produsentene har kjørt denne politikken så langt at forbrukerrådet så seg nødt til å gripe inn og hevdet at mobiltelefonene minst skulle vare 5 år. Dette medførte jo et hylekor av klager fra mobiltelefonprodusentene, med trusler om dyrere telefoner, så ble det stille igjen. Det som bekymrer meg aller minst i dagens velstandsnorge er at prisene skal øke. Jeg hadde tatt vel i mot en generell prisøkning på f eks husholdningsmaskiner med 15-20% under forutsetning at jeg kunne fått produkter med lengre holdbarhet. Hvorfor ville jeg det spør du deg kanskje? Jo det som etter min mening mangler i miljødebatten er en drøfting av produsenters bevisste produksjon av produkter med kort levetid. Det som imidlertid hadde vært interessant å fått belyst er hva dette fører til av økte kostnader for miljøet vårt. Den dagen et slikt regnskap evt hadde foreligget så tipper jeg at mange med meg gladelig hadde betalt litt ekstra for å få produkter som ble tilvirket på en slik måte at de hadde en lengre holdbarhet. Dette handler jo både om et stort forbruk av energi i prosessen med tilvirking, men også store kostnader ift økt transport knyttet til dette. Søppelbergene våre vokser jo heller ikke akkurat saktere for tiden, og en stadig økende mengde avfall krever jo også energi.

Hva kan gjøres med dette?
Vi har i dag en miljømerking som heter svanemerket. Man kunne brukt en tilsvarende merking av produkter som innfridde visse minimumskrav til holdbarhet, slik at vi som forbrukere i alle fall hadde hatt en viss mulighet til å velge produkter som oppfylte visse standarder mht holdbarhet. Dette ville muligens ha virket konkurransevridende, på samme måte som EU`s nye forslag til avgifter på biler vil virke overfor den tyske bilindustrien, men so what? For å være helt ærlig så har jeg såpass tro på produktprodusenter at de klarer å tilpasse seg de krav et regelverk evt stiller, og evt de krav et marked stiller, derfor vil slike påstander om konkurransevridning for meg stå som meningsløse. Så her kommer oppfordringen til produsentene: Gi oss produkter som virker lengre, og bruk det gjerne i markedsføringen deres. Det vil gi dere et miljøalibi, og skape goodwill rundt merkevaren deres. Jeg vet i alle fall at jeg i dag har kvalitet og holdbarhet høyt oppe på viktighetsskalaen når jeg er i innkjøpsprosesser. Jeg er mer enn villig til å bruke noen ekstra kroner hvis produsent eller selger på en troverdig måte får overbevist meg om at produktet som jeg kjøper vil vare lenger.

Pøbler på nettet

På Dagbladet.no kan man i dag lese en artikkel om drittslenging på internett. Denne artikkelen kan sees i sammenheng med mitt tidligere innlegg om internett, og de utfordringene mediet etter min mening har. Det som i mine øyne er prisen man bør betale for å debattere er å fortelle hvem man er. Anonymiteten har etter min mening utspilt sin rolle på to måter:
1: Man tar ikke anonyme innlegg seriøst, og
2: Anonyme postere har vist seg å ha en lei tendens til å være vel drøye med tanke på drittslenging/nivå på debatten.
Disse to punktene har jo selvsagt en viss sammenheng, og jeg er av den klare oppfatning at om man innfører en eller annen form for identifikasjon av den som poster et innlegg så vil nivået på debatten heves betydelig. Debatten vil helt sikkert bli noe innskrenket i størrelse, men det kan jo hende at evt anonyme postere blir nødt til å stille noen kritiske spørsmål til egne holdninger før man poster, og på det grunnlaget kommer til å avstå fra å skrive innlegg. Kanskje dette til og med vil være en form for hjelp til selvhjelp???

Redigering
Redigering som i følge enkelte er løsningen på dette problemet er etter min mening et stort skritt i feil retning. Å ha sine meningers mot, og å være nødt til å kjempe for disse i en offentlighet er jo ikke noe nytt, og jeg er helt klart av den oppfatning at det vil ha en god og oppdragende effekt om man blir nødt til å svare for sine egne meninger. Det er jo i alle fall i mine øyne det fruktbare i en debatt, at man får prøvd sine meningers evne til å holde vann, og evt får nyansert eget syn via debatt og diskusjon.

Erik Newth har forøvrig en fornuftig posting i sin blogg som jeg i grove trekk kan si meg enig i. Les hans innlegg HER.

Nobels fredspris

I dag ble den delt ut, og jeg vil bare få lov til å gratulere komiteen med valget, og vinnerne med prisen. Det som gjenstår å er om det kommer til å få en betydning. Timingen i forhold til klimakonferansen på Bali kan man ikke klage på, og resultatet derfra får vi håpe ikke blir for spennende.
Link til Nobel instituttet.

Utfordringer på internett

Jeg har tidligere skrevet om utfordringene vedr internett og opphavsrett. En annen side er problemene knyttet til brukergenerert innhold og hvilken kildekritisk sans den jevne internettbruker bør iføre seg.

Brukergenerert innhold
Brukergenerert innhold, som Youtube, Wikipedia og Blogger(som denne) byr på muligheter, men også utfordringer. Mulighetene er åpenbare, men det ligger utfordringer både i forhold til det opphavsrettslige som jeg har skrevet om tidligere, men også i forhold til kildekritikk og holdningsdannelse. Utfordringen består blant annet i det å utøve kildekritikk, og det viktigste spørsmålet man som vanlig internettbruker i dag bør stille seg er: Hvorfor, hvem er avsender og hva er motivet? Hvis du leser denne bloggen så bør du stille deg spørsmålet om hva som kan være mine motiver for å si det jeg sier. Det kan hende at det ikke er lett å få øye på, men man bør stille seg spørsmålet.

Opinionsdannelse
Nå ser jeg ikke akkurat på meg selv som en opinionsdanner, og kommer vel heller sannsynligvis aldri til å bli det i likheten med majoriteten av bloggere på internett. Noen bloggere oppnår imidlertid en slags kult skare som trofast leser deres blogger. De tradisjonelle mediesystemene som vi kjenner dem har erfaring og regler for å forholde seg til en slik makt, men den gjengse blogger som via kunnskap og formidlingsevne får en tilhengerskare får da også en stor makt i forhold til å påvirke. Å håndtere denne makten på en ansvarlig måte er ikke gitt, og man kan nok ofte oppleve at denne makten vil bli misbrukt i fremtiden. Det samme gjelder f eks. glimrende tiltak som Wikipedia. Jeg er selv en trofast bruker av Wikipedia, men det kanskje mange ikke er klar over er at dette er brukergenerert innhold, og opplysningene som finnes kan ha blitt lagt inn med ulike motiver, og ikke nødvendigvis være sannferdige.

Gjenta en løgn mange nok ganger
Man kan også se dette i sammenhengen med at hvis en løgn bare fortelles mange nok ganger så blir det sant. Hva mener jeg med det? Tror du faktisk at man kan se den kinesiske mur fra månen? Det er et tydelig eksempel på at bare en løgn fortelles mange nok ganger så blir det sant, for det er nemlig en allmen oppfatning at man kan se den kinesiske mur fra månen. Fordi det er litt vrient å sjekke, og at det har blitt fortalt tilstrekkelig mange nok ganger så blir det en allmen sannhet. Det er her Wikipedia og lignende kilder med brukergenerert innhjold har sine virkelig store utfordringer, og i mine øyne ser jeg ikke noen klare løsninger på det. Det er imidlertid brukeren som må være på vakt for hva man leser, og sannhetsgehalt samt motivering fra kilden for å publisere det som blir publisert.

God webpraksis
Med bakgrunn i ovenstående så har vi også problemene knyttet til anonymitet på internett. Vi har sett en utvikling på diverse internett forum at diskusjoner kan ta helt av og ende med grov trakkasering og trusler, selvfølgelig anonymt. Min oppfatning er at hvis man skal hevde noe, så bør man også ha baller til å fortelle hvem som mener det. Hvis ikke så bør man holde kjeft, i steden for å fylle opp nettet med unødvendig drittkasting. Mine erfaringer i så måte er også at om man deltar i diskusjoner og står frem med fullt navn får de utsagnene man ytrer en helt annen tyngde enn om man benytter seg av anonymitet. Dette er også bakgrunnen for at denne bloggen har en tydelig avsender, noe jeg kommer til å fortsette med.

Oppfølger til opphavsrettsartikkelen

Forrige måned skrev jeg en artikkel om opphavsrett. En liten oppfølger til den er det geniale remixnettstedet til Nine Inch Nails (NIN). Her finnes det en bråte med brukergeneret innhold som holder høy kvalitet. Jeg er generelt noe skeptisk til brukergenerert innhold, da jeg synes det rett og slett går for langt mellom høydepunktene, og at perlene drukner en haug med lavkvalitetsinnhold. Denne siden er iallefall med på å nyansere min holdning til brukergenerert innhold. Et tips om du er NIN fan er å ta en lytt til den nydelige "Right where it belongs v2". Mine sterkeste anbefalinger kommer med den. Forøvrig har ikke dette nettstedet kommet på plass uten kontrovers, og Trent handler her direkte i strid med sitt eget plateselskap (se art). Her er også en blog artikkel om brukergenerert innhold relatert til NIN siden. Jeg tipper at jeg kommer til å skrive mer om dette på et senere tidspunkt, så Stay tuned.

Politikk og posisjonering

Posteksamenstraume?
Har akkurat hatt en firetimers eksamen i markedsføring (det gikk veldig bra), og i det posteksamenstraumet som oppstår så dukker det opp tanker som har ligget og rumlet underveis i leseprosessen. En av de tingene som har rumlet rundt i tankeverdenen er posisjoneringen (eller mangel på denne) i norsk politikk. Noen tanker om dette følger herved.

Posisjonering
I markedsføringens verden er posisjon et viktig virkemiddel for å få de man skal kommunisere med til å forstå hva din organisasjon står for eller innbærer. I det norske politiske landskap i dag så vil jeg hevde at posisjoneringen er en glemt kunst. Med dette så mener jeg at det i altfor høy grad velges den gylne middelvei. En test på dette kan vi gjennomføre ved å ramse opp partinavn, og så skal vi nevne det første (de representerer) som kommer opp på tungen vår. Hvis alle hadde svart det samme (for hvert enkelt parti) så hadde jeg tatt feil, men jeg har mine mistanker om at dette ikke er tilfelle. I dag er våre sittende politikere så redde for å ofre noe på bekostning av noe annet at de blir sittende å gjøre alt halvhjertet fordi alle skal gjøres til lags. Når jeg tenker meg om så kan det hende at SV vil få et forholdsvis stort antall mennesker som assosierer barnehage med dem etter "Barnehageløftet", men det er vel ikke det som er SV`s posisjon???

Miljø, vår viktigste utfordring?
Nå er det miljøsaken som ligger og lurer i bakgrunnen her, eller det er iallefall litt av min motivasjon for å skrive dette innlegget. Det er en prosess i gang på stortinget for å forsøke å få til et bredt klimapolitisk forlik. Det er her politikerne viser sitt sanne ansikt. Vi har en "Rødgrønn" regjering i dag, og denne fargekombinasjonen skulle vel borge for at miljøsaken får høy prioritet, men dengang ei. Det viser seg at opposisjonen (eks Fremskrittspartiet som fortsatt tviler på at klimaendringene er menneskeskapt) faktisk krever mer ambisiøse planer i dette forliket. Dette kan nok muligens sees på som en effekt av at de sitter i opposisjon, og egentlig kan love bort så mye de vil uten å behøve å stå til ansvar for det. Det er imidlertid svært skuffende at ikke den nåværende regjering ikke er mer ambsisiøse. Joda, det er vel og bra med barnehager, men i min verden så kan ikke dette måle seg med de globale problemene vi står overfor når det gjelder miljøet.

Men hva med posisjonen?
Joda det var koblingen til posisjonering vi skulle inn på her, og her kommer misforholdet til de tre regjeringspartienes (mis) forhold når det gjelder posisjoneringstrategi. Vi har nemlig lært i at i markedsførerens verden så er det svært kortsiktig å love en ting, og ikke holde den. Nå behøver man ikke å være særlig aktiv observatør av politikken for å ha fått med seg at alle de tre rødgrønne partinene mener at klimpolitikk er viktig, iallefall i valgkamptider. Det er nettopp her sviket kommer, og grunnlaget for posisjoneringen forsvinner. Alle de som har stemt på partier gjorde dette med en forvissning at klima skulle være viktig for denne regjeringen. Slik ser det nå ut til at det ikke blir, og det må kunne sies å være svært skuffende. Men enda verre er det at med denne utydelige posisjonen den sittende regjeringen inntar i dette spørsmålet så kan man jo som an skarve velger stille seg spørsmaålet hva man skal stemme på for å få stemt på et parti som virkelig mener alvor i miljøspørsmålet.

Drømmen
Det hadde vært mye enklere for oss velgere om de forskjellige politiske partiene hadde inntatt klarere stillinger til sine hjertesaker, og turt å gjennomføre noe, selv om det gikk på bekostning av noe annet. Tenk om høyre kunne kjørt på med privatisering og skattelette. Senterpartiet kunne jo ha sagt opp EØS-avtalen og kjørt på med massiv subsidiering av det norske landbruket. Tenk om det hadde fantes et politisk parti som turte å si det vi alle sammen innerst inne vet: Vi er nødt til å foreta inngrep som vi som borgere i dette landet må være med å betale prisen for. Det skulle forresten bare mangle at vi ikke skulle være med på å betale prisen, da den viktigste grunne til vår velstand ligger i utvinning av olje og gass som igjen er hovedårsaken til at vi sitter i den miljøklemma vi er i nå. Det er faktisk ikke mer enn rett og rimelig at vi betaler prisen. I steden så ser det ut til at frykten for å innføre upopulære tiltak er så stor at det lammer nærmest alle de politiske partiene.

Opprør?
Nei takk, ikke opprør, men det jeg hadde ønsket meg fra våre politikere hadde vært en tydeligere posisjonering, ikke ja til alt som er bra. Det er for mange på stortinget i dag som er for det meste som er bra, og det går igjen ut over engasjementet til folk flest. Valgdeltakelsen er jo bare på vei nedover, og min påstand er at den nedgangen ikke vil stoppe opp før vi får noen skikkelig markerte standpunkt i viktige saker fra våre politikere.

Valgene vi tar

Produksjon og miljø

Til og med George W. Bush ser ut til å ha fått med seg at det er et eller annet som skjer med klimaet, og at dette ikke er noe noen bare har funnet på. Det er vel bare de sterkt sponsede "forskerne" til olje og bilindustrien som fortsatt "tviler" på at klimaendringene vi kan observere er menneskeskapt. Konsekvensene kjenner vi ikke, men dette får i mine øyne to konsekvenser.

1. Vi må utøve press på våre tillitsvalgte (politikerne), og satse på de hestene som med troverdighet ser ut til å ta miljøspørsmålet på alvor.
2. Vi må ta inn over oss at vi som forbrukere og konumenter har makt og evne til å gjøre en forskjell. Men ikke bare hvis jeg og du gjør det, men alle. Eksempler på dette kan være å benytte kollektivtrafikk i større grad. Begrense forbruket (kjøp mindre dritt, tenk deg mer nøye om, og kjøp kun det du mener du behøver. Ikke la deg lede av kunstige behov skapt av smarte markedsførere, det er du som blir lurt).

Hva kan vi gjøre?

For mitt eget vedkommende så er ikke forbruket det helt store problemet for øyeblikket, da jeg er student, og det er av den grunn blir små muligheter til å gjøre store utskeielser. Hver krone som blir anvendt gjennomgår grundig evaluering, og behovsprøves. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at hvis vi skal lykkes i de forestående miljøutfordringene, så må vi bli mer bevisste i de sammenhenger hvor våre valg kan ha en effekt. I dette innlegget kommer jeg inn på noen av fordelene med å ha et bevisst forhold til produksjon, og kostnader, spesielt med tanke på bokproduksjon og globalisering, men dette bør være greit overførbart til andre bransjer.

Hva har jeg gjort?

Jeg har helt eller delvis ansvar for noen utgivelser av klatreguider, og i forbindelse med utgivelsen av disse er det mange valg som må tas. Et av valgene er f eks. hvor bøkene skal produseres. Trykkeribransjen har opplevd følgene av globalisering ved at svært mange bøker trykkes i lavkostland som f eks. Polen. Jeg har imidlertid holdt meg utelukkende til et lokalt trykkeri, på tross av at disse er dyrere enn om man velger å trykke i såkalte lavkostland. Det som imidlertid går BI-skolerte mennesker hus forbi er at det kan være andre kostnader forbundet med et produkt enn hva prislappen først kan gi inntrykk av. I dette tilfellet er kostnaden ved å trykke i lavkostland større for miljøet, pga økte utslipp i forbindelse med transport. Samtidig er man med på å dolke den norske trykkeri industrien i ryggen, og man kan risikere at man mister muligheten til å ta miljøvennlige valg i slike prosesser. Da vil det kanskje innvendes at bransjen er for dyr, men jeg peker da tilbake på den totale kostnaden, og de økte utslippene, og dertil hørende belastning for miljøet. At trykkeriet jeg har benyttet i tillegg er Svanesertifisert skal iallefall kunne garantere meg at produktet som jeg står bak har blitt til ved hjelp av miljøskånsomme prosesser. At man velger å flytte produksjonen utenlands er også et bidrag til å undergrave norske industriarbeidsplasser. Nei, jeg er ikke av den oppfatning at disse skal beskyttes for enhver pris, men når vi ser på de kollosale utfordringene vi har i miljøsaken så anser jeg det som et viktig poeng for å beholde den norske trykkeribransjen.

Bøker, er det miljøvennlig?

Bokproduksjon kan man også ha visse innvendinger mot. Hvorfor kan f eks. ikke denne informasjonen bare legges ut på internett? Joda, det finnes mange eksempler på at denne typen informasjon legges ut på internett, men desverre er det jo sånn at når man har behov for den aktuelle guiden så printer man den jo ut. Når man har hatt med seg den ut på tur så er jo imidlertid de utprintede sidene rimelig kjørt, og går til resirkulering. Neste gang man har behøv så printer man ut på nytt, derfor vil etter min mening en solid trykket bok medføre en mindre belastning enn en internettguide som printes ut i flere omganger. Derfor har jeg også i alle de utgivelsene jeg har stått bak forlangt solid innbinding (høyere kostnad), men det vil øke bøkenes levetid, og igjen spare miljøet.

Summa-summarum

De valgene man treffer har konsekvenser. I mitt tilfelle har jeg betalt mer enn det som ville vært nødvendig for å få gitt ut noen bøker, og det har gitt mindre margin på boksalget. Jeg har imidlertid hatt muligheten til å kontrollere for feil, slik at evt feil ikke vil lede til opptrykk av hele eller deler av opplaget, og jeg kan sove litt bedre om natten med tanke på at jeg har truffet valg som har vært de miljømessig mest skånsomme. Jeg har imidlertid selvinnsikt nok til å forstå at jeg ikke er i mål, og snarere langt der i fra. Jeg har mer enn nok av svin på skogen til å ikke kunne fremstå som et forbilde i så henseende, men ønsker bare med dette innlegget å rette søkelyset mot det faktum at de avgjørelser vi treffer ikke nødvendigvis bør forsvares ut i fra et pengeperspektiv. Denne argumentasjonsrekken kan benyttes i mange bransjer, og jeg tipper at den vil bli en størrre del av vår hverdag fremover. Moralen må bli: Tenk den totale kostnaden før du går inn for det rimelige tilbudet i lavkostland.

Nå er julen her

For de som synes at julen har blitt borte i kommers så kan denne muligens muntre opp selv den mest jultrøtte. Klikk link til Julebruskongen på VGTV
N-joy
OBS: Link går kun til første episode. Det er fler!

Copyright

Vi lever i en uavklart situasjon med hensyn til copyright, men det er artig å se at noen virkelig tør å ta sjanser når det gjelder dette temaet. Radiohead, forøvrig et av mine favorittband gjennom tidene, har valgt å utfordre den tradisjonelle tankegangen med å legge sperrer, eller å jakte på pirater. Nytenkningen består i at du kan selv velge hvor mye du ønsker å betale for deres nyeste album (In Rainbows). Dette appellerer til nedlasterens/brukerens rettferdighetssans, og vedkommendes forståelse for at det faktisk er verdier man laster ned. Samtidig får man et reelt valg, og får temaet opp på dagsordenen, uten å moralisere eller diktere.

Musikkbransjen
Musikkbransjen, med plateselskapene i spissen har jo som kjent valgt en konfrontasjonslinje, men har samtidig ikke noen klar strategi. At den selvsamme bransjen går inn for brukerfiendtlige løsninger hjelper jo heller ikke på situasjonen (se art). Dette blir jo helt tydelig da man ved å ikke finne gode løsninger på fildelingsproblemet har klart det kunststykket å kriminalisere omtrent alle som har tilgang til internett, og en hel generasjon av oppvoksende mennesker. Hvordan mener vi at de skal forholde seg til lover da de fra barnsben får høre at de er lovbrytere? Dette kan på sikt utvikle seg til et større samfunnsproblem en selve opphavsrettsdiskusjonen, så alvoret bør synke inn over myndigheter så vel som aktører i de forskjellige bransjer som er berørt.


Men tilbake til Radiohead: Jeg tror ikke de har den endelige løsningen, men det er så forfriskende at noen iallefall våger å tenke nytt. Vi vet at teknologien vokser i en hastighet som selv de mest interesserte har vanskelig å henge med i svingene på. Derfor må man ha evnen til å forsøke å tenke nytt. Nå er ikke dette en betingelsesløs hyllest til det grepet Radiohead har gått til, for det er flere betenkelige sider ved dette grepet. Radiohead har sannsynligsvis solgt nok album fra før av, slik at de ikke er avhengige av den kontantstrømmen et nytt album genererer. Det som imidlertid kan være svakheten ved deres måte er at dette rammer de små som ennå ikke har slått igjennom.

Hva kan vi risikere?
Det vi som musikkelskere kan risikere hvis vi ser på andre modeller er regelrett sponsing, hvor selskaper som ønsker å profilere seg bruker kulturutrykk som flate for sin profilering (forestill deg Nine Inch Nails med sponsormerker på tøyet som en idrettsutøver!). En annen løsning debattert i Dagbladet er mulighetene for å betale et lite beløp for hver gangs bruk, selv om jeg ikke har særlig troen på det selv. De vi også kan risikere er selvsagt at det kulturelle mangfoldet blir mindre og dårligere. Men dette er jo ikke en ny historie. Erik Newth presenterer også noen interessante tanker i en artikkel i Dagbladet.

En parallell
Vi konsumenter/forbrukere har jo gjentatte ganger ved våre valg vist at vi ikke er i stand til å foreta valg til vårt eget beste. Ta feks. dagligvarebransjen her i norge: Den er kontrollert av noen få men effektive hender. Vi har valgt vekk kjøpmannen på hjørnet til fordel for disse. På den måten har vi valgt vekk valgfriheten til fordel for pris. Det å reise utenlands setter ting i perspektiv, da man i de mer sentrale deler av europa kan finne et større utvalg i en bitteliten sjappe på hjørnet enn man feks finner på Meny, som profilerer seg på nettopp dette med utvalg og valgfrihet.

Rebolting

Rebolting
Det norske klatreforbundet kom med en svært gledelig nyhet i 2004. Da hadde de via en omfattende søknadsprosess fått bevilget inntill 700 000,- i midler til rebolting av klatreklipper i Oslo området. Det som imidlertid kom som et sjokk, og et skår i gleden var at midlene ikke rakk til alle klatrefeltene i distriktet.

Hvor ble midlene av?
Etterhvert begynte folk å lure på hvor midlene var blitt av (se tråd på Steepstone). Det reiste seg etterhvert flere kritiske røster, og klatreforbundet kom seg til slutt i gang med en kampanje for å forsøke å dekke over hvor midlene var forsvunnet. De fikk til og med støtte fra norges eneste klatreblad "Klatring" og deres redaktør på lederplass (Dag Hagen). At de til slutt ble tvunget til å komme med en rapport er selvsagt på sin plass, men rapporten feiler i forhold til å fortelle konkret hva midlene ble brukt til.

Damtjern
Et av klatrefeltene som midlene ikke rakk til var Damtjern ved Liertoppen. Derfor tok jeg initiativ til at klatrefeltet ble reboltet på dugnad. Jeg allierte meg med Torkel Røisli, som sto for rekrutteringen av mannskaper til dugnaden fra Oslomiljøet, og jeg sto for rekruttering fra Drammens klatremiljø. Vi reboltet Damtjern over to dager, og presenterte en rapport over kostnader for prosjektet (rapport) kort tid etter. Rapporten og publiseringen av denne ledet til ytterligere diskusjon på Steepstone. DKK og firmaet Trygve Alm finansierte bolter og lim. Kortversjonen er at vi plasserte 136 bolter til en kostnad i underkant av 6000,- Når en limbolt koster i underkant av 20,- så forventer man at det blir plassert en del nye bolter når man har tilgang til midler i størrelsesorden 700 000,- Rapporten fra reboltingsprosjektet til klatreforbundet nevner desverre ikke hvor mange bolter som er plassert, noe som kunne indikert en kostnad pr plasserte bolt, men allikevel bør man ikke være særlig skarp i hoderegning for å forstå at det har vært svært kostbart å få plassert de boltene reboltingsprosjektet har plassert.

Oppsummering
Jeg akter ikke å ta jobben med å telle hvor mange bolter forbundet fikk byttet, men det tragiske oppe i det hele er jo at noe som i utgangspunktet skulle være en skikkelig gladnyhet til alle klatrerne i regionen i steden utviklet seg til en stygg ripe i lakken til klatreforbundet. Jeg skal ikke konkludere med hva som gikk feil, men noen muligheter er at man organiserte prosjektet på feil måte. En annen mulighet er at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig kontroll. Men som sagt så avstår jeg fra å konkludere, men oppfordrer Norges klatreforbund til å ta inn over seg det faktum at de klarte å gjøre noe som i utgangspunktet var positivt til noe som ikke etterlot et særlig godt inntrykk. (Klatreforbundets rapport etter at prosjektet var gjennomført).

Guidebøker

Klatremiljøet er en merkelig liten subkultur. Jeg har tilhørt dette miljøet i en årrekke, og i all hovedsak truffet svært hyggelige mennesker på klatrefelt både rundt omkring i det ganske land, og i utlandet. Via mer eller mindre tilfeldigheter har det seg også slik at jeg har vært med på å gi ut noen guidebøker til forskjellige klatreområder, og det er i forbindelse med dette at jeg har møtt et par av de mer ufine mennesker som rører seg i klatremiljøet.

Rjukan
I forbindelse med utgivelsen av isklatreguiden for Rjukan i Telemark opplevde jeg første tilfelle. En av de lokale klatrerne startet en bevisst kampanje for å hindre at denne utgivelsen så dagens lys. Det var også svært nær ved at han lykkes, og jeg måtte til slutt forsikre meg om at jeg hadde den lokale klatreklubbens samtykke i å gå videre med arbeidet, noe jeg fikk. Det som imidlertid kanskje er noe av det frekkeste er at når guiden ble publisert, og fikk en god mottakelse, er forsøket på å ta æren for at Rjukan har fått såpass økning i besøkstallene på vinterstid. Dette kan man også koble opp mot at vedkommende har en omfattende næringsvirksomhet som profiterer på de økte besøkstallene.

Nissedal
Neste overraskelse fikk jeg av en klatrer i klatremiljøet som ikke bare motarbeidet meg, men som også truet meg med svertekampanjer i klatremiljøet. Dette skjedde i forbindelse med utgivelsen av en nedlastbar guide til klatringen i Nissedal. Jeg ringte vedkommende (som forøvrig er sentralt plassert i det norske klatreforbundet), og spurte om informasjon om en klatrerute han hadde vært med på å etablere. Jeg mente det var naturlig å ha med denne ruten da jeg hadde med ruter på begge sider av denne, og vedkommendes rute var en variant av den ene av disse. Her fikk jeg beskjed om at hvis jeg tok med denne ruten så ville vedkommende gjøre hva han kunne for å sverte mitt navn og rykte i klatremiljøet. Jeg ba om et møte ansikt til ansikt slik at jeg kunne få forklare mine motiver for å gi ut den aktuelle guiden, og hvorfor akkurat hans rute burde være med. Dette endret ingenting, og jeg fikk gjentatt truslene ansikt til ansikt. En liten tilleggsopplysning er at vedkommende planlegger (og har planlagt i noen år) å forsøke å gjøre business på klatreguidebøker. Dette er noe jeg har gjort over en periode nå, men business og business fru Blom, det kaster ikke mye av seg, så det går nok mest på idealisme.

Telemark
I år (2007) har jeg vært medforfatter på en ny guidebokutgivelse, denne gangen for Telemark som fylke, og da hovedsakelig med fokus på sportsklatringen der. Samme person som forsøker å sverte mitt navn har da i all hemmelighet utviklet et klatrefelt i Telemark, og bevisst holdt dette skjult, slik at dette ikke skal komme med i vår klatreguidebok. Dette synes jeg er svært synd, og vedkommende har iallefall mistet perspektivet i forhold til hva som er de beste løsninger både i forhold til klatremiljøet, og det lokale miljøet.

Bakgrunn
Klatreguidebøker, hmm det er ganske sært å holde på med. Hvordan endte jeg opp med det? Helt fra jeg begynte å klatre så har jeg hatt et intenst forhold til klatreguidebøker. En klatreguide er for meg en kilde til drømmer om ruter jeg har lyst til å gjøre, og i så måte har jeg opparbeidet en filosofi for hvilke krav en klatreguide skal tilfredstille. Jeg synes imidlertid at det er varierende kvalitet på det som finnes av guidebøker i dag, og mitt bidrag har vært en kombinasjon av å få gjort informasjon lettere tilgjengelig, og å få presentert denne informasjonen på en mest mulig tiltalende måte. At dette har skaffet meg fiender er bare å beklage, men jeg er imidlertid glad for at jeg også får mye positiv feedback for det arbeidet jeg har gjort. At jeg i tillegg får mange henvendelser fra folk i klatremiljøet som vil at jeg skal lage guide til deres område er ekstra hyggelig.

Øyafestivalen

Øyafestivalen i år fikk meg og mine døtres oppmerksomhet fordi Trent Reznor og Nine Inch Nails avla et besøk. De leverte en konsert som ble svært minneverdig, og som lang tids fan var det stort å endelig se dem live.


Foto: Trent as we know him (NIN)

Muse i Oslo

Muse spilte i Oslo 23/10, og leverte en svært minneverdig konsert. Tidligere var jeg en svært ivrig konsertgjenger, men etterhvert drøyer det lenger og lenger mellom hver gang. Denne konserten vekket imidlertid appetitten noe voldsomt. Bilder fra konserten kan du se HER.
Noen annmeldelser:
MSN
Puls
Konsertsonen
Og en blogger med videokamera var også der!
Og til slutt en video fra NRK P3tv

Markedsføring og etikk

For tiden studerer vi begge Visuell kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud. Fagene går ikke bare på det rent visuelle, men handler og i stor grad om markedsføring, og vi har en svært dyktig foreleser.

Markedsføringen som profesjon har kommet langt i forhold til å bygge opp modeller for hvordan man bør posisjonere et produkt i forhold til konkurrenter, og hvordan man kan gjøre god fortjeneste via samarbeid og markedsføring. Bransjen er svært tilpasningsdyktig i forhold til de krav forbrukeren har, og slik sett fyller markedsførerne sin funksjon svært godt. De vet også svært mye om forbrukernes beslutningsprosesser, og hva som skal til for å påvirke disse. Årsaken til at man i dag vet såpass mye er at det har blitt forsket på menneskers atferd; for eksempel hvordan de oppfatter og behandler sanseinntrykk, hvordan de tar avgjørelser og hvordan de kommuniserer. Dette gir en vitenskapelig tilnærming til hvorledes man skal søke å påvirke, og ha innflytelse på de valgene den alminnelige forbruker tar. Ved å ha kunnskap om de mekanismene forbrukeren benytter blir markedsføreren mektig, og bruken av markedsføring i alle mulige media i dag taler vel sitt tydelige språk om at denne kunnskapen benyttes for alt hva den er verdt. Så hva betyr dette for deg som forbruker, og oss som tilegner oss denne kunnskapen? «Kunnskap er makt» er det noen som sa en gang, og selv om reklamebyråene ikke driver mikrokirurgi i folks hoder er det klart at de summene som blir brukt på markedsføring i næringsliv, politikk og i forhold til holdningsskapende arbeid etterlater liten tvil om at denne kunnskapen gir makt.

Problemet
Slik vi ser det er det imidlertid et stort problem med denne kunnskapen, og bruken av denne. Den er verken regulert eller kontrollert på noe som helst vis. Ja, det eksisterer et lovverk, men dette har ingen som helst funksjon så lenge konsekvensene for brudd av lovverket er lik null. For det er nemlig det som er tilfellet i dag. Om man blir stoppet så har man allerede oppnådd det man ønsker sannsynligvis, og det at vi ser gjentatte kampanjer som stoppes år etter år med samme innhold tyder jo på at dette lovverket ikke fungerer. En annen betenkelig side ved faget er mangelen på det som vi velger å kalle etiske betraktninger. Det faget vi i dag lærer kan vi benytte i vårt arbeid for å selge et eller annet produkt som verken behøver å holde hva det lover, eller som vi strengt tatt har behov for. Dette behovet skal vi jo skape og gjøre forbrukeren oppmerksom på. Når vi tar en titt på våre medstudenter er det vanskelig å forestille seg at noen av dem som nyansatt i et reklamebyrå skal protestere på noen av de oppdragene de får, og hvorfor skal de det? De har jo vært så heldige at de har fått jobb i en bransje hvor det er stor rift om arbeidsplassene. Da er det vanskelig å sette seg til motverge i forhold til moralsk eller etisk forkastelige kampanjer. Vi stiller oss derfor kritiske til at vi i dette faget ikke får den, etter vår mening, nødvendige etiske ballasten som man har behov for i slike situasjoner. Og de stakkarene som kanskje da gikk med på å gjøre den tvilsomme kampanjen eller jobben, hvordan skal denne flagge sine etiske kvaler når vedkommende har fått noe fartstid i det firmaet han eller hun jobber i? Har man først akseptert å gjøre en skitten jobb, er veien tilbake mye vanskeligere.

Løsningen
Dette temaet har ikke noen rask og effektiv løsning slik vi ser det. Her må det holdningsskapende arbeid til over tid, for å få bukt med gamle holdninger. Vi ser for oss to grep som sannsynligvis vil gjøre noe med det etiske nivået på markedsføringen. Grep nummer en: Innfør obligatorisk etikkopplæring for alle som studerer markedsføring, fra videregående skole og oppover. Grep nummer to: Vi har et lovverk som ikke fungerer, men hva gjør en nært beslektet yrkesgruppe? PFU (Pressens faglige utvalg) er et utvalg som ser på anmeldte oppslag i pressen, og dømmer disse hvis de mener at et overtramp har funnet sted. Om man blir dømt så tvinges man til å informere sine lesere om at mediet har blitt dømt for overtramp. Dette er selvsagt ikke noen hyggelig sak, og fungerer derfor som en slags vaktbikkje overfor ivrige journalister. Om markedsføringsbransjen hadde kunnet innføre et tilsvarende tiltak så ville man opplevd to ting: Man ville opplevd at reklamen en blir utsatt for ble mer sannferdig, og forbrukeren ville ha fått en større grad av tillitt til markedsføringen, noe som igjen ville ført til en større lønnsomhet for markedsførerne. Hvorfor bransjen isteden bruker milliarder av kroner på å pøse ut reklame av mer eller mindre tvilsom karakter istedenfor å forsøke å organisere seg slik at man kan bli tatt på alvor i større grad er for oss en gåte.

Vår holdning
Vi har imidlertid hatt en gjennomgående diskusjon rundt temaet, og gjort oss opp en mening. Vi har bestemt oss for å si nei til jobber av tvilsom karakter, og har hatt en gjennomgang av hvilke jobber vi synes er tvilsomme. Hvilke disse er ønsker vi ikke å gå inn på her, men vi føler oss sikre på at du som leser dette har vært i befatning av tvilsom markedsføring mer enn en gang. Vi tror at ved å ha denne holdningen så vil vi score poeng på lang sikt, og vi vil kunne ha muligheten til å se oss selv i speilet med en trygg overbevisning om at det vi har gjort kan vi stå inne for. Derfor er også denne artikkelen en hyllest til våre kunder.

Denne artikkelen er medforfattet av Halvor William Sanden, som sammen med denne bloggens opphavsmann står bak foretaket Bohemedesign. Artikkelen er opprinnelig skrevet for å bli benyttet på sidene til Bohemedesign.

Konsumenter og kreatører

Førstebestigere i likhet med utøvende kunstnere eller andre som skaper noe ut fra ideer etc har det ikke lett. De må være villig til at det som i deres øynes er et mesterverk ikke er noe mer en nok en drittrute for andre, som de mener ikke en gang fortjener å bli klatret.

Roller
Vi har alle forskjellige roller her i samfunnet, og konsumentenes rolle er sterk her i vår del av verden. I dette tilfellet betrakter jeg brorparten av alle klatrere som konsumenter. Ikke nok med at de skal ha ruter å konsumere, men om ikke den valgte ruten holder mål (eller de har en dårlig dag på cragget) så har de pokker meg nerve også til å fornærme rutekreatøren på det groveste, med uttalelser som elendig arbeid, man får lære seg håndverket først og lignende. Dette er i mine øyne sosser, og i svært mange tilfeller er bidraget fra disse til fellesskapet (de som klatrer) heller magert. Fakta er at det å lage en ny klatrerute involverer tid, innsats og penger. Ok, ingen har bedt rutekreatøren om å lage en rute, men hvis ingen hadde laget ruter så hadde det blitt magert å dra ut på klatrefeltet.

Hva med det?
Hva mener jeg med dette innlegget mon tro? Jo, jeg mener at alle klatreruter har en verdi. I noen tilfeller bare for kreatøren selv, men i andre tilfeller så blir jo enkelte ruter klassikere. Hvis man derimot ”hogger hodet” av en kreatør etter at hans eller hennes første bidrag til fellesskapet så har man samtidig investert ganske solid i at vedkommende aldri i verden kommer til å lage en ny klatrerute. Mitt poeng er at man kan ha fortjent masse pepper hvis man har gjort en i andres øyne dårlig jobb, men hvis man skal forvente å bli tatt på alvor så bør man forholde seg til to punkter:
1: Skriv under med ditt fulle navn, eller hold kjeft.
2: Kritikken kan godt være hard, men for guds skyld, vær konstruktiv.

Bakgrunn
Bakgrunnen for dette innlegget er et innlegg på klatrenettstedet Steepstone, som kan leses
HER.

Wow

Ikke akkurat tidlig ute, men nå har jeg (endelig?) fått meg en blog. Men hva skal jeg med en blog? Vel, som fenomen har jo dette grepet om seg, men det er ikke grunnen til at jeg har skaffet meg en blog. Jeg tenker imidlertid å bruke denne bloggen som en slags diskusjonplass med meg selv (hvis man skriver noe så bør man iallefall tildels ha tenk igjennom hva man hamrer ned på tastaturet), og hvis noe andre har noe å melde i forhold til hva jeg lirer av meg her så vil jo det være en berikelse. Temaene jeg kommer til å ta opp vil sannsynligvis variere sterkt, men kretse rundt det som opptar meg for øyeblikket.
Hva som interesserer meg, og opptar meg?

Design
Joa, som student i faget Visuell kommunikasjon så er jeg naturlig nok opptatt av design, og forsøker stadig å både forbedre meg som designer, og å forstå det visuelle formspråket. Noen eksperimenter kan du se på mine Hjemmesider, eller jobber vi har gjort Bohemedesign.

Klatring og annen idrett
Jeg har også i en årrekke drevet med klatring, så det opptar meg i noen grad, men det gjør også mange andre idretter, og denne høsten har det blitt endel sykling på vei.

Politikk og samfunn
I tillegg så er jeg en engasjert observatør av det politiske liv her i Norge, men synes at de politikerne vi har i dag er temmelig feige, og litt for enige.

Media
Jeg er også opptatt av medienorge og hvordan det er skrudd sammen, og hvorledes vi som individer lar oss påvirke gjennom hverdagen.

Foto
Jeg er veldig glad i å fotografere, og hvis du som leser dette deler denne interressen så kan du jo sjekke mine Hjemmesider.

Musikk
Til slutt så kommer en annen livslang interesse, nemlig musikk. Nå er jeg ikke sikker på om det kommer noe om musikk her, men det er iallefall et av de viktigere elementene i min kulturelle interessesfære.

Velvel, det var en slags åpningspost, og skal bli artig å se på etterhvert som jeg poster her. Muligens tar bloggen en annen vei enn jeg først har tenkt, men det får vi vente og se på. Jeg ønsker imidlertid feedback på hva jeg poster, men ønsker ikke usaklig drittslenging fra anonyme postere. De kan holde seg for seg selv, for man skal ha sine meningers mot, og forsvare de. anonyme postere vil sikkert fortsette å fylle opp nettet med skrot, men de vil ikke i noe særlig grad bli tatt på alvor før de signerer med sitt eget navn.