Lokaldemokrati, Twitter og Facebook og sånn.

Mye er sagt om sosiale medier, og dagens leder i Drammens tidende dreier seg også om disse ”nye” medienes evne til å påvirke politiske beslutninger. At politikerne også benytter seg av disse kanalene for kommunikasjon er en ny ting påpekes det. I mine øyne så er dette bare en side av saken. At disse nye mediene har fått slik påvirkningskraft får konsekvenser for informasjon og deling av denne. Hvis vi tar for oss saken om Nedre Eiker by, hvor massiv motstand via Facebook fikk politikerne til å snu seg vekk fra planene om å forvandle noen små kommuner til en samlet by. Motstanden mot dette vedtaket synes i mine øyne å være tuftet på mye følelser og lite fakta. Blant annet var navnet på den nye byen et av hovedankepunktene.

Sett utenfra så virker det som en god ide å slå sammen de små kommunene til å bli et større maktsentrum for å ivareta sin regions interesser i det litt større bildet som ofte blir skissert av politikerne, nemlig ”Buskerudbyen” med aksen Kongsberg – Drammen sentralt. Om Eikerbygdene og Mjøndalen skal unngå å bli offer for en slags deling mellom Kongsberg og Drammen når det gjelder servicetilbud i fremtiden så hadde de garantert stått sterkere om de hadde stått samlet. Slik sett så var det et nederlag for regionen at sammenslåingen falt i fisk. Hvor mange av de som var ivrige på Facebook-aksjonen hadde dette fokuset?

Situasjonen kunne vært annerledes om man hadde vært flinkere til å informere om årsakene til at man ønsket sammenslåing i forkant. For det finnes som tidligere nevnt strategiske fordeler ved å stå samlet med tanke på fremtiden. Kommunesammenslåing har stått på rikspolitikernes agenda i mange år allerede, og at dette vil bli et faktum i fremtiden synes vanskelig å komme i fra.

Sosiale medier har vist sin påvirkningskraft, og det har blitt enklere for den enkelte å bli hørt, og å kunne påvirke i enkeltsaker. Derfor vil dette etter min mening stille stadig høyere krav fra politisk hold til å informere om bakgrunnen for politiske vedtak, slik at man gir ”folkets røst” via sosiale medier et bedre grunnlag for å engasjere seg. Politiske vedtak basert på følelsesmessig engasjement i folkedypet har jeg liten tro er et godt styringsverktøy.