Hvorfor?

Undring

Jeg tar meg selv ofte i å undre meg over fenomener. Jeg har opp gjennom årene hatt endel turer i skog og mark, og hver gang vi tenner et bål så kommer først fascinasjonen, deretter tanken på hva dette betyr. Vi vet at vi mennesker som rase har utviklet oss via ulike mutasjoner til det vi er i dag. Det igjen betyr at vi bringer med oss en del arvegods i form av hvorledes vi tolker det å bli utsatt for ulike fenomener. Bålet og dets beroligende effekt tror jeg ikke er noe vi opplever som sådann fordi det er slik, men at dette er innlært gjennom hundretusener av år og generasjoner fordi bålet og vår egenskap til å kontollere flammene har gitt oss en trygghet, og et fortrinn. Bålet har den egenskapen at det holder dyrene borte, gir varme, og mulighet til å tilberede mat. I dag har ikke bålet den samme funksjonen, men vi har fortsatt med oss ballasten som forteller oss alt dette med trygghet, varme og muligheten til å lage mat. Det er uansett en fryd å sitte og se inn i flammene, og la tankene vandre avsted.

Foto: Bloggeren travelt opptatt med bålbrenning.

Til slutt en liten tanke som muligens kan bekrefte min lille tese, sakset fra Alan Fletchers bok "The art of looking sideways" Sitat: But the idea of the nest in the birds mind. where does it come from?

Med ønsker om et fabelaktig nytt år til alle som leser her, og at vi forhåpentligvis vil se modigere politikere i klimadebatten i 2008.

Miljødebatten, hva har de glemt?

Produkters holdbarhet
Vi har hatt en nobelprisutdeling, og en klimakonferanse på Bali. Vi har hatt regjeringsutspill med 3mrd til regnskogen, og doble nederlag i co2 deponeringssaken. Det som imidlertid har plaget meg lenge både som alminnelig forbruker og også i et miljøperspektiv er den stadig fallende kvaliteten på de produktene jeg som forbruker kjøper. Vi vet at i om vi kjøper en vaskemaskin i dag så er den av betydelig dårligere kvalitet enn den 10 år gamle vi har fra før. Produsentene har jo selvsagt skjønt at det kan være mer penger å tjene på å la oss gå oftere i butikken fordi produktene vi kjøper har gått i stykker, og lønner seg selvsagt ikke å reparere heller. Mobiltelefon produsentene har kjørt denne politikken så langt at forbrukerrådet så seg nødt til å gripe inn og hevdet at mobiltelefonene minst skulle vare 5 år. Dette medførte jo et hylekor av klager fra mobiltelefonprodusentene, med trusler om dyrere telefoner, så ble det stille igjen. Det som bekymrer meg aller minst i dagens velstandsnorge er at prisene skal øke. Jeg hadde tatt vel i mot en generell prisøkning på f eks husholdningsmaskiner med 15-20% under forutsetning at jeg kunne fått produkter med lengre holdbarhet. Hvorfor ville jeg det spør du deg kanskje? Jo det som etter min mening mangler i miljødebatten er en drøfting av produsenters bevisste produksjon av produkter med kort levetid. Det som imidlertid hadde vært interessant å fått belyst er hva dette fører til av økte kostnader for miljøet vårt. Den dagen et slikt regnskap evt hadde foreligget så tipper jeg at mange med meg gladelig hadde betalt litt ekstra for å få produkter som ble tilvirket på en slik måte at de hadde en lengre holdbarhet. Dette handler jo både om et stort forbruk av energi i prosessen med tilvirking, men også store kostnader ift økt transport knyttet til dette. Søppelbergene våre vokser jo heller ikke akkurat saktere for tiden, og en stadig økende mengde avfall krever jo også energi.

Hva kan gjøres med dette?
Vi har i dag en miljømerking som heter svanemerket. Man kunne brukt en tilsvarende merking av produkter som innfridde visse minimumskrav til holdbarhet, slik at vi som forbrukere i alle fall hadde hatt en viss mulighet til å velge produkter som oppfylte visse standarder mht holdbarhet. Dette ville muligens ha virket konkurransevridende, på samme måte som EU`s nye forslag til avgifter på biler vil virke overfor den tyske bilindustrien, men so what? For å være helt ærlig så har jeg såpass tro på produktprodusenter at de klarer å tilpasse seg de krav et regelverk evt stiller, og evt de krav et marked stiller, derfor vil slike påstander om konkurransevridning for meg stå som meningsløse. Så her kommer oppfordringen til produsentene: Gi oss produkter som virker lengre, og bruk det gjerne i markedsføringen deres. Det vil gi dere et miljøalibi, og skape goodwill rundt merkevaren deres. Jeg vet i alle fall at jeg i dag har kvalitet og holdbarhet høyt oppe på viktighetsskalaen når jeg er i innkjøpsprosesser. Jeg er mer enn villig til å bruke noen ekstra kroner hvis produsent eller selger på en troverdig måte får overbevist meg om at produktet som jeg kjøper vil vare lenger.

Pøbler på nettet

På Dagbladet.no kan man i dag lese en artikkel om drittslenging på internett. Denne artikkelen kan sees i sammenheng med mitt tidligere innlegg om internett, og de utfordringene mediet etter min mening har. Det som i mine øyne er prisen man bør betale for å debattere er å fortelle hvem man er. Anonymiteten har etter min mening utspilt sin rolle på to måter:
1: Man tar ikke anonyme innlegg seriøst, og
2: Anonyme postere har vist seg å ha en lei tendens til å være vel drøye med tanke på drittslenging/nivå på debatten.
Disse to punktene har jo selvsagt en viss sammenheng, og jeg er av den klare oppfatning at om man innfører en eller annen form for identifikasjon av den som poster et innlegg så vil nivået på debatten heves betydelig. Debatten vil helt sikkert bli noe innskrenket i størrelse, men det kan jo hende at evt anonyme postere blir nødt til å stille noen kritiske spørsmål til egne holdninger før man poster, og på det grunnlaget kommer til å avstå fra å skrive innlegg. Kanskje dette til og med vil være en form for hjelp til selvhjelp???

Redigering
Redigering som i følge enkelte er løsningen på dette problemet er etter min mening et stort skritt i feil retning. Å ha sine meningers mot, og å være nødt til å kjempe for disse i en offentlighet er jo ikke noe nytt, og jeg er helt klart av den oppfatning at det vil ha en god og oppdragende effekt om man blir nødt til å svare for sine egne meninger. Det er jo i alle fall i mine øyne det fruktbare i en debatt, at man får prøvd sine meningers evne til å holde vann, og evt får nyansert eget syn via debatt og diskusjon.

Erik Newth har forøvrig en fornuftig posting i sin blogg som jeg i grove trekk kan si meg enig i. Les hans innlegg HER.

Nobels fredspris

I dag ble den delt ut, og jeg vil bare få lov til å gratulere komiteen med valget, og vinnerne med prisen. Det som gjenstår å er om det kommer til å få en betydning. Timingen i forhold til klimakonferansen på Bali kan man ikke klage på, og resultatet derfra får vi håpe ikke blir for spennende.
Link til Nobel instituttet.

Utfordringer på internett

Jeg har tidligere skrevet om utfordringene vedr internett og opphavsrett. En annen side er problemene knyttet til brukergenerert innhold og hvilken kildekritisk sans den jevne internettbruker bør iføre seg.

Brukergenerert innhold
Brukergenerert innhold, som Youtube, Wikipedia og Blogger(som denne) byr på muligheter, men også utfordringer. Mulighetene er åpenbare, men det ligger utfordringer både i forhold til det opphavsrettslige som jeg har skrevet om tidligere, men også i forhold til kildekritikk og holdningsdannelse. Utfordringen består blant annet i det å utøve kildekritikk, og det viktigste spørsmålet man som vanlig internettbruker i dag bør stille seg er: Hvorfor, hvem er avsender og hva er motivet? Hvis du leser denne bloggen så bør du stille deg spørsmålet om hva som kan være mine motiver for å si det jeg sier. Det kan hende at det ikke er lett å få øye på, men man bør stille seg spørsmålet.

Opinionsdannelse
Nå ser jeg ikke akkurat på meg selv som en opinionsdanner, og kommer vel heller sannsynligvis aldri til å bli det i likheten med majoriteten av bloggere på internett. Noen bloggere oppnår imidlertid en slags kult skare som trofast leser deres blogger. De tradisjonelle mediesystemene som vi kjenner dem har erfaring og regler for å forholde seg til en slik makt, men den gjengse blogger som via kunnskap og formidlingsevne får en tilhengerskare får da også en stor makt i forhold til å påvirke. Å håndtere denne makten på en ansvarlig måte er ikke gitt, og man kan nok ofte oppleve at denne makten vil bli misbrukt i fremtiden. Det samme gjelder f eks. glimrende tiltak som Wikipedia. Jeg er selv en trofast bruker av Wikipedia, men det kanskje mange ikke er klar over er at dette er brukergenerert innhold, og opplysningene som finnes kan ha blitt lagt inn med ulike motiver, og ikke nødvendigvis være sannferdige.

Gjenta en løgn mange nok ganger
Man kan også se dette i sammenhengen med at hvis en løgn bare fortelles mange nok ganger så blir det sant. Hva mener jeg med det? Tror du faktisk at man kan se den kinesiske mur fra månen? Det er et tydelig eksempel på at bare en løgn fortelles mange nok ganger så blir det sant, for det er nemlig en allmen oppfatning at man kan se den kinesiske mur fra månen. Fordi det er litt vrient å sjekke, og at det har blitt fortalt tilstrekkelig mange nok ganger så blir det en allmen sannhet. Det er her Wikipedia og lignende kilder med brukergenerert innhjold har sine virkelig store utfordringer, og i mine øyne ser jeg ikke noen klare løsninger på det. Det er imidlertid brukeren som må være på vakt for hva man leser, og sannhetsgehalt samt motivering fra kilden for å publisere det som blir publisert.

God webpraksis
Med bakgrunn i ovenstående så har vi også problemene knyttet til anonymitet på internett. Vi har sett en utvikling på diverse internett forum at diskusjoner kan ta helt av og ende med grov trakkasering og trusler, selvfølgelig anonymt. Min oppfatning er at hvis man skal hevde noe, så bør man også ha baller til å fortelle hvem som mener det. Hvis ikke så bør man holde kjeft, i steden for å fylle opp nettet med unødvendig drittkasting. Mine erfaringer i så måte er også at om man deltar i diskusjoner og står frem med fullt navn får de utsagnene man ytrer en helt annen tyngde enn om man benytter seg av anonymitet. Dette er også bakgrunnen for at denne bloggen har en tydelig avsender, noe jeg kommer til å fortsette med.

Oppfølger til opphavsrettsartikkelen

Forrige måned skrev jeg en artikkel om opphavsrett. En liten oppfølger til den er det geniale remixnettstedet til Nine Inch Nails (NIN). Her finnes det en bråte med brukergeneret innhold som holder høy kvalitet. Jeg er generelt noe skeptisk til brukergenerert innhold, da jeg synes det rett og slett går for langt mellom høydepunktene, og at perlene drukner en haug med lavkvalitetsinnhold. Denne siden er iallefall med på å nyansere min holdning til brukergenerert innhold. Et tips om du er NIN fan er å ta en lytt til den nydelige "Right where it belongs v2". Mine sterkeste anbefalinger kommer med den. Forøvrig har ikke dette nettstedet kommet på plass uten kontrovers, og Trent handler her direkte i strid med sitt eget plateselskap (se art). Her er også en blog artikkel om brukergenerert innhold relatert til NIN siden. Jeg tipper at jeg kommer til å skrive mer om dette på et senere tidspunkt, så Stay tuned.

Politikk og posisjonering

Posteksamenstraume?
Har akkurat hatt en firetimers eksamen i markedsføring (det gikk veldig bra), og i det posteksamenstraumet som oppstår så dukker det opp tanker som har ligget og rumlet underveis i leseprosessen. En av de tingene som har rumlet rundt i tankeverdenen er posisjoneringen (eller mangel på denne) i norsk politikk. Noen tanker om dette følger herved.

Posisjonering
I markedsføringens verden er posisjon et viktig virkemiddel for å få de man skal kommunisere med til å forstå hva din organisasjon står for eller innbærer. I det norske politiske landskap i dag så vil jeg hevde at posisjoneringen er en glemt kunst. Med dette så mener jeg at det i altfor høy grad velges den gylne middelvei. En test på dette kan vi gjennomføre ved å ramse opp partinavn, og så skal vi nevne det første (de representerer) som kommer opp på tungen vår. Hvis alle hadde svart det samme (for hvert enkelt parti) så hadde jeg tatt feil, men jeg har mine mistanker om at dette ikke er tilfelle. I dag er våre sittende politikere så redde for å ofre noe på bekostning av noe annet at de blir sittende å gjøre alt halvhjertet fordi alle skal gjøres til lags. Når jeg tenker meg om så kan det hende at SV vil få et forholdsvis stort antall mennesker som assosierer barnehage med dem etter "Barnehageløftet", men det er vel ikke det som er SV`s posisjon???

Miljø, vår viktigste utfordring?
Nå er det miljøsaken som ligger og lurer i bakgrunnen her, eller det er iallefall litt av min motivasjon for å skrive dette innlegget. Det er en prosess i gang på stortinget for å forsøke å få til et bredt klimapolitisk forlik. Det er her politikerne viser sitt sanne ansikt. Vi har en "Rødgrønn" regjering i dag, og denne fargekombinasjonen skulle vel borge for at miljøsaken får høy prioritet, men dengang ei. Det viser seg at opposisjonen (eks Fremskrittspartiet som fortsatt tviler på at klimaendringene er menneskeskapt) faktisk krever mer ambisiøse planer i dette forliket. Dette kan nok muligens sees på som en effekt av at de sitter i opposisjon, og egentlig kan love bort så mye de vil uten å behøve å stå til ansvar for det. Det er imidlertid svært skuffende at ikke den nåværende regjering ikke er mer ambsisiøse. Joda, det er vel og bra med barnehager, men i min verden så kan ikke dette måle seg med de globale problemene vi står overfor når det gjelder miljøet.

Men hva med posisjonen?
Joda det var koblingen til posisjonering vi skulle inn på her, og her kommer misforholdet til de tre regjeringspartienes (mis) forhold når det gjelder posisjoneringstrategi. Vi har nemlig lært i at i markedsførerens verden så er det svært kortsiktig å love en ting, og ikke holde den. Nå behøver man ikke å være særlig aktiv observatør av politikken for å ha fått med seg at alle de tre rødgrønne partinene mener at klimpolitikk er viktig, iallefall i valgkamptider. Det er nettopp her sviket kommer, og grunnlaget for posisjoneringen forsvinner. Alle de som har stemt på partier gjorde dette med en forvissning at klima skulle være viktig for denne regjeringen. Slik ser det nå ut til at det ikke blir, og det må kunne sies å være svært skuffende. Men enda verre er det at med denne utydelige posisjonen den sittende regjeringen inntar i dette spørsmålet så kan man jo som an skarve velger stille seg spørsmaålet hva man skal stemme på for å få stemt på et parti som virkelig mener alvor i miljøspørsmålet.

Drømmen
Det hadde vært mye enklere for oss velgere om de forskjellige politiske partiene hadde inntatt klarere stillinger til sine hjertesaker, og turt å gjennomføre noe, selv om det gikk på bekostning av noe annet. Tenk om høyre kunne kjørt på med privatisering og skattelette. Senterpartiet kunne jo ha sagt opp EØS-avtalen og kjørt på med massiv subsidiering av det norske landbruket. Tenk om det hadde fantes et politisk parti som turte å si det vi alle sammen innerst inne vet: Vi er nødt til å foreta inngrep som vi som borgere i dette landet må være med å betale prisen for. Det skulle forresten bare mangle at vi ikke skulle være med på å betale prisen, da den viktigste grunne til vår velstand ligger i utvinning av olje og gass som igjen er hovedårsaken til at vi sitter i den miljøklemma vi er i nå. Det er faktisk ikke mer enn rett og rimelig at vi betaler prisen. I steden så ser det ut til at frykten for å innføre upopulære tiltak er så stor at det lammer nærmest alle de politiske partiene.

Opprør?
Nei takk, ikke opprør, men det jeg hadde ønsket meg fra våre politikere hadde vært en tydeligere posisjonering, ikke ja til alt som er bra. Det er for mange på stortinget i dag som er for det meste som er bra, og det går igjen ut over engasjementet til folk flest. Valgdeltakelsen er jo bare på vei nedover, og min påstand er at den nedgangen ikke vil stoppe opp før vi får noen skikkelig markerte standpunkt i viktige saker fra våre politikere.

Valgene vi tar

Produksjon og miljø

Til og med George W. Bush ser ut til å ha fått med seg at det er et eller annet som skjer med klimaet, og at dette ikke er noe noen bare har funnet på. Det er vel bare de sterkt sponsede "forskerne" til olje og bilindustrien som fortsatt "tviler" på at klimaendringene vi kan observere er menneskeskapt. Konsekvensene kjenner vi ikke, men dette får i mine øyne to konsekvenser.

1. Vi må utøve press på våre tillitsvalgte (politikerne), og satse på de hestene som med troverdighet ser ut til å ta miljøspørsmålet på alvor.
2. Vi må ta inn over oss at vi som forbrukere og konumenter har makt og evne til å gjøre en forskjell. Men ikke bare hvis jeg og du gjør det, men alle. Eksempler på dette kan være å benytte kollektivtrafikk i større grad. Begrense forbruket (kjøp mindre dritt, tenk deg mer nøye om, og kjøp kun det du mener du behøver. Ikke la deg lede av kunstige behov skapt av smarte markedsførere, det er du som blir lurt).

Hva kan vi gjøre?

For mitt eget vedkommende så er ikke forbruket det helt store problemet for øyeblikket, da jeg er student, og det er av den grunn blir små muligheter til å gjøre store utskeielser. Hver krone som blir anvendt gjennomgår grundig evaluering, og behovsprøves. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at hvis vi skal lykkes i de forestående miljøutfordringene, så må vi bli mer bevisste i de sammenhenger hvor våre valg kan ha en effekt. I dette innlegget kommer jeg inn på noen av fordelene med å ha et bevisst forhold til produksjon, og kostnader, spesielt med tanke på bokproduksjon og globalisering, men dette bør være greit overførbart til andre bransjer.

Hva har jeg gjort?

Jeg har helt eller delvis ansvar for noen utgivelser av klatreguider, og i forbindelse med utgivelsen av disse er det mange valg som må tas. Et av valgene er f eks. hvor bøkene skal produseres. Trykkeribransjen har opplevd følgene av globalisering ved at svært mange bøker trykkes i lavkostland som f eks. Polen. Jeg har imidlertid holdt meg utelukkende til et lokalt trykkeri, på tross av at disse er dyrere enn om man velger å trykke i såkalte lavkostland. Det som imidlertid går BI-skolerte mennesker hus forbi er at det kan være andre kostnader forbundet med et produkt enn hva prislappen først kan gi inntrykk av. I dette tilfellet er kostnaden ved å trykke i lavkostland større for miljøet, pga økte utslipp i forbindelse med transport. Samtidig er man med på å dolke den norske trykkeri industrien i ryggen, og man kan risikere at man mister muligheten til å ta miljøvennlige valg i slike prosesser. Da vil det kanskje innvendes at bransjen er for dyr, men jeg peker da tilbake på den totale kostnaden, og de økte utslippene, og dertil hørende belastning for miljøet. At trykkeriet jeg har benyttet i tillegg er Svanesertifisert skal iallefall kunne garantere meg at produktet som jeg står bak har blitt til ved hjelp av miljøskånsomme prosesser. At man velger å flytte produksjonen utenlands er også et bidrag til å undergrave norske industriarbeidsplasser. Nei, jeg er ikke av den oppfatning at disse skal beskyttes for enhver pris, men når vi ser på de kollosale utfordringene vi har i miljøsaken så anser jeg det som et viktig poeng for å beholde den norske trykkeribransjen.

Bøker, er det miljøvennlig?

Bokproduksjon kan man også ha visse innvendinger mot. Hvorfor kan f eks. ikke denne informasjonen bare legges ut på internett? Joda, det finnes mange eksempler på at denne typen informasjon legges ut på internett, men desverre er det jo sånn at når man har behov for den aktuelle guiden så printer man den jo ut. Når man har hatt med seg den ut på tur så er jo imidlertid de utprintede sidene rimelig kjørt, og går til resirkulering. Neste gang man har behøv så printer man ut på nytt, derfor vil etter min mening en solid trykket bok medføre en mindre belastning enn en internettguide som printes ut i flere omganger. Derfor har jeg også i alle de utgivelsene jeg har stått bak forlangt solid innbinding (høyere kostnad), men det vil øke bøkenes levetid, og igjen spare miljøet.

Summa-summarum

De valgene man treffer har konsekvenser. I mitt tilfelle har jeg betalt mer enn det som ville vært nødvendig for å få gitt ut noen bøker, og det har gitt mindre margin på boksalget. Jeg har imidlertid hatt muligheten til å kontrollere for feil, slik at evt feil ikke vil lede til opptrykk av hele eller deler av opplaget, og jeg kan sove litt bedre om natten med tanke på at jeg har truffet valg som har vært de miljømessig mest skånsomme. Jeg har imidlertid selvinnsikt nok til å forstå at jeg ikke er i mål, og snarere langt der i fra. Jeg har mer enn nok av svin på skogen til å ikke kunne fremstå som et forbilde i så henseende, men ønsker bare med dette innlegget å rette søkelyset mot det faktum at de avgjørelser vi treffer ikke nødvendigvis bør forsvares ut i fra et pengeperspektiv. Denne argumentasjonsrekken kan benyttes i mange bransjer, og jeg tipper at den vil bli en størrre del av vår hverdag fremover. Moralen må bli: Tenk den totale kostnaden før du går inn for det rimelige tilbudet i lavkostland.

Nå er julen her

For de som synes at julen har blitt borte i kommers så kan denne muligens muntre opp selv den mest jultrøtte. Klikk link til Julebruskongen på VGTV
N-joy
OBS: Link går kun til første episode. Det er fler!