fredag 16. november 2007

Markedsføring og etikk

For tiden studerer vi begge Visuell kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud. Fagene går ikke bare på det rent visuelle, men handler og i stor grad om markedsføring, og vi har en svært dyktig foreleser.

Markedsføringen som profesjon har kommet langt i forhold til å bygge opp modeller for hvordan man bør posisjonere et produkt i forhold til konkurrenter, og hvordan man kan gjøre god fortjeneste via samarbeid og markedsføring. Bransjen er svært tilpasningsdyktig i forhold til de krav forbrukeren har, og slik sett fyller markedsførerne sin funksjon svært godt. De vet også svært mye om forbrukernes beslutningsprosesser, og hva som skal til for å påvirke disse. Årsaken til at man i dag vet såpass mye er at det har blitt forsket på menneskers atferd; for eksempel hvordan de oppfatter og behandler sanseinntrykk, hvordan de tar avgjørelser og hvordan de kommuniserer. Dette gir en vitenskapelig tilnærming til hvorledes man skal søke å påvirke, og ha innflytelse på de valgene den alminnelige forbruker tar. Ved å ha kunnskap om de mekanismene forbrukeren benytter blir markedsføreren mektig, og bruken av markedsføring i alle mulige media i dag taler vel sitt tydelige språk om at denne kunnskapen benyttes for alt hva den er verdt. Så hva betyr dette for deg som forbruker, og oss som tilegner oss denne kunnskapen? «Kunnskap er makt» er det noen som sa en gang, og selv om reklamebyråene ikke driver mikrokirurgi i folks hoder er det klart at de summene som blir brukt på markedsføring i næringsliv, politikk og i forhold til holdningsskapende arbeid etterlater liten tvil om at denne kunnskapen gir makt.

Problemet
Slik vi ser det er det imidlertid et stort problem med denne kunnskapen, og bruken av denne. Den er verken regulert eller kontrollert på noe som helst vis. Ja, det eksisterer et lovverk, men dette har ingen som helst funksjon så lenge konsekvensene for brudd av lovverket er lik null. For det er nemlig det som er tilfellet i dag. Om man blir stoppet så har man allerede oppnådd det man ønsker sannsynligvis, og det at vi ser gjentatte kampanjer som stoppes år etter år med samme innhold tyder jo på at dette lovverket ikke fungerer. En annen betenkelig side ved faget er mangelen på det som vi velger å kalle etiske betraktninger. Det faget vi i dag lærer kan vi benytte i vårt arbeid for å selge et eller annet produkt som verken behøver å holde hva det lover, eller som vi strengt tatt har behov for. Dette behovet skal vi jo skape og gjøre forbrukeren oppmerksom på. Når vi tar en titt på våre medstudenter er det vanskelig å forestille seg at noen av dem som nyansatt i et reklamebyrå skal protestere på noen av de oppdragene de får, og hvorfor skal de det? De har jo vært så heldige at de har fått jobb i en bransje hvor det er stor rift om arbeidsplassene. Da er det vanskelig å sette seg til motverge i forhold til moralsk eller etisk forkastelige kampanjer. Vi stiller oss derfor kritiske til at vi i dette faget ikke får den, etter vår mening, nødvendige etiske ballasten som man har behov for i slike situasjoner. Og de stakkarene som kanskje da gikk med på å gjøre den tvilsomme kampanjen eller jobben, hvordan skal denne flagge sine etiske kvaler når vedkommende har fått noe fartstid i det firmaet han eller hun jobber i? Har man først akseptert å gjøre en skitten jobb, er veien tilbake mye vanskeligere.

Løsningen
Dette temaet har ikke noen rask og effektiv løsning slik vi ser det. Her må det holdningsskapende arbeid til over tid, for å få bukt med gamle holdninger. Vi ser for oss to grep som sannsynligvis vil gjøre noe med det etiske nivået på markedsføringen. Grep nummer en: Innfør obligatorisk etikkopplæring for alle som studerer markedsføring, fra videregående skole og oppover. Grep nummer to: Vi har et lovverk som ikke fungerer, men hva gjør en nært beslektet yrkesgruppe? PFU (Pressens faglige utvalg) er et utvalg som ser på anmeldte oppslag i pressen, og dømmer disse hvis de mener at et overtramp har funnet sted. Om man blir dømt så tvinges man til å informere sine lesere om at mediet har blitt dømt for overtramp. Dette er selvsagt ikke noen hyggelig sak, og fungerer derfor som en slags vaktbikkje overfor ivrige journalister. Om markedsføringsbransjen hadde kunnet innføre et tilsvarende tiltak så ville man opplevd to ting: Man ville opplevd at reklamen en blir utsatt for ble mer sannferdig, og forbrukeren ville ha fått en større grad av tillitt til markedsføringen, noe som igjen ville ført til en større lønnsomhet for markedsførerne. Hvorfor bransjen isteden bruker milliarder av kroner på å pøse ut reklame av mer eller mindre tvilsom karakter istedenfor å forsøke å organisere seg slik at man kan bli tatt på alvor i større grad er for oss en gåte.

Vår holdning
Vi har imidlertid hatt en gjennomgående diskusjon rundt temaet, og gjort oss opp en mening. Vi har bestemt oss for å si nei til jobber av tvilsom karakter, og har hatt en gjennomgang av hvilke jobber vi synes er tvilsomme. Hvilke disse er ønsker vi ikke å gå inn på her, men vi føler oss sikre på at du som leser dette har vært i befatning av tvilsom markedsføring mer enn en gang. Vi tror at ved å ha denne holdningen så vil vi score poeng på lang sikt, og vi vil kunne ha muligheten til å se oss selv i speilet med en trygg overbevisning om at det vi har gjort kan vi stå inne for. Derfor er også denne artikkelen en hyllest til våre kunder.

Denne artikkelen er medforfattet av Halvor William Sanden, som sammen med denne bloggens opphavsmann står bak foretaket Bohemedesign. Artikkelen er opprinnelig skrevet for å bli benyttet på sidene til Bohemedesign.

Ingen kommentarer: