Året 2009

Nå nærmer vi oss slutten på 2009, og jeg pleier å ta en titt i speilet rundt disse tider. For meg har året vært svært så begivenhetsrikt.
Jeg har avsluttet mitt studie i visuell kommunikasjon. Oppgaven ble belønnet med en god karakter, og kan leses HER (PDF).
Paralellt med fordypningsoppgaven laget jeg en klatreguide for Drammen og omegn som ble godt motatt i klatremiljøet, samt oppnådde gode salgstall.
Jeg begynte å arbeide full tid i mitt eget lille foretak, noe som har resultert i en rekke spennende prosjekter, som du kan lese om HER.
På trimfronten gikk det også ganske bra. Jeg syklet Vestfold rundt for første gang, samt at jeg forbedret tiden min på distensen Lillehammer-Oslo med nesten en time (5.22).

Året 2010 ser ut til å bli enda mer spennende. Jeg starter et samarbeid med John Maudal. Dette samarbeidet fokuserer hovedsakelig på ulike former for kommunikasjons, bilde og filmløsninger. Mer info kan du se HER (PDF).
Jeg har et samarbeide med IT-selskapet Open-C som står overfor spennede utvikling i året 2010.
I tillegg er det en rekke andre spennede prosjekter som ligger og putrer i gryta, men som jeg av ulike årsaker ikke kan gå nærmere inn på for øyeblikket.

Av sportslige utfordringer så ser også 2010 spennende ut. Sammen med min kone skal vi gjennomføre Birkebeinertrippelen (Rennet, Rittet og Løpet). For å bedre seeding til rennet skal vi også delta på det lokale skirennet Hauern (vi deltok strengt tatt i fjor også, men gikk uten tidtaking). I tillegg skal jeg sykle på sykkellaget Team HTC-Pride i flere ritt, med hovedmålet Lillehammer - Oslo.

Hoi for et år det har vært og jammen ser det ikke ut til at året 2010 blir minst like spennende.

Plagiering

Plagiering er et ord som etterlater en litt vond smak i munnen. I dag holdt jeg på å sette morgenkaffen i halsen da jeg leste avisen. Jeg er nemlig en ivrig fotograf, og leste med stor interesse at en fotograf skulle stille ut sine bilder på et utested i byen. Jeg blunket imidlertid to ganger da jeg så et av bildene. Det var nemlig temmelig likt et bilde jeg selv har tatt. Nå kan du jo sikkert lure på hvordan i h.. vedkommende skulle kunne beskyldes for plagiering. Det har seg bare sånn at det bildet som jeg har tatt har vært benyttet i en landsdekkende omdømmekampanje for byen vi begge bor i. Derfor stiller jeg meg undrende til at man velger et motiv, en eksponering og en komposisjon som i så stor grad er den samme som noe vi allere har sett.
Om dette er plagiat eller ikke skal jeg overlate til andre å bedømme, men at det er i grenseland mener jeg det er liten tvil om.
Jeg har selv latt meg inspirere av andre fotografers arbeider, men jeg har aldri gått aktivt inn for å kopiere noen, da jeg finner det meningsløst. Jeg har imidlertid publisert bilder som bygger videre på andres ideer, men da på en måte som jeg mener tilfører fotografiet noe nytt. I dette konkrete tilfellet så er det en viss forskjell på fotografiene, men jeg var faktisk nødt til å sammenligne dem for å kunne vite det sikkert. Før jeg fikk sammenlignet så lurte jeg faktisk på om avisen kanskje hadde forvekslet, og trykket mitt bilde...
Konklusjonen min er imidlertid at dette tilfellet er uheldig for fotografen som stiller ut, iallefall om betrakterne har bildet fra omdømmekampanjen i minne, og derfor undrer jeg meg over hvorfor han vil sette seg selv i en slik situasjon.

Nye sider

Nå etter ferien har jeg endelig fått arbeidet med nye fotonettsider. Ta en titt HER.
OBS: Sidene er ikke ferdige ennå!

Styrkeprøven 09

Jaja, da fikk undertegnede karret seg fra Lillehammer til Oslo i år også. Denne gangen gikk imidlertid turen en time raskere enn i fjor, så trening gir med andre ord resultater. Nåvel, kanskje ikke bare trening, men også erfaring i å sykle ritt også har sitt å si? Jeg har iallefall innfunnet meg i å ligge i et felt, samt å ta min del i "rulla", og ikke bare sitte bak for å få en fin reise.
Værutsiktene i år var noe utrygge, men dystre spådommer viste seg til slutt å ikke holde mål inntill rett før ankomst i Oslo. Da ble det til gjengjeld svært vått... Bildet under viser en våt blogger på oppløpet ved Økern, ganske happy etter å har kjørt strekningen Lillehammer-Oslo på 5,22. Fotografen er min kjære kone som foruten å kjøre meg opp til Lillehammer også sto for langing av drikke på Minnesund, samt hentet meg i mål og hadde tørre klær klar til meg.
TAKK!





















Oi, fant ut når jeg la inne dette innlegget at jeg ikke har nevnt at jeg syklet Vestfold rundt i år. Det var en svært fin tur med en sinnsyk start (fellesstart). Rittet ble i år preget av flere stygge velt, men undertegnede holdt seg heldigvis unna dette. Tiden i mål ble på rett i overkant av fem timer, men den kan nok forbedres om jeg er bedre forberedt på starten, bla med å varme opp (180 i puls etter å ha syklet i 1 minutt er drøyt for en som tipper 40 neste år...).

Aiai, for et artig halvår

Heh, nå har det blitt lite blogging på denne karen i det siste. Årsaken er enkelt og greit at jeg har hatt mye å henge fingrene i. For min egen del så er det behagelig å oppsummere innimellom, og jeg tenkte at det siste halve året skulle få sin oppsummering nå.

• Jeg har skrevet og produsert en ny klatreguide til Drammen kalt Drammensgranitt.
• Jeg har skrevet en fordypningsoppgave som avslutning på mitt studie i visuell kommunikasjon.
• Jeg har sittet som studentrepresentant i styret ved Høyskolen i Buskerud, en rolle jeg opplever som svært ansvarsfull og krevende med mange tunge saker å sette seg inn i.
• Jeg har gjennomført den grafiske kommunikasjonen i forbindelse med Papirbreddendagene. Dette var et omfattende arbeide som innebærte utformingen av programmet, annonser på web og i avis, samt produksjon av ulike postere etc. Evalueringen viste siden at webannonsene hadde høy effektivitet, og genererte 50% flere klikk enn hva som var gjennomsnitt for tilsvarende kampanjer.
• Jeg bidro med formgivning til en utstilling av innsendte bidrag til utsmykningskonkurransen for Union scene og Stordalens nye hotell på Grønland.
• Jeg har gitt visuell form til dekoren på Ticons nye kontorer. Disse er imidlertid ikke ferdig før i desember, så jeg vet faktisk ikke hvorledes det ferdige resultatet blir seende ut....
• Jeg har bidratt med bilder fra byen min Drammen i et eiendomsmagasin utgitt av Asplin Ramm, og jeg er som alltid stolt av byen vår da... Det ble en fin reportasje med vekt på bilder av hvor fin byen har blitt.

Nå er studiene ferdige og fremtiden vil bestå av å kunne stå på egne ben. Dette blir selvsagt spennende, men forhåpentligvis går det bra. Nå skal det sykles et par ritt, allerede førstkommende søndag går turen Vestfold rundt. Siden blir det en tur opp til mjøstraktene for å ta turen fra Lillehammer til Oslo. Deretter blir det en tur på festival, nærmere bestemt Roskilde.

Drammensføreren

Ja nå har jeg endelig tatt det ferdige produktet nærmere i øyensyn, og det er alltid morsomt å holde sluttproduktet i hånden. En annen som har hatt en sentral rolle i arbeidet med føreren er Anders Johansen. Han har for sikkerhets skyld etablert en BLOGG om sine opplevelser med føreren.
Klubben lanserer føreren 22 mai på Gullaug klatrefelt, noe jeg desverre ikke kan være med på, men jeg håper lanseringen blir velykket.
Da gjenstår det å se hvilke tilbakemeldinger som kommer på føreren når den blir allment tilgjengelig. Det er jo alltid spennende å følge med på. Klatreføreren og klatrefeltene i Drammen blir forøvrig dekket med ikke mindre enn 9 sider i siste nummer av Klatring.

Drammensfører

Puhh!

Da er den nye klatreføreren for Drammen og omegn levert til trykkeriet. Om ca 14 dager vil den bli tilgjengelig. For meg så representerer dennen utgivelsen på en måte å slutte en sirkel som startet for ganske lenge siden. Det var egentlig dette med å lage førere eller guidebøker om du vil som fikk meg interessert i å arbeide med grafisk design. Etter mye famling, og prøving og feiling så har det blitt noen utgivelser etter hvert, og denne boken er den femte jeg er delaktig i. Denne boken kommer også paralellt med at jeg avslutter mitt treårige Bachelor studie i Visuell kommunikasjon. i mellomtiden har jeg jo blitt mindre og mindre interessert i klatring, og det kan jo da virke litt rart at jeg lager en guidebok for klatring, men dette henger sammen med at 15 år med klatring i mitt hjemdistrikt har gitt meg mange flotte opplevelser. Nå blir denne utgivelsen enten et veridg punktum, eller iallefall et komma.

Nå er det en uke til jeg skal levere min fordypningoppgave i studiet mitt, så er det å ta fatt på et nytt og spennende kapitel. Nå skal jeg nemlig forsøke å livnære meg som selvstendig utøvende grafisk designer. Det har jeg forsåvidt gjort gjennom hele studietiden, men det skal bli deilig å fokusere 100% på dette.

Dette innlegget var sikkert kjedelig, men for undertegnede så representerer det store skiftninger.

Tri-sports hjemmesider og noget attåt

Hoi hur det går.

Forrige uke var temmelig travel, med balansering av mange prosjekter. På onsdag ferdigstilte jeg programmet for Papirbreddendagene 09, og fredag opprettet jeg de nye websidene til sportsbutikken Tri-sport (finpusset litt gjennom helgen også da, og mere skal til før de er helt ferdige). I tillegg koordinerte jeg en ny brosjyre for Rjukan videregående skoles satsing på idrettslinjen for Telemarkkjøring. At det var en travel uke hersker det liten tvil om, og nå skal det bli deilig å sette litt fokus på skolearbeidet for en stund. Samtidig så er travle dager viktig for fremtiden om jeg skal lykkes med å etablere meg som selvstendig, så det er vanskelig å si nei til ptensielle oppdragsgivere. velvel, dette innlegget var vel noe navnlebeskuende, men det var et flott påskudd for å vise til et par nylig gjennomførte arbeider da. Nettsidene til foretaket er også nesten ferdig. De kan du se HER.

"The office"

Slik ser kontoret ut.
I løpet av November har jeg ved siden av å forberede en eksamensinnlevering også flyttet hjemmefra, og fått mitt eget kontor. Kontoret er en del av "Kulturinkubatoren", og ligger i nabobygget til skolen jeg går på. Adressen er Grønland 60, som forøvrig er samme bygget som Union scene. Kontoret er plassert i fjerde etasje, tvers over gangen for "Brageteatret".

Hvorfor flytte hjemmefra?
Jeg har over en lengre periode løst diverse designoppdrag hjemmefra, og forskjellen på fritid og arbeid har etterhvert blitt noe sløret. Å flytte ut representerer en mulighet for meg til å ha jobben et sted, og privatlivet et annet. Jeg håper også at det å flytte ut i et miljø skal være positivt mht kreative prosesser, slik at man kan hente kreativt input fra miljøet man opererer i til daglig. Til de av dere som skulle ha interesse av å besøke meg så er dere hjertelig velkommen i vanlig kontortid på hverdager. Jeg kommer nok til å operere utenfor vanlig kontortid også, men da kan det være greit å ha kontaktet meg på forhånd. Kart og veibeskrivelse kommer også etterhvert, jeg skal liksom bare levere et par eksamener til, samt ferdigstille noen andre prosjekter. Listen over pågående prosjekter er for øyeblikket ganske lang, men etterhvert tror jeg det skal bli mulig å få på plass dette også.

En sykkelsesong er over

Ja da har snøen lagt seg, og i dag fikk syklene våre litt pleie før de ble flyttet til loftet for lagring. Da kan det jo også være passende å se tilbake på sesongen slik den ble.

Det er rett i overkant av et år siden vi kjøpte veisyklene våre, og forrige vinter så meldte jeg meg på sykkelrittet Lillehammer-Oslo. Det gikk forsåvidt greit det, men det var liksom når sommeren kom for fullt og Paasche og Kaggestad satte i gang å kommentere Tour de France at de beste opplevelsene skulle komme. Turen til de franske alpene ble absolutt minneverdig. Dette har resultert i at vi går vinteren i møte med en knallsterk motivasjon for å gjøre neste sesong enda mer minnerik.

Apropos minner: I sykkelvesken til Marianne fant vi en gammel kvittering etter to Cola og to smørbrød på Col du Lautaret, som vi fortærte før vi satte utfor tilbake til Briancon. Da hadde jeg vært oppe på min første stigning kategorisert HC.

Velvel, summa summarum så stoppet computeren på 5581km, noe jeg absolutt synes er en akseptabel avstand. Til sammenligning er Oslo-Nordkapp 2104km, så det har blitt Norge opp, og ned igjen + renter i kjørelengde. Neste sesong er nye sykler på plass, og ambisjonene er selvfølgelig tilstede. Det blir iallefall en tur fra Lillehammer til Oslo, og om jeg ikke tar helt feil så blir det nok noen fjell også.

Mikrolån

Gode ideer
Jeg elsker gode ideer, og det finnes mange gode ideer. En av de bedre ideene jeg har blitt eksponert for i den senere tid er KIVA. Her snakker vi om en svært positiv form for kapitalisme, hvor DU kan gi mikrolån til KONKRETE prosjekter og enkeltpersoner i fattigere deler av verden. Det som etter min mening er genialt med denne ideen er først og fremst at man kan se virkningen av det prosjektet man støtter. Når man støtter en humanitær hjelpeorganisasjon så sitter man igjen med en følelse av at man har bidratt, uten at men helt vet til hva. Ikke det at det er noe stort problem, men når man kan se konkrete resultater av sine bidrag så vil man føle et større engasjement enn om man bare putter på penger til en større organisasjon. Nå mener jeg ikke at man skal kutte ut støtte til større humanitære organisasjoner, men at man kanskje kan øke eget engasjement for problemstillingen ved å føge slike små prosjekter bli finansiert og gjennomført.

Derfor kommer denne oppfordringen: Besøk: http://www.kiva.org/ og se om du finner et prosjekt du vil være med på å støtte.

Takk til foreleserne Arnt Farbu og Hans Richard Thjømøe som gjorde meg oppmerksom på KIVA.

En ferie er over

A change of plans...

Opphavsmannen i en av de siste svingene før toppen på Col du Galibier.

Årets ferie var planlagt gjennomført i moderlandet. Planen var å reise rundt på vestlandet for å klatre og sykle. Disse planene ble endret helt på tampen, og tv2`s sendinger fra Tour de France var nok avgjørende for denne endringen. Jeg fikk det nemlig for meg at jeg måtte finne ut hva disse fjellene de sykler i TDF er. Hvor hardt er det egentlig?

Ecrins, alpene er rett og slett nydelige!

Frankofile?

Marianne og jeg har besøkt Frankrike 9 ganger inkludert årets visitt. På tross av alle disse besøkene er det imidlertid svært skuffende språkkunnskaper vi kan skilte med, men hva gjør vel det når vi jo klarer oss helt fint? De øvrige visittene har hatt klatring som hovedhensikt, så nytt i år var syklingen som jeg har fått ganske dilla på. Som nevnt var prosjektet at jeg ønsket å undersøke hvor tungt det egentlig er å sykle disse fjellene som er kategorisert "utenfor kategori" eller HC. I TDF er stigningene nemlig kategorisert fra 4 (lettest) via 3,2og 1 til HC (Hardest). En HC er egentlig ikke en stigning, men mer et fjell.

Destinasjonen

Briancon har vi besøkt ved to tidligere anledninger. Klatringen i området er svært variert, og området er en del av de franske alpene. TDF har lange tradisjoner for å passere gjennom området, og en del legendariske TDF-fjell ligger og omkranser området. Klatringen er som sagt svært variert, og man finner både bra buldring her (Ailefrode), alpin klatring (fjell på opptil 4000 meters høyde, med breer og fantastisk landskap samt et godt utvalg av klippeklatring med tradisjonell kalksteinsklatring, samt konglomerat, granitt, kvartsitt og gabbro som fjelltyper. At området er mindre kjent enn feks Chamonix er også en stor fordel, da man slipper de vanvittige mengdene med besøkende som etter min mening ødelegger det området.

Stigningene

Først på menyen var Col du Galibier , en klassiker som ble kjørt i årets TDF som en del av Alpe d`huez etappen. Vi startet fra et sted rett utenfor Briancon på ca 1300moh. Derfra går ferden oppover et dalføre med tiltagende men jevn stigning opp til Col du Lautaret på 2058moh. Her tok Marianne en pust i bakken imens jeg fortsatte 8km opp den brattere stigningen opp til Col du Galibier som ligger på 2642moh.

Utsikten til en bakke, 8km fra Col du Lautaret til Col du Galibier. 600m høydeforskjell.

Stigningsprofil for Col Du Galibier, sakset fra climbbybike.com.

Neste fjell på tapetet var Col Agnel som også ble kjørt under årets TDF. Dette skal være et greiere fjell, men her måtte jeg gi tapt ca. 300 høydemeter under toppen. Om dette skyldtes dårlig restitusjon eller væskemangel (sterk mistanke) vites ikke, men det skjerpet meg ytterligere, og derfor falt det seg naturlig å sette en råere tur på menyen. Valget falt på en rundtur fra vår base i Freissinieres via Col de lIzoard tilbake via Guillesstre og hjem igjen. Dette ga en tur på ca 10 mil, med stigniger på over 1700 meter. Stigningene kommer i porsjoner, hvor første stigning er en tredjekategori på 200 høydemeter, dernest kom en noe råere stigning opp fra Briancon. Etter denne fikk jeg forsyninger fra min kjære (hun valgte å ikke kjøre denne turen, men tok seg isteden en tur opp på et 2700 meter høyt fjell fra toppen av Col D`Izoard). Etter forsyningene startet hovedretten som besto av noen ubønnhørlig bratte stigninger opp til 2361moh. På toppen ligger det et museum for Tour De France, så at dette fjellpasset har en spesiell plass i historien til TDF var tydelig. Stigningen var iallefall det råeste jeg kjørte i ferien, og jeg var svært glad for to nye flasker med væske og en energisjokolade som lå og ventet på meg på toppen. Etter dette kommer jo de sedvanlige utforkjøringene, og her er det mulig både å sette noen solide fartsrekorder og å skaffe seg noen solide velt om man feilberegner. Jeg valgte vel å kjøre litt safe, men 80kmt på tråsykkel er jo allikevel bra for å få litt fart på adrenalinet. Som dessert på denne runden så tok jeg de ca 300 høydemeterne opp til dalen hvor vi holdt til under hele ferien, og rundet med det av en av de hardeste sykkeldagene mine ever. Jeg fikk også kjørt stigningen opp til Col de Vars som hadde en litt annerledes karakterestikk. Opp fra byen Guillesstre så kliner det til med ca 900 høydemeter i en jafs. Det er en lang bakke! Dagen jeg kjørte denne stigningen var det 33 grader, og jeg hadde kun 3 liter væske, men det holdt med streng porsjonering. Siden det var siste stigningen jeg kjørte så hadde jeg kanskje også vent meg til varmen og forholdene slik at det gikk bra. I tillegg til disse store turene så kjørte vi også noen snillere turer, som hadde 5-600 høydemeter på menyen. Summa summarum så kan jeg nå i noe større grad forstå hva det dreier seg om når de store kanonene kjører alpeetapper i TDF.

De siste svingene opp til toppen på Col. d`Izoard.

Stigningsprofil for Col d`Izoard fra climbbybike.com

Stigningsprofil for Col de Vars

TDF

Og det bringer oss tilbake til Tour de France. Det gikk av stabelen imens vi var i området, og selv om vi var mest opptatt av egen sykling så hadde jeg en prima oppdateringstjeneste fra min bror Fredrik, med daglige nyhetsbulletiner fra TDF via SMS. På forhånd så hadde vi blinket oss ut Alpe d`Huez etappen som vi ønsket å se. Det skulle jo vise seg å være et klokt valg, da det var på nettopp denne etappen at CSC og Sastre avgjorde hele greia. Etappen startet i Embrum, og gikk via før nevnte Galibier, via Croix de Fer og avsluttet med den legendariske Alpe d`huez stigningen. Dette siste fjellet består av 21 hårnalssvinger, med en total høydeforskjell fra inngang til målgang på drøye 1100 meter, hvor starten er den bratteste og hardeste.

Fra Alpe D`Huez: Øverst: Sastre avgjør TDF med et voldsomt rykk, og kommer i ensomhet opp dagens tredje fjell. Midten: Arvesen og Cancellara har gjort dagens jobb, og kommer oppover i et mer bedagelig tempo. Nederst: Schleck brødrene som også var med på å sette farge på rittet, her i ungdoms og ledertrøyen. Nederst utsikten fra svingen vi sto i ned til starten av stigningen.

Hove: Sol sommer og festival!

I disse sommertider så går det en rekke festivaler av stabelen, og denne gangen satte vi kursen mot HOVE festivalen ved Tromøya utenfor Arendal. Vi hadde ikke festivalpass, bare billetter til tirsdagen, fordi vi hadde planlagt å se M.I.A, som selvsagt avlyste. Det var i grunnen ganske kjipt, men ingenting vi fikk gjort noe med. Uansett var det endel andre band som skulle spille som vi synes var interessante. Døtrene mine gledet seg massivt til å se The Ting Tings, men jeg gledet meg mest til Wombats.

Vi koste oss i deilig sørlandsvær, og følte oss ganske så priviligerte, også med tanke på uværet som herjet HOVE i fjor. Vi synes også det er fantastisk at det finnes en festival som HOVE, som byr på et bredt utvalg av artister, og derfor muligheten for å oppdage "nye" band vi ikke har hørt om før. Det er nemlig få ting som slår det å cruise rundt på et festivalområde å høre litt her og der. "Dengue fever" var et for meg ukjent band som overrasket svært så positivt i så måte.

Høydepunktet på kvelden ble imidlertid The Wombats som leverte en solid konsert godt hjulpet av et overentusiastisk publikum. Den konserten kan man trygt si at "tok av", og teltet hvor konserten ble arrangert fikk svært hard medfart, noe som skulle få følger for programmet senere på kvelden. Det ble som nevnt en kanonkonsert, og jeg er svært glad for at jentene mine fikk oppleve en så flott konsertopplevelse. Wombats live er forøvrig et svært fornøyelig fenomen da kombinasjonen lettbent britpop, sen spilletid og ungt publikum i et litt for lite telt fungerte eksplosivt.

"Spinal tap" tenkte jeg da lydmannen slapp ut så mye røyk at hverken vi så Ting Tings, eller de så publikum. Så heavy var røykleggingen at bandet måtte stoppe og spille... Og lysmannen følte seg neppe som den lureste i lokalet akkurat da... Etter en låt til så måtte bandet gå av scenen fordi gulvet var blitt ødelagt (etter Wombats konserten), og PA riggen truet med å falle ned over publikum. At bandet hadde grusom lyd i tillegg til ovennevnte problemer førte vel til at denne konserten går over i rekken av konserter som burde glemmes så fort som mulig. Veldig synd på døtrene mine som hadde sett frem til denne konserten, men lite kunne vi gjøre med det. Uansett så fikk de iallefall med seg den ufattelig gode Wombats konserten, og det tror jeg de er svært fornøyd med.

Dette var mitt første besøk på HOVE festivalen, men neppe det siste. Det er en herlig følelse å suge i seg stemningen på en sånn festival, og den representerer på mange måter sommer for meg. Vi får håpe at HOVE klarer å unngå samme skjebne som Quarten. Nå er det ikke mye som tyder på det da de har hatt suksess med billettsalget, samt at de er tatt i mot med åpne armer i Arendal, noe som neppe kan sies å være tilfellet i Kristiansand, hvor festvalen har måttet kjempe i motbør mot kristenkonservative krefter i årevis. Jeg skjønner godt at "Toffen" valgte å forlate skuta, og skjebnen til Quarten er jo i dag i beste fall uviss. Mitt tips er at for mye skade har skjedd, men intet ville glede meg mer om jeg tok feil.

Lillehammer Oslo

I går var tiden kommet til sommerens store mål, nemlig sykkelrittet Lillehammer Oslo. Det var mitt aller første sykkelritt, og natrulig nok var jeg ganske spent på hvordan dette ville bli. I oppladningen har jeg stort sett trent alene, og det kan ikke sammenlignes med å ligge i et felt. Dette var det største spenningsmomentet for mitt vedkommende, og helt sikkert også avgjørende for resulatet mitt. Jeg er nemlig litt skuffet. Jeg vet nå at jeg til neste år MÅ ha trent sammen med andre for å kunne klare å henge med på en fornuftig måte. Det å være single rytter er ikke noen lett sak da du må forsøke å henge på bakerst på de forskjellige lagene. Bakerst er det nemlig veldig rykkete tempo, og derfor veldig slitsomt å ligge. Jeg startet også muligens litt vel friskt, da jeg etter ca halvgått løp hadde snittfart på 36. I mål havnet jeg på rundt 30kmt. Det kan kanskje høres ut som en sprekk, men kommer snarere av at jeg stort sett lå alene i siste halvdel av rittet. Det betyr at man ikke får noen som helst hjelp av andre ryttere. Når det er sagt så har jeg også fått noen svar på hvilke egenskaper jeg er god på, og hvilke egenskaper jeg må trene på. Min sterkeste side som syklist er nok å ligge tett oppunder terskel og pushe på "falske flater", eller en typisk tempo egenskap. Jeg må basert på erfaringene etter rittet trene på fartsøkninger/rykk i stor hastighet, for det var nemlig en av de fysiske begrensingene mine under rittet, egenskapen til å rykke for å komme opp i halen på et passerende lag. Jeg opplevde flere ganger at jeg bare nesten klarte å komme opp til halen på det passerende laget, og derfor oppnådde fint lite annet enn å bruke masse krefter. Når jeg har hatt denne kristiske gjennomgangen så er jeg generelt fornøyd med legemets fysiske evner, og tar sikte på å forbedre tiden til neste år.

Sykkel igjen (eller 130 mil siden forrige gang jeg blogget om dette)

Oisann hvor tiden flyr. Vel det har blitt litt tid på sykkelsetet, og nå nærmer Lillehammer-Oslo seg med stormskritt. Sykkelcomputeren forteller meg at jeg har fått lagt et greit grunnlag (230mil pr dd), og jeg har testet noen lange distanser for å se hvor godt jeg holder over tid. Svarene jeg har fått har utelukkende vært positive, så jeg har muligens noe optimistisk endret startpulje til den raskeste (express) som tar sikte på å komme til Oslo fra Lillehammer på under 6 timer. Det sikrer meg et tidligere starttidspunkt, og forhåpentligvis finner jeg noen som ønsker å kjøre i samme hastighet som meg som jeg kan samarbeide med. Neste lørdag får jeg svaret, og etter å ha kjørt siste langtur i helgen gjenstår det bare lette økter før starten.

Omdømmeprosjektet

I dag (26 mai) lanserer Omdømmeprosjektet for Drammen en ny kampanje. Kampanjen heter Syv fotografer en by, og jeg har vært så heldig å få lov til å være med å bidra til denne kampanjen. Jeg er født og oppvokst i Drammen, og har vært med på å bo i Drammen fra den perioden hvor det ikke har vært ubetinget attraktivt, og frem til i dag hvor jeg er svært stolt av å være drammenser.

Kampanjen inkluderer et bilag i dagens VG, med fotografier fra byen. I tillegg skal det arrangeres utstilling av bildene, og avstemming av årets bilde i Drammen. Du kan ta en titt på bildene i bilaget HER.

I perioden 28/5 - 11/6 foregår det en avstemming om årets bilde fra Drammen. Du kan gå inn på avstemmingen HER.

100 mil

Jeg har i et tidligere innlegg nevnt at jeg har satt meg noen sportslige mål denne sommeren, nemlig å sykle sykkelrittet Lillehammer - Oslo. På tross av at været har vært av en noe varierende art har jeg likevel klart å komme godt i gang med treningen, og i går rundet jeg 100 mil på sykkelsetet denne sesongen. Rittet går av stabelen 21 juni, og jeg er derfor godt i rute til å finne en akseptabel form for å kunne fullføre med en grei tid. I perioden frem til 22 mai har jeg to eksamener som skal leveres, men disse er av en slik art at jeg kan styre tiden relativt fritt, og bruke treningen på en slik måte at jeg får hvilt mentalt imens jeg trener. Jeg har også satt meg opp noen konkrete mål, som selvsagt er avhengig av at det er ok forhold på den aktuelle rittdagen. Under forutsetning av dette har jeg som målsettning å komme meg til Oslo fra Lillehammer på rundt 6 timer. Dette vil si at jeg må holde en gjennomsnittshastighet på 30kmt. Vi får se hvordan det går, men om jeg finner en gruppe å sykle sammen med som passer for meg og min hastighet så kan det se ut som om dette skal kunne gå. Jeg kommer nok til å skrive om rittet etter at det er fullført.

Styreverv

Som nevnt i et tidligere innlegg så stilte jeg til valg som studentrepresentant ved styret i Høgskolen i Buskerud. Nå viser det seg at jeg har blitt valgt inn i styret, og dette er et verv jeg ser på med spenning og forventning. Høgskolen er inne i spennende tider, hvor de blandt annet jobber hardt for å få status som universitet. Jeg har blitt valgt inn for en periode på et år, og dette faller da sammen med mitt siste år på studiet Visuell kommunikasjon ved samme skole (se også mine skolesider). Dette året skal i stor grad nyttes til fordypning, og derfor blir det enklere for meg å styre tiden litt selv. Det blir altså en spennende tid fremover.

Foto

Fotografering er noe jeg har syslet med i lang tid, og hatt det mye gøy med. I det siste så har jeg imidlertid opplevd at fotograferingen min har fått større oppmerksomhet, noe jeg synes er kjempemoro. Nå i mai får jeg publisert noen av mine bilder på to ulike steder. I forbindelse med utgivelsen av en ny klatreguide til Lofoten har jeg fått forespørsel og godkjent bruk av to fotografier. Denne klatreguiden gis ut av Rockfax, verdens ledende forlag for klatreguider. Jeg er ikke ukjent med Rockfax, da jeg tidligere har gitt ut en guide til isklatringen på Rjukan på det forlaget. Det andre prosjektet dreier seg om bidrag til omdømmeprosjektet i Drammen. I løpet av mai vil det bli lansert et prosjekt som får full distribusjon over hele landet. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å være med på dette prosjektet, og som en ekte Drammensgutt er jeg også litt stolt da. For omdømmeprosjektet er nemlig noe jeg har stor tro på, da Drammen har hatt en fantastisk utvikling de senere årene, og har tatt skrittet fra å være en by med mye nedlagt industri og generelt bedrøvelig ytre er den i dag blitt noe jeg er veldig stolt av. Bildet er av skolen jeg går på, tatt på nattestid. Du kan se flere bilder på Bordevik.no.

Bordevik for president

...Eller fullt så ille er det vel ikke, men fakta er at undertegnede på oppfordring har bestemt seg for å stille som kandidat til å representere studentene i styret til Høgskolen i Buskerud. Det sitter to studentrepresentanter i dette styret. Siden jeg jo holder på med mitt fjerde semester i visuell kommunikasjon ved det samme studiestedet så er det ikke mer enn rett og rimelig å lage en liten kampanje i forbindelse med valget. Dette tar vi som en liten øvelse, og sammen med medelev og kollega Halvor W. Sanden og Lars Patrick Nilsen.

Sidene slik de ser ut.
Om du skulle ønske å ta en nærmere titt kan du se HER. OBS: En død link, kommer til live snart.