En sykkelsesong under pari

Sykling har etterhvert begynt å oppta mye av min tid, og jeg synes det er gøy å trene på sykkelen for å holde seg i form, og forsøke å forbedre seg år for år. Denne sesongen har imidlertid vært preget av tilbakeslag. Ambisjonene og treningslysten her det ikke vært noe i veien med, men kanskje det er nettopp dette som har ført til årets virkelig store skuffelse. I helgen som var trillet jeg fra Lillehammer til Oslo i noe som var meningen at skulle være et lagsamarbeid. Dagen var imidlertid ikke min, og med dårlige bein måtte jeg slippe laget mitt etter usle 3 mil. Det betydde noen mil solo til Oslo.

Sesongen med laget har vært preget av en veldig vanskelig overgang fra ski til sykkel. Stinne bein var resultatet av å starte sesongen med fellestrening med laget på alt for høy intensitet. Å reparere dette tok veldig lang tid, og man bygger ikke form når man må sykle så rolig at det eneste som skjer i beina er at blodet pumpes rundt. Rittene jeg ha kjørt i år har vært Enebakk rundt (dårlig resultat), Vestfold rundt (ok resulat, ok signaler fra beina) og Lillehammer - Oslo (hovedmålet, og helt ufattelig dårlig resultat).

Skuffelsen over resultatet var så stor at jeg reiste vekk fra målområdet så fort jeg kunne. Det var så kjipt å være der, spesielt fordi laget mitt hadde kjørt veldig bra, og jeg hadde bidratt med null og niks. Kjip følelse det der. På tross av mine egne personlige erfaringer har det å sykle på lag vært utelukkende positivt, hvor vi som ryttere har fått det veldig enkelt. Støtteapparatet har vært helt enestående, noe som gir innsatsen min en enda dårligere smak i munnen. Vi får skrive dette på erfaringskontoen, svelge stolthet og bitterhet unna.

Velvel, det er fortsatt litt sommer igjen, og den har jeg tenkt å benytte litt bedre. Nå har jeg ingen andre hensyn å ta enn meg selv, og det vil forhåpentligvis kunne gjøre meg i stand til å komme i slag til Birken på sykkel eller løp. Kanskje det blir tid til et seedingritt før birken også? Hvem vet.

Hektisk før påske

Hoi hur det går.
I går (25/3-2010) lanserte jeg to nettsteder: Pride Sports og Team HTC-Pride fikk hver sine nettsteder. I tillegg til nettsidene til Pride sports har jeg også utviklet logo og identitet. Team HTC-Pride er et sykkellag med base i ryttere fra nedre del av Buskerud. Et av hovedmålene til dette sykkellaget er å sette rekord på distansen Lillehammer-Oslo under styrkeprøvearrangementene i juni.

Året 2009

Nå nærmer vi oss slutten på 2009, og jeg pleier å ta en titt i speilet rundt disse tider. For meg har året vært svært så begivenhetsrikt.
Jeg har avsluttet mitt studie i visuell kommunikasjon. Oppgaven ble belønnet med en god karakter, og kan leses HER (PDF).
Paralellt med fordypningsoppgaven laget jeg en klatreguide for Drammen og omegn som ble godt motatt i klatremiljøet, samt oppnådde gode salgstall.
Jeg begynte å arbeide full tid i mitt eget lille foretak, noe som har resultert i en rekke spennende prosjekter, som du kan lese om HER.
På trimfronten gikk det også ganske bra. Jeg syklet Vestfold rundt for første gang, samt at jeg forbedret tiden min på distensen Lillehammer-Oslo med nesten en time (5.22).

Året 2010 ser ut til å bli enda mer spennende. Jeg starter et samarbeid med John Maudal. Dette samarbeidet fokuserer hovedsakelig på ulike former for kommunikasjons, bilde og filmløsninger. Mer info kan du se HER (PDF).
Jeg har et samarbeide med IT-selskapet Open-C som står overfor spennede utvikling i året 2010.
I tillegg er det en rekke andre spennede prosjekter som ligger og putrer i gryta, men som jeg av ulike årsaker ikke kan gå nærmere inn på for øyeblikket.

Av sportslige utfordringer så ser også 2010 spennende ut. Sammen med min kone skal vi gjennomføre Birkebeinertrippelen (Rennet, Rittet og Løpet). For å bedre seeding til rennet skal vi også delta på det lokale skirennet Hauern (vi deltok strengt tatt i fjor også, men gikk uten tidtaking). I tillegg skal jeg sykle på sykkellaget Team HTC-Pride i flere ritt, med hovedmålet Lillehammer - Oslo.

Hoi for et år det har vært og jammen ser det ikke ut til at året 2010 blir minst like spennende.

Styrkeprøven 09

Jaja, da fikk undertegnede karret seg fra Lillehammer til Oslo i år også. Denne gangen gikk imidlertid turen en time raskere enn i fjor, så trening gir med andre ord resultater. Nåvel, kanskje ikke bare trening, men også erfaring i å sykle ritt også har sitt å si? Jeg har iallefall innfunnet meg i å ligge i et felt, samt å ta min del i "rulla", og ikke bare sitte bak for å få en fin reise.
Værutsiktene i år var noe utrygge, men dystre spådommer viste seg til slutt å ikke holde mål inntill rett før ankomst i Oslo. Da ble det til gjengjeld svært vått... Bildet under viser en våt blogger på oppløpet ved Økern, ganske happy etter å har kjørt strekningen Lillehammer-Oslo på 5,22. Fotografen er min kjære kone som foruten å kjøre meg opp til Lillehammer også sto for langing av drikke på Minnesund, samt hentet meg i mål og hadde tørre klær klar til meg.
TAKK!





















Oi, fant ut når jeg la inne dette innlegget at jeg ikke har nevnt at jeg syklet Vestfold rundt i år. Det var en svært fin tur med en sinnsyk start (fellesstart). Rittet ble i år preget av flere stygge velt, men undertegnede holdt seg heldigvis unna dette. Tiden i mål ble på rett i overkant av fem timer, men den kan nok forbedres om jeg er bedre forberedt på starten, bla med å varme opp (180 i puls etter å ha syklet i 1 minutt er drøyt for en som tipper 40 neste år...).

Aiai, for et artig halvår

Heh, nå har det blitt lite blogging på denne karen i det siste. Årsaken er enkelt og greit at jeg har hatt mye å henge fingrene i. For min egen del så er det behagelig å oppsummere innimellom, og jeg tenkte at det siste halve året skulle få sin oppsummering nå.

• Jeg har skrevet og produsert en ny klatreguide til Drammen kalt Drammensgranitt.
• Jeg har skrevet en fordypningsoppgave som avslutning på mitt studie i visuell kommunikasjon.
• Jeg har sittet som studentrepresentant i styret ved Høyskolen i Buskerud, en rolle jeg opplever som svært ansvarsfull og krevende med mange tunge saker å sette seg inn i.
• Jeg har gjennomført den grafiske kommunikasjonen i forbindelse med Papirbreddendagene. Dette var et omfattende arbeide som innebærte utformingen av programmet, annonser på web og i avis, samt produksjon av ulike postere etc. Evalueringen viste siden at webannonsene hadde høy effektivitet, og genererte 50% flere klikk enn hva som var gjennomsnitt for tilsvarende kampanjer.
• Jeg bidro med formgivning til en utstilling av innsendte bidrag til utsmykningskonkurransen for Union scene og Stordalens nye hotell på Grønland.
• Jeg har gitt visuell form til dekoren på Ticons nye kontorer. Disse er imidlertid ikke ferdig før i desember, så jeg vet faktisk ikke hvorledes det ferdige resultatet blir seende ut....
• Jeg har bidratt med bilder fra byen min Drammen i et eiendomsmagasin utgitt av Asplin Ramm, og jeg er som alltid stolt av byen vår da... Det ble en fin reportasje med vekt på bilder av hvor fin byen har blitt.

Nå er studiene ferdige og fremtiden vil bestå av å kunne stå på egne ben. Dette blir selvsagt spennende, men forhåpentligvis går det bra. Nå skal det sykles et par ritt, allerede førstkommende søndag går turen Vestfold rundt. Siden blir det en tur opp til mjøstraktene for å ta turen fra Lillehammer til Oslo. Deretter blir det en tur på festival, nærmere bestemt Roskilde.

Sykkelruter

De som kjenner meg vet at jeg digger mer (eller mindre) anvendbar teknologi. Under ser du en av treningsrundene mine plottet inn i en tjeneste som heter mapmyride. Glimrende bruk av google maps, og i tillegg kan man få opp høydeprofiler på rundene man sykler. Mjøndalsbakkene som mange synes er bratte er imidlertid ikke mer enn 8% på sitt bratteste, noe som jo kan indikere hva som er tilfelle når man i internasjonale sykkelritt kjører bakker som er over 20% (dog kun i skjeldne tilfeller). Forskjellen på 8 og 10-11% er imidlertid ganske stor, så dette setter noe av bakkekjøringen i de store etapperittene i perspektiv.

Giro d`Italia 2009 - 10 etappe

Etter fjordårets sykkelferie får etapper i kjente storritt en ny betydning. En av de råeste etappene som jeg har kjennskap til er den 10 etappen av Giro d'Italia. Her skal feltet over intet mindre enn fem fjellpass. Jeg har vært over to av dem pr sykkel, dog motsatt vei som jeg tror er litt lettere, men allikevel... Dette er en syk etappe.

Reserver tid foran tittekassa til denne etappen. Høydekurven ser ut som et sagblad, og når hver tann omtrent er tusen høydemeter så sier det litt for de som har sjekket ut hvordan det føles...

Her er et kart som viser de ulike fjellpassene (lånt fra sui pedali).

En sykkelsesong er over

Ja da har snøen lagt seg, og i dag fikk syklene våre litt pleie før de ble flyttet til loftet for lagring. Da kan det jo også være passende å se tilbake på sesongen slik den ble.

Det er rett i overkant av et år siden vi kjøpte veisyklene våre, og forrige vinter så meldte jeg meg på sykkelrittet Lillehammer-Oslo. Det gikk forsåvidt greit det, men det var liksom når sommeren kom for fullt og Paasche og Kaggestad satte i gang å kommentere Tour de France at de beste opplevelsene skulle komme. Turen til de franske alpene ble absolutt minneverdig. Dette har resultert i at vi går vinteren i møte med en knallsterk motivasjon for å gjøre neste sesong enda mer minnerik.

Apropos minner: I sykkelvesken til Marianne fant vi en gammel kvittering etter to Cola og to smørbrød på Col du Lautaret, som vi fortærte før vi satte utfor tilbake til Briancon. Da hadde jeg vært oppe på min første stigning kategorisert HC.

Velvel, summa summarum så stoppet computeren på 5581km, noe jeg absolutt synes er en akseptabel avstand. Til sammenligning er Oslo-Nordkapp 2104km, så det har blitt Norge opp, og ned igjen + renter i kjørelengde. Neste sesong er nye sykler på plass, og ambisjonene er selvfølgelig tilstede. Det blir iallefall en tur fra Lillehammer til Oslo, og om jeg ikke tar helt feil så blir det nok noen fjell også.

Sponsing og TDF

Etter å ha sett den berømte Alpe d`huez etappen i TDF, samt vært vitne til sponsorsatsningen rundt dette ikke ubetydelige arrangementet så har jeg reflektert litt rundt satsning og virkning.

Karavanen
I TDF kommer det en sponsorkaravane kjørende ca en time før feltet med sykkelrytterne. Denne karavanen promoterer ulike merkevarer, og deler ut ulike "freebies". Utsikten til å få noe gratis gjør jo også noe med folk, og innsatsen for å grabbe til seg disse goodiesene som blir kastet ut fra bilene til publikum er det lite å utsette på. Det deles ut over 11 millioner freebies i løpet av TDF.

Virkning av satsningen?
Det jeg imidlertid stilte meg som spørsmål, og reflekterte på i etterkant er virkningen av denne satsningen. Vår "fangst" besto av en lett blanding med ulike ting som: t-skjorter, reflekser, "klappehender", dingser til å feste på mobiltelefonen, ballonger etc. Variasjonen i kvaliteten på de ulike dingsene var imidlertid stor, og dette dannet for meg et grunnlag for følgende spørsmål: Har den ulike kvaliteten noe å si på hvor stor effekt promosjonen har? Dette er en teori godt støttet av grunnleggende markedsføringsteori om at denne kvalitetsforskjellen har noe å si for oppfattelsen av de ulike merkevarene. I dette lite vitenskapelige men etter min mening interressante eksperimentet benyttet jeg meg av min kone, som har et "teflonaktig" forhold til merkevarer. Dvs at hun sjelden husker en merkevare. Derfor spekulerte jeg på dette i ca en ukes tid etter at vi hadde sett på den aktuelle etappen, og var blitt utsatt for promosjonen. Så spurte jeg henne hvilke merkevarer som vi hadde fått "goodies" fra? Svaret kom etterhvert noe nølende, og den som hadde satt det største inntrykket var Haribo (sukkertøy). Denne kunne nytes umiddelbart, og dette var antagelig favoritten. Neste merkevare som ble nevnt var Vittel, noe som garantert hadde en sammenheng med varmen den dagen. Fakta er at vi ikke fikk en av vannflaskene som ble delt ut, men ønsket om denne hadde faktisk en effekt. Vi fikk også en t-skjorte fra dagligvarekjeden Champion, og denne ble benyttet da varmen hadde fått oss til å bytte til denne. Det som imidlertid er påfallende er at de gjenstandene som hadde mindre/lavere kvalitet ikke hadde festet seg i bevisstheten hennes.

For meg var situasjonen annerledes, da jeg for det første har en viss interesse for markedføring på både et proffesjonelt og personlig plan. I tillegg er sykkelinteressen min i vesentlig grad større enn min kones, og derfor er kjennskapen og interessegraden min større. Jeg fikk imidlertid den varmeste følelesen for Caisse D`Epargne, som jeg fikk en sykkeltrøye av. Dette var også den gjeveste av alle "Goodies" (etter min mening, og av innsatsen på øvrige tilskuere å dømme). En annen av gjenstandene var Skodas solhatt som var spesielt laget for dagen, med dagens dato, og start og målby påtrykket. Det ga denne hatten en større mening utover gjenstandens egenverdi, da den knyttet en konkret gjenstand til denne dagens opplevelse.

Min konklusjon
I høyst uvitenskapelig, men allikevel etter min mening interessant konklusjon oppsummerer jeg følgende: Kvalitet på giveaway, og nærhet til interessesfære er de viktigste egenskapene ved promosjonen om det er ønskelig at denne skal ha en virkning. Jeg aner ikke honoraret som investeres for å få en plass i den aktuelle karavanen, men at beløpet ikke er ubetydelig aner meg. Når man da først har lagt et slik beløp på bordet så er det etter min mening enda viktigere at promosjonen har en effekt, og at det å gi bort giveaways som har en lav verdi for mottakeren ikke vil ha den ønskede effekten. Derfor er min konklusjon at om man skal sponse på denne måten, så må man gjennomføre denne hele veien med høy kvalitet. Om man ikke gjør dette vil man ha en lavere sannsynlighet for å lykkes i sin promosjon av merkevaren.

TDF dekorasjon i byen Embrun.

En ferie er over

A change of plans...

Opphavsmannen i en av de siste svingene før toppen på Col du Galibier.

Årets ferie var planlagt gjennomført i moderlandet. Planen var å reise rundt på vestlandet for å klatre og sykle. Disse planene ble endret helt på tampen, og tv2`s sendinger fra Tour de France var nok avgjørende for denne endringen. Jeg fikk det nemlig for meg at jeg måtte finne ut hva disse fjellene de sykler i TDF er. Hvor hardt er det egentlig?

Ecrins, alpene er rett og slett nydelige!

Frankofile?

Marianne og jeg har besøkt Frankrike 9 ganger inkludert årets visitt. På tross av alle disse besøkene er det imidlertid svært skuffende språkkunnskaper vi kan skilte med, men hva gjør vel det når vi jo klarer oss helt fint? De øvrige visittene har hatt klatring som hovedhensikt, så nytt i år var syklingen som jeg har fått ganske dilla på. Som nevnt var prosjektet at jeg ønsket å undersøke hvor tungt det egentlig er å sykle disse fjellene som er kategorisert "utenfor kategori" eller HC. I TDF er stigningene nemlig kategorisert fra 4 (lettest) via 3,2og 1 til HC (Hardest). En HC er egentlig ikke en stigning, men mer et fjell.

Destinasjonen

Briancon har vi besøkt ved to tidligere anledninger. Klatringen i området er svært variert, og området er en del av de franske alpene. TDF har lange tradisjoner for å passere gjennom området, og en del legendariske TDF-fjell ligger og omkranser området. Klatringen er som sagt svært variert, og man finner både bra buldring her (Ailefrode), alpin klatring (fjell på opptil 4000 meters høyde, med breer og fantastisk landskap samt et godt utvalg av klippeklatring med tradisjonell kalksteinsklatring, samt konglomerat, granitt, kvartsitt og gabbro som fjelltyper. At området er mindre kjent enn feks Chamonix er også en stor fordel, da man slipper de vanvittige mengdene med besøkende som etter min mening ødelegger det området.

Stigningene

Først på menyen var Col du Galibier , en klassiker som ble kjørt i årets TDF som en del av Alpe d`huez etappen. Vi startet fra et sted rett utenfor Briancon på ca 1300moh. Derfra går ferden oppover et dalføre med tiltagende men jevn stigning opp til Col du Lautaret på 2058moh. Her tok Marianne en pust i bakken imens jeg fortsatte 8km opp den brattere stigningen opp til Col du Galibier som ligger på 2642moh.

Utsikten til en bakke, 8km fra Col du Lautaret til Col du Galibier. 600m høydeforskjell.

Stigningsprofil for Col Du Galibier, sakset fra climbbybike.com.

Neste fjell på tapetet var Col Agnel som også ble kjørt under årets TDF. Dette skal være et greiere fjell, men her måtte jeg gi tapt ca. 300 høydemeter under toppen. Om dette skyldtes dårlig restitusjon eller væskemangel (sterk mistanke) vites ikke, men det skjerpet meg ytterligere, og derfor falt det seg naturlig å sette en råere tur på menyen. Valget falt på en rundtur fra vår base i Freissinieres via Col de lIzoard tilbake via Guillesstre og hjem igjen. Dette ga en tur på ca 10 mil, med stigniger på over 1700 meter. Stigningene kommer i porsjoner, hvor første stigning er en tredjekategori på 200 høydemeter, dernest kom en noe råere stigning opp fra Briancon. Etter denne fikk jeg forsyninger fra min kjære (hun valgte å ikke kjøre denne turen, men tok seg isteden en tur opp på et 2700 meter høyt fjell fra toppen av Col D`Izoard). Etter forsyningene startet hovedretten som besto av noen ubønnhørlig bratte stigninger opp til 2361moh. På toppen ligger det et museum for Tour De France, så at dette fjellpasset har en spesiell plass i historien til TDF var tydelig. Stigningen var iallefall det råeste jeg kjørte i ferien, og jeg var svært glad for to nye flasker med væske og en energisjokolade som lå og ventet på meg på toppen. Etter dette kommer jo de sedvanlige utforkjøringene, og her er det mulig både å sette noen solide fartsrekorder og å skaffe seg noen solide velt om man feilberegner. Jeg valgte vel å kjøre litt safe, men 80kmt på tråsykkel er jo allikevel bra for å få litt fart på adrenalinet. Som dessert på denne runden så tok jeg de ca 300 høydemeterne opp til dalen hvor vi holdt til under hele ferien, og rundet med det av en av de hardeste sykkeldagene mine ever. Jeg fikk også kjørt stigningen opp til Col de Vars som hadde en litt annerledes karakterestikk. Opp fra byen Guillesstre så kliner det til med ca 900 høydemeter i en jafs. Det er en lang bakke! Dagen jeg kjørte denne stigningen var det 33 grader, og jeg hadde kun 3 liter væske, men det holdt med streng porsjonering. Siden det var siste stigningen jeg kjørte så hadde jeg kanskje også vent meg til varmen og forholdene slik at det gikk bra. I tillegg til disse store turene så kjørte vi også noen snillere turer, som hadde 5-600 høydemeter på menyen. Summa summarum så kan jeg nå i noe større grad forstå hva det dreier seg om når de store kanonene kjører alpeetapper i TDF.

De siste svingene opp til toppen på Col. d`Izoard.

Stigningsprofil for Col d`Izoard fra climbbybike.com

Stigningsprofil for Col de Vars

TDF

Og det bringer oss tilbake til Tour de France. Det gikk av stabelen imens vi var i området, og selv om vi var mest opptatt av egen sykling så hadde jeg en prima oppdateringstjeneste fra min bror Fredrik, med daglige nyhetsbulletiner fra TDF via SMS. På forhånd så hadde vi blinket oss ut Alpe d`Huez etappen som vi ønsket å se. Det skulle jo vise seg å være et klokt valg, da det var på nettopp denne etappen at CSC og Sastre avgjorde hele greia. Etappen startet i Embrum, og gikk via før nevnte Galibier, via Croix de Fer og avsluttet med den legendariske Alpe d`huez stigningen. Dette siste fjellet består av 21 hårnalssvinger, med en total høydeforskjell fra inngang til målgang på drøye 1100 meter, hvor starten er den bratteste og hardeste.

Fra Alpe D`Huez: Øverst: Sastre avgjør TDF med et voldsomt rykk, og kommer i ensomhet opp dagens tredje fjell. Midten: Arvesen og Cancellara har gjort dagens jobb, og kommer oppover i et mer bedagelig tempo. Nederst: Schleck brødrene som også var med på å sette farge på rittet, her i ungdoms og ledertrøyen. Nederst utsikten fra svingen vi sto i ned til starten av stigningen.

Lillehammer Oslo

I går var tiden kommet til sommerens store mål, nemlig sykkelrittet Lillehammer Oslo. Det var mitt aller første sykkelritt, og natrulig nok var jeg ganske spent på hvordan dette ville bli. I oppladningen har jeg stort sett trent alene, og det kan ikke sammenlignes med å ligge i et felt. Dette var det største spenningsmomentet for mitt vedkommende, og helt sikkert også avgjørende for resulatet mitt. Jeg er nemlig litt skuffet. Jeg vet nå at jeg til neste år MÅ ha trent sammen med andre for å kunne klare å henge med på en fornuftig måte. Det å være single rytter er ikke noen lett sak da du må forsøke å henge på bakerst på de forskjellige lagene. Bakerst er det nemlig veldig rykkete tempo, og derfor veldig slitsomt å ligge. Jeg startet også muligens litt vel friskt, da jeg etter ca halvgått løp hadde snittfart på 36. I mål havnet jeg på rundt 30kmt. Det kan kanskje høres ut som en sprekk, men kommer snarere av at jeg stort sett lå alene i siste halvdel av rittet. Det betyr at man ikke får noen som helst hjelp av andre ryttere. Når det er sagt så har jeg også fått noen svar på hvilke egenskaper jeg er god på, og hvilke egenskaper jeg må trene på. Min sterkeste side som syklist er nok å ligge tett oppunder terskel og pushe på "falske flater", eller en typisk tempo egenskap. Jeg må basert på erfaringene etter rittet trene på fartsøkninger/rykk i stor hastighet, for det var nemlig en av de fysiske begrensingene mine under rittet, egenskapen til å rykke for å komme opp i halen på et passerende lag. Jeg opplevde flere ganger at jeg bare nesten klarte å komme opp til halen på det passerende laget, og derfor oppnådde fint lite annet enn å bruke masse krefter. Når jeg har hatt denne kristiske gjennomgangen så er jeg generelt fornøyd med legemets fysiske evner, og tar sikte på å forbedre tiden til neste år.

Sykkel igjen (eller 130 mil siden forrige gang jeg blogget om dette)

Oisann hvor tiden flyr. Vel det har blitt litt tid på sykkelsetet, og nå nærmer Lillehammer-Oslo seg med stormskritt. Sykkelcomputeren forteller meg at jeg har fått lagt et greit grunnlag (230mil pr dd), og jeg har testet noen lange distanser for å se hvor godt jeg holder over tid. Svarene jeg har fått har utelukkende vært positive, så jeg har muligens noe optimistisk endret startpulje til den raskeste (express) som tar sikte på å komme til Oslo fra Lillehammer på under 6 timer. Det sikrer meg et tidligere starttidspunkt, og forhåpentligvis finner jeg noen som ønsker å kjøre i samme hastighet som meg som jeg kan samarbeide med. Neste lørdag får jeg svaret, og etter å ha kjørt siste langtur i helgen gjenstår det bare lette økter før starten.

100 mil

Jeg har i et tidligere innlegg nevnt at jeg har satt meg noen sportslige mål denne sommeren, nemlig å sykle sykkelrittet Lillehammer - Oslo. På tross av at været har vært av en noe varierende art har jeg likevel klart å komme godt i gang med treningen, og i går rundet jeg 100 mil på sykkelsetet denne sesongen. Rittet går av stabelen 21 juni, og jeg er derfor godt i rute til å finne en akseptabel form for å kunne fullføre med en grei tid. I perioden frem til 22 mai har jeg to eksamener som skal leveres, men disse er av en slik art at jeg kan styre tiden relativt fritt, og bruke treningen på en slik måte at jeg får hvilt mentalt imens jeg trener. Jeg har også satt meg opp noen konkrete mål, som selvsagt er avhengig av at det er ok forhold på den aktuelle rittdagen. Under forutsetning av dette har jeg som målsettning å komme meg til Oslo fra Lillehammer på rundt 6 timer. Dette vil si at jeg må holde en gjennomsnittshastighet på 30kmt. Vi får se hvordan det går, men om jeg finner en gruppe å sykle sammen med som passer for meg og min hastighet så kan det se ut som om dette skal kunne gå. Jeg kommer nok til å skrive om rittet etter at det er fullført.