Mikrolån

Gode ideer
Jeg elsker gode ideer, og det finnes mange gode ideer. En av de bedre ideene jeg har blitt eksponert for i den senere tid er KIVA. Her snakker vi om en svært positiv form for kapitalisme, hvor DU kan gi mikrolån til KONKRETE prosjekter og enkeltpersoner i fattigere deler av verden. Det som etter min mening er genialt med denne ideen er først og fremst at man kan se virkningen av det prosjektet man støtter. Når man støtter en humanitær hjelpeorganisasjon så sitter man igjen med en følelse av at man har bidratt, uten at men helt vet til hva. Ikke det at det er noe stort problem, men når man kan se konkrete resultater av sine bidrag så vil man føle et større engasjement enn om man bare putter på penger til en større organisasjon. Nå mener jeg ikke at man skal kutte ut støtte til større humanitære organisasjoner, men at man kanskje kan øke eget engasjement for problemstillingen ved å føge slike små prosjekter bli finansiert og gjennomført.

Derfor kommer denne oppfordringen: Besøk: http://www.kiva.org/ og se om du finner et prosjekt du vil være med på å støtte.

Takk til foreleserne Arnt Farbu og Hans Richard Thjømøe som gjorde meg oppmerksom på KIVA.

Sponsing og TDF

Etter å ha sett den berømte Alpe d`huez etappen i TDF, samt vært vitne til sponsorsatsningen rundt dette ikke ubetydelige arrangementet så har jeg reflektert litt rundt satsning og virkning.

Karavanen
I TDF kommer det en sponsorkaravane kjørende ca en time før feltet med sykkelrytterne. Denne karavanen promoterer ulike merkevarer, og deler ut ulike "freebies". Utsikten til å få noe gratis gjør jo også noe med folk, og innsatsen for å grabbe til seg disse goodiesene som blir kastet ut fra bilene til publikum er det lite å utsette på. Det deles ut over 11 millioner freebies i løpet av TDF.

Virkning av satsningen?
Det jeg imidlertid stilte meg som spørsmål, og reflekterte på i etterkant er virkningen av denne satsningen. Vår "fangst" besto av en lett blanding med ulike ting som: t-skjorter, reflekser, "klappehender", dingser til å feste på mobiltelefonen, ballonger etc. Variasjonen i kvaliteten på de ulike dingsene var imidlertid stor, og dette dannet for meg et grunnlag for følgende spørsmål: Har den ulike kvaliteten noe å si på hvor stor effekt promosjonen har? Dette er en teori godt støttet av grunnleggende markedsføringsteori om at denne kvalitetsforskjellen har noe å si for oppfattelsen av de ulike merkevarene. I dette lite vitenskapelige men etter min mening interressante eksperimentet benyttet jeg meg av min kone, som har et "teflonaktig" forhold til merkevarer. Dvs at hun sjelden husker en merkevare. Derfor spekulerte jeg på dette i ca en ukes tid etter at vi hadde sett på den aktuelle etappen, og var blitt utsatt for promosjonen. Så spurte jeg henne hvilke merkevarer som vi hadde fått "goodies" fra? Svaret kom etterhvert noe nølende, og den som hadde satt det største inntrykket var Haribo (sukkertøy). Denne kunne nytes umiddelbart, og dette var antagelig favoritten. Neste merkevare som ble nevnt var Vittel, noe som garantert hadde en sammenheng med varmen den dagen. Fakta er at vi ikke fikk en av vannflaskene som ble delt ut, men ønsket om denne hadde faktisk en effekt. Vi fikk også en t-skjorte fra dagligvarekjeden Champion, og denne ble benyttet da varmen hadde fått oss til å bytte til denne. Det som imidlertid er påfallende er at de gjenstandene som hadde mindre/lavere kvalitet ikke hadde festet seg i bevisstheten hennes.

For meg var situasjonen annerledes, da jeg for det første har en viss interesse for markedføring på både et proffesjonelt og personlig plan. I tillegg er sykkelinteressen min i vesentlig grad større enn min kones, og derfor er kjennskapen og interessegraden min større. Jeg fikk imidlertid den varmeste følelesen for Caisse D`Epargne, som jeg fikk en sykkeltrøye av. Dette var også den gjeveste av alle "Goodies" (etter min mening, og av innsatsen på øvrige tilskuere å dømme). En annen av gjenstandene var Skodas solhatt som var spesielt laget for dagen, med dagens dato, og start og målby påtrykket. Det ga denne hatten en større mening utover gjenstandens egenverdi, da den knyttet en konkret gjenstand til denne dagens opplevelse.

Min konklusjon
I høyst uvitenskapelig, men allikevel etter min mening interessant konklusjon oppsummerer jeg følgende: Kvalitet på giveaway, og nærhet til interessesfære er de viktigste egenskapene ved promosjonen om det er ønskelig at denne skal ha en virkning. Jeg aner ikke honoraret som investeres for å få en plass i den aktuelle karavanen, men at beløpet ikke er ubetydelig aner meg. Når man da først har lagt et slik beløp på bordet så er det etter min mening enda viktigere at promosjonen har en effekt, og at det å gi bort giveaways som har en lav verdi for mottakeren ikke vil ha den ønskede effekten. Derfor er min konklusjon at om man skal sponse på denne måten, så må man gjennomføre denne hele veien med høy kvalitet. Om man ikke gjør dette vil man ha en lavere sannsynlighet for å lykkes i sin promosjon av merkevaren.

TDF dekorasjon i byen Embrun.

En ferie er over

A change of plans...

Opphavsmannen i en av de siste svingene før toppen på Col du Galibier.

Årets ferie var planlagt gjennomført i moderlandet. Planen var å reise rundt på vestlandet for å klatre og sykle. Disse planene ble endret helt på tampen, og tv2`s sendinger fra Tour de France var nok avgjørende for denne endringen. Jeg fikk det nemlig for meg at jeg måtte finne ut hva disse fjellene de sykler i TDF er. Hvor hardt er det egentlig?

Ecrins, alpene er rett og slett nydelige!

Frankofile?

Marianne og jeg har besøkt Frankrike 9 ganger inkludert årets visitt. På tross av alle disse besøkene er det imidlertid svært skuffende språkkunnskaper vi kan skilte med, men hva gjør vel det når vi jo klarer oss helt fint? De øvrige visittene har hatt klatring som hovedhensikt, så nytt i år var syklingen som jeg har fått ganske dilla på. Som nevnt var prosjektet at jeg ønsket å undersøke hvor tungt det egentlig er å sykle disse fjellene som er kategorisert "utenfor kategori" eller HC. I TDF er stigningene nemlig kategorisert fra 4 (lettest) via 3,2og 1 til HC (Hardest). En HC er egentlig ikke en stigning, men mer et fjell.

Destinasjonen

Briancon har vi besøkt ved to tidligere anledninger. Klatringen i området er svært variert, og området er en del av de franske alpene. TDF har lange tradisjoner for å passere gjennom området, og en del legendariske TDF-fjell ligger og omkranser området. Klatringen er som sagt svært variert, og man finner både bra buldring her (Ailefrode), alpin klatring (fjell på opptil 4000 meters høyde, med breer og fantastisk landskap samt et godt utvalg av klippeklatring med tradisjonell kalksteinsklatring, samt konglomerat, granitt, kvartsitt og gabbro som fjelltyper. At området er mindre kjent enn feks Chamonix er også en stor fordel, da man slipper de vanvittige mengdene med besøkende som etter min mening ødelegger det området.

Stigningene

Først på menyen var Col du Galibier , en klassiker som ble kjørt i årets TDF som en del av Alpe d`huez etappen. Vi startet fra et sted rett utenfor Briancon på ca 1300moh. Derfra går ferden oppover et dalføre med tiltagende men jevn stigning opp til Col du Lautaret på 2058moh. Her tok Marianne en pust i bakken imens jeg fortsatte 8km opp den brattere stigningen opp til Col du Galibier som ligger på 2642moh.

Utsikten til en bakke, 8km fra Col du Lautaret til Col du Galibier. 600m høydeforskjell.

Stigningsprofil for Col Du Galibier, sakset fra climbbybike.com.

Neste fjell på tapetet var Col Agnel som også ble kjørt under årets TDF. Dette skal være et greiere fjell, men her måtte jeg gi tapt ca. 300 høydemeter under toppen. Om dette skyldtes dårlig restitusjon eller væskemangel (sterk mistanke) vites ikke, men det skjerpet meg ytterligere, og derfor falt det seg naturlig å sette en råere tur på menyen. Valget falt på en rundtur fra vår base i Freissinieres via Col de lIzoard tilbake via Guillesstre og hjem igjen. Dette ga en tur på ca 10 mil, med stigniger på over 1700 meter. Stigningene kommer i porsjoner, hvor første stigning er en tredjekategori på 200 høydemeter, dernest kom en noe råere stigning opp fra Briancon. Etter denne fikk jeg forsyninger fra min kjære (hun valgte å ikke kjøre denne turen, men tok seg isteden en tur opp på et 2700 meter høyt fjell fra toppen av Col D`Izoard). Etter forsyningene startet hovedretten som besto av noen ubønnhørlig bratte stigninger opp til 2361moh. På toppen ligger det et museum for Tour De France, så at dette fjellpasset har en spesiell plass i historien til TDF var tydelig. Stigningen var iallefall det råeste jeg kjørte i ferien, og jeg var svært glad for to nye flasker med væske og en energisjokolade som lå og ventet på meg på toppen. Etter dette kommer jo de sedvanlige utforkjøringene, og her er det mulig både å sette noen solide fartsrekorder og å skaffe seg noen solide velt om man feilberegner. Jeg valgte vel å kjøre litt safe, men 80kmt på tråsykkel er jo allikevel bra for å få litt fart på adrenalinet. Som dessert på denne runden så tok jeg de ca 300 høydemeterne opp til dalen hvor vi holdt til under hele ferien, og rundet med det av en av de hardeste sykkeldagene mine ever. Jeg fikk også kjørt stigningen opp til Col de Vars som hadde en litt annerledes karakterestikk. Opp fra byen Guillesstre så kliner det til med ca 900 høydemeter i en jafs. Det er en lang bakke! Dagen jeg kjørte denne stigningen var det 33 grader, og jeg hadde kun 3 liter væske, men det holdt med streng porsjonering. Siden det var siste stigningen jeg kjørte så hadde jeg kanskje også vent meg til varmen og forholdene slik at det gikk bra. I tillegg til disse store turene så kjørte vi også noen snillere turer, som hadde 5-600 høydemeter på menyen. Summa summarum så kan jeg nå i noe større grad forstå hva det dreier seg om når de store kanonene kjører alpeetapper i TDF.

De siste svingene opp til toppen på Col. d`Izoard.

Stigningsprofil for Col d`Izoard fra climbbybike.com

Stigningsprofil for Col de Vars

TDF

Og det bringer oss tilbake til Tour de France. Det gikk av stabelen imens vi var i området, og selv om vi var mest opptatt av egen sykling så hadde jeg en prima oppdateringstjeneste fra min bror Fredrik, med daglige nyhetsbulletiner fra TDF via SMS. På forhånd så hadde vi blinket oss ut Alpe d`Huez etappen som vi ønsket å se. Det skulle jo vise seg å være et klokt valg, da det var på nettopp denne etappen at CSC og Sastre avgjorde hele greia. Etappen startet i Embrum, og gikk via før nevnte Galibier, via Croix de Fer og avsluttet med den legendariske Alpe d`huez stigningen. Dette siste fjellet består av 21 hårnalssvinger, med en total høydeforskjell fra inngang til målgang på drøye 1100 meter, hvor starten er den bratteste og hardeste.

Fra Alpe D`Huez: Øverst: Sastre avgjør TDF med et voldsomt rykk, og kommer i ensomhet opp dagens tredje fjell. Midten: Arvesen og Cancellara har gjort dagens jobb, og kommer oppover i et mer bedagelig tempo. Nederst: Schleck brødrene som også var med på å sette farge på rittet, her i ungdoms og ledertrøyen. Nederst utsikten fra svingen vi sto i ned til starten av stigningen.

Hove: Sol sommer og festival!

I disse sommertider så går det en rekke festivaler av stabelen, og denne gangen satte vi kursen mot HOVE festivalen ved Tromøya utenfor Arendal. Vi hadde ikke festivalpass, bare billetter til tirsdagen, fordi vi hadde planlagt å se M.I.A, som selvsagt avlyste. Det var i grunnen ganske kjipt, men ingenting vi fikk gjort noe med. Uansett var det endel andre band som skulle spille som vi synes var interessante. Døtrene mine gledet seg massivt til å se The Ting Tings, men jeg gledet meg mest til Wombats.

Vi koste oss i deilig sørlandsvær, og følte oss ganske så priviligerte, også med tanke på uværet som herjet HOVE i fjor. Vi synes også det er fantastisk at det finnes en festival som HOVE, som byr på et bredt utvalg av artister, og derfor muligheten for å oppdage "nye" band vi ikke har hørt om før. Det er nemlig få ting som slår det å cruise rundt på et festivalområde å høre litt her og der. "Dengue fever" var et for meg ukjent band som overrasket svært så positivt i så måte.

Høydepunktet på kvelden ble imidlertid The Wombats som leverte en solid konsert godt hjulpet av et overentusiastisk publikum. Den konserten kan man trygt si at "tok av", og teltet hvor konserten ble arrangert fikk svært hard medfart, noe som skulle få følger for programmet senere på kvelden. Det ble som nevnt en kanonkonsert, og jeg er svært glad for at jentene mine fikk oppleve en så flott konsertopplevelse. Wombats live er forøvrig et svært fornøyelig fenomen da kombinasjonen lettbent britpop, sen spilletid og ungt publikum i et litt for lite telt fungerte eksplosivt.

"Spinal tap" tenkte jeg da lydmannen slapp ut så mye røyk at hverken vi så Ting Tings, eller de så publikum. Så heavy var røykleggingen at bandet måtte stoppe og spille... Og lysmannen følte seg neppe som den lureste i lokalet akkurat da... Etter en låt til så måtte bandet gå av scenen fordi gulvet var blitt ødelagt (etter Wombats konserten), og PA riggen truet med å falle ned over publikum. At bandet hadde grusom lyd i tillegg til ovennevnte problemer førte vel til at denne konserten går over i rekken av konserter som burde glemmes så fort som mulig. Veldig synd på døtrene mine som hadde sett frem til denne konserten, men lite kunne vi gjøre med det. Uansett så fikk de iallefall med seg den ufattelig gode Wombats konserten, og det tror jeg de er svært fornøyd med.

Dette var mitt første besøk på HOVE festivalen, men neppe det siste. Det er en herlig følelse å suge i seg stemningen på en sånn festival, og den representerer på mange måter sommer for meg. Vi får håpe at HOVE klarer å unngå samme skjebne som Quarten. Nå er det ikke mye som tyder på det da de har hatt suksess med billettsalget, samt at de er tatt i mot med åpne armer i Arendal, noe som neppe kan sies å være tilfellet i Kristiansand, hvor festvalen har måttet kjempe i motbør mot kristenkonservative krefter i årevis. Jeg skjønner godt at "Toffen" valgte å forlate skuta, og skjebnen til Quarten er jo i dag i beste fall uviss. Mitt tips er at for mye skade har skjedd, men intet ville glede meg mer om jeg tok feil.

Lillehammer Oslo

I går var tiden kommet til sommerens store mål, nemlig sykkelrittet Lillehammer Oslo. Det var mitt aller første sykkelritt, og natrulig nok var jeg ganske spent på hvordan dette ville bli. I oppladningen har jeg stort sett trent alene, og det kan ikke sammenlignes med å ligge i et felt. Dette var det største spenningsmomentet for mitt vedkommende, og helt sikkert også avgjørende for resulatet mitt. Jeg er nemlig litt skuffet. Jeg vet nå at jeg til neste år MÅ ha trent sammen med andre for å kunne klare å henge med på en fornuftig måte. Det å være single rytter er ikke noen lett sak da du må forsøke å henge på bakerst på de forskjellige lagene. Bakerst er det nemlig veldig rykkete tempo, og derfor veldig slitsomt å ligge. Jeg startet også muligens litt vel friskt, da jeg etter ca halvgått løp hadde snittfart på 36. I mål havnet jeg på rundt 30kmt. Det kan kanskje høres ut som en sprekk, men kommer snarere av at jeg stort sett lå alene i siste halvdel av rittet. Det betyr at man ikke får noen som helst hjelp av andre ryttere. Når det er sagt så har jeg også fått noen svar på hvilke egenskaper jeg er god på, og hvilke egenskaper jeg må trene på. Min sterkeste side som syklist er nok å ligge tett oppunder terskel og pushe på "falske flater", eller en typisk tempo egenskap. Jeg må basert på erfaringene etter rittet trene på fartsøkninger/rykk i stor hastighet, for det var nemlig en av de fysiske begrensingene mine under rittet, egenskapen til å rykke for å komme opp i halen på et passerende lag. Jeg opplevde flere ganger at jeg bare nesten klarte å komme opp til halen på det passerende laget, og derfor oppnådde fint lite annet enn å bruke masse krefter. Når jeg har hatt denne kristiske gjennomgangen så er jeg generelt fornøyd med legemets fysiske evner, og tar sikte på å forbedre tiden til neste år.

Sykkel igjen (eller 130 mil siden forrige gang jeg blogget om dette)

Oisann hvor tiden flyr. Vel det har blitt litt tid på sykkelsetet, og nå nærmer Lillehammer-Oslo seg med stormskritt. Sykkelcomputeren forteller meg at jeg har fått lagt et greit grunnlag (230mil pr dd), og jeg har testet noen lange distanser for å se hvor godt jeg holder over tid. Svarene jeg har fått har utelukkende vært positive, så jeg har muligens noe optimistisk endret startpulje til den raskeste (express) som tar sikte på å komme til Oslo fra Lillehammer på under 6 timer. Det sikrer meg et tidligere starttidspunkt, og forhåpentligvis finner jeg noen som ønsker å kjøre i samme hastighet som meg som jeg kan samarbeide med. Neste lørdag får jeg svaret, og etter å ha kjørt siste langtur i helgen gjenstår det bare lette økter før starten.

HIV i Afrika

Jeg har akkurat sett videoen i linken nederst, og følte et behov for å dele den med så mange som mulig. I Afrika pågår det, og har pågått i mange år en epedemi kalt HIV. Filmen under tar for seg menneskene, og forteller historien til de enkelte og hvilke implikasjoner sykdommen har for dem. Sett av 12 minutter, og se hele filmen, for å sette vår urettferdige verden i perspektiv.
Filmen kan du se HER. Filmen er publisert av selskapet Mediastorm.

Foto, noch ein mal

Da har jeg i løpet av kort tid rukket å få mine fotografier publisert to steder. Denne gangen har jeg tre fotografier med i den nye klatreguiden for Lofoten. Jeg fikk boken tilsendt i dag, og jeg synes boken har blitt en meget lekker trykksak, med mange flotte bilder i. Nå byr jo Lofoten på mange flotte motiver, så det er etter min mening en riktig prioritering fra forlaget sin side å bruke mye plass på å formidle den vakre naturen der oppe. Jeg lurer imidlertid på om visitnorway forstår hva en slik guidebok kan gjøre for turistnæringen forskjellige steder i Norge. Jeg står selv bak flere slike klatreguider, og den effekten en slik guidebok utgivelse har for turismen i området er ikke ubetydelig. Noe for dem å tenke på?

Omdømmeprosjektet

I dag (26 mai) lanserer Omdømmeprosjektet for Drammen en ny kampanje. Kampanjen heter Syv fotografer en by, og jeg har vært så heldig å få lov til å være med å bidra til denne kampanjen. Jeg er født og oppvokst i Drammen, og har vært med på å bo i Drammen fra den perioden hvor det ikke har vært ubetinget attraktivt, og frem til i dag hvor jeg er svært stolt av å være drammenser.

Kampanjen inkluderer et bilag i dagens VG, med fotografier fra byen. I tillegg skal det arrangeres utstilling av bildene, og avstemming av årets bilde i Drammen. Du kan ta en titt på bildene i bilaget HER.

I perioden 28/5 - 11/6 foregår det en avstemming om årets bilde fra Drammen. Du kan gå inn på avstemmingen HER.

100 mil

Jeg har i et tidligere innlegg nevnt at jeg har satt meg noen sportslige mål denne sommeren, nemlig å sykle sykkelrittet Lillehammer - Oslo. På tross av at været har vært av en noe varierende art har jeg likevel klart å komme godt i gang med treningen, og i går rundet jeg 100 mil på sykkelsetet denne sesongen. Rittet går av stabelen 21 juni, og jeg er derfor godt i rute til å finne en akseptabel form for å kunne fullføre med en grei tid. I perioden frem til 22 mai har jeg to eksamener som skal leveres, men disse er av en slik art at jeg kan styre tiden relativt fritt, og bruke treningen på en slik måte at jeg får hvilt mentalt imens jeg trener. Jeg har også satt meg opp noen konkrete mål, som selvsagt er avhengig av at det er ok forhold på den aktuelle rittdagen. Under forutsetning av dette har jeg som målsettning å komme meg til Oslo fra Lillehammer på rundt 6 timer. Dette vil si at jeg må holde en gjennomsnittshastighet på 30kmt. Vi får se hvordan det går, men om jeg finner en gruppe å sykle sammen med som passer for meg og min hastighet så kan det se ut som om dette skal kunne gå. Jeg kommer nok til å skrive om rittet etter at det er fullført.

Styreverv

Som nevnt i et tidligere innlegg så stilte jeg til valg som studentrepresentant ved styret i Høgskolen i Buskerud. Nå viser det seg at jeg har blitt valgt inn i styret, og dette er et verv jeg ser på med spenning og forventning. Høgskolen er inne i spennende tider, hvor de blandt annet jobber hardt for å få status som universitet. Jeg har blitt valgt inn for en periode på et år, og dette faller da sammen med mitt siste år på studiet Visuell kommunikasjon ved samme skole (se også mine skolesider). Dette året skal i stor grad nyttes til fordypning, og derfor blir det enklere for meg å styre tiden litt selv. Det blir altså en spennende tid fremover.

Foto

Fotografering er noe jeg har syslet med i lang tid, og hatt det mye gøy med. I det siste så har jeg imidlertid opplevd at fotograferingen min har fått større oppmerksomhet, noe jeg synes er kjempemoro. Nå i mai får jeg publisert noen av mine bilder på to ulike steder. I forbindelse med utgivelsen av en ny klatreguide til Lofoten har jeg fått forespørsel og godkjent bruk av to fotografier. Denne klatreguiden gis ut av Rockfax, verdens ledende forlag for klatreguider. Jeg er ikke ukjent med Rockfax, da jeg tidligere har gitt ut en guide til isklatringen på Rjukan på det forlaget. Det andre prosjektet dreier seg om bidrag til omdømmeprosjektet i Drammen. I løpet av mai vil det bli lansert et prosjekt som får full distribusjon over hele landet. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å være med på dette prosjektet, og som en ekte Drammensgutt er jeg også litt stolt da. For omdømmeprosjektet er nemlig noe jeg har stor tro på, da Drammen har hatt en fantastisk utvikling de senere årene, og har tatt skrittet fra å være en by med mye nedlagt industri og generelt bedrøvelig ytre er den i dag blitt noe jeg er veldig stolt av. Bildet er av skolen jeg går på, tatt på nattestid. Du kan se flere bilder på Bordevik.no.

NIN Discipline

Vår alles kjære Trent Reznor rører på seg igjen. Denne gangen har han sluppet en ny single som heter "Discipline", med en kul video.



Sangen kan du forøvrig fritt laste ned fra Nine inch nails offisielle nettsted HER.

Avfall

I forbindelse med et gruppearbeid på skolen har vi valgt å ta utgangspunkt i et tidligere blogginnlegg herfra. I desember skrev jeg nemlig en artikkel om et etter min mening forsømt punkt innen miljødebatten, nemlig produkters holdbarhet. De forskjellige bransjers politikk på dette området kan neppe kalles bærekraftig, men denne skoleoppgaven har fått meg til å drive litt research i forhold til temaet for å kunne frembringe noe tallmateriale. I den annledning så vil jeg berømme sidene til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn for å ha en god organisering, og lett tilgang til et massivt materiale. Veldig nyttig for meg nå i skolesammenheng, men dette materialet vil jeg også tippe er av stor interesse for alle som er sånn nogenlunde interessert i f eks. miljø.

Mine funn
Vi kaster stadig mer, og økningen er størst hos husholdningene. Dette håper og tror jeg skyldes det faktum at produsentenes strategi med å bevisst lage produkter med kortere levetid for å øke konsumet. Produsentenes motivasjon for å gjøre dette er selvsagt økt profitt, men også etter min mening et resultat av hard konkurranse. Dette fører i alle fall til en etter min mening skummel utvikling. I 2007 ble det samlet inn hele 31,5 kilo elektrisk og eletronisk avfall pr innbygger i Norge. Det er virkelig et tall som gir grunn til ettertanke.

Hvorfor?
I vår skoleoppgave tar vi til orde for en miljømerking av elektronikkprodukter som skal ha en lengre levetid. Dette vil bety en bedre utnyttelse av naturessursser, mindre energiforbruk i forbindelse med tilvirking, og lavere energiforbruk relatert til avfallshåndtering. I samme oppgave tar vi også til orde for at produsentene skal kunne forlange en høyere margin for dette, for hvis ikke produsentene er motivert så vil dette aldri kunne bli en realitet. Derfor må de også kunne se muligheter i dette tiltaket.

Hvordan?
Hvorfor skal forbrukerne benytte seg av dette tiltaket, og kjøpe miljømerkede produkter fremfor andre? Etter vår skolegruppes mening så tror vi at holdningen hos folk flest (Her faller FRP, og dets velgere utenfor, da de har et annet syn på klimaproblemene, støttet bla av den kjente professoren i sveising Fred Goldberg) er at: Vi er klar over klimaproblematikken, vi er klar for å ta neste skritt: Hva kan JEG gjøre med dette? Vi tror at i den delen av verden vi bor i er merkevarens betydning høy, og derfor vil vi ta til orde for å bygge opp en image rundt denne miljømerkingen som gjør det "in" å ha miljømerking på produktene man benytter, akkurat sånn som at det i dag ikke er særlig kult å røyke f eks.

Vi skal nå gjennomføre denne skoleoppgaven, og resultatet kommer nok til å dukke opp på disse sidene etterhvert.

Bordevik for president

...Eller fullt så ille er det vel ikke, men fakta er at undertegnede på oppfordring har bestemt seg for å stille som kandidat til å representere studentene i styret til Høgskolen i Buskerud. Det sitter to studentrepresentanter i dette styret. Siden jeg jo holder på med mitt fjerde semester i visuell kommunikasjon ved det samme studiestedet så er det ikke mer enn rett og rimelig å lage en liten kampanje i forbindelse med valget. Dette tar vi som en liten øvelse, og sammen med medelev og kollega Halvor W. Sanden og Lars Patrick Nilsen.

Sidene slik de ser ut.
Om du skulle ønske å ta en nærmere titt kan du se HER. OBS: En død link, kommer til live snart.

Muse med live album

Etter fjordårets sterke kosertopplevelse er det med temmelig stor forventning jeg gleder meg til bandets livealbum slippes 17 mars. Imens kan man jo kose seg med noen videoer:

Knights of cydonia

Feeling good

Time is running out

Om integrering og likestilling

Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen i går morges, da jeg tok opp lokalavisen (dt&bb). Der hevdet Nestleder i Drammen invandrerråd, Senol Karagøz, at Norsk kultur var "farlig", og forsøkte i en helt utrolig mannsjåvinistisk ånd å bagatellisere at byens lokale krisesentre er fylt med jenter med samme etniske opphav som han selv. Holdningene får han gjerne beholde, men om man kobler hans holdninger til hans verv så begynner det å bli noe mer tvilsomt.

Nå tviler jeg på at Mr Karagøz ser at han har et problem med holdningene sine, men det er ikke så gærnt at det ikke er godt for noe, for disse holdningene har man hele tiden visst at har eksistert i enkelte av disse miljøene (de eksisterer vel også i enkelte norske miljø også?). Det som er tilfelle nå er at debatten kommer til overflaten, og med det kommer selvfølgelig masse grums med. Innvandrerfiendlige etniske nordmenn dukker selvsagt opp i diverse debattfora, med sine småbrune holdninger. Deres problem er imidlertid at de ikke tør å fronte sine meninger og holdninger offentlig slik som Mr Karagøz. Så i den ammenhengen så scorer i mine øyne Karagøz i forhold til den litt brune FRP-velgeren.

Faren med debatten er jo at allmenheten skal få et unyansert syn på integrering og likestilling, derfor var det befriende å se lokalavisens dekning i dag, hvor en rekke både menn og kvinner fra invandrermiljøet tar avstand fra utsagnene. Det at avisen velger den vinklingen synes jeg er svært prisverdig, og bidrar dermed til den nyanseringen denne debatten trenger. Det er også nettopp det som var faren med gårsdagens avisoppslag, nemlig det at man sitter igjen med det inntrykket at dette er gjengs holdning i invandrermiljøene. Spesielt har dette sammenheng med Karagøz sitt verv i Drammen invandreråd. Han burde etter min mening presisere at hans uttallelser kommer fra ham som privatperson. Om han ikke gjør det bør invandrerrådet vurdere å bytte ham ut snarest, for det er ingen tvil om at hvis ikke disse presiseringene kommer så vil dette ramme i første rekke byens invadrere, og deres invandreråd på en måte jeg tviler på at de ønsker. Den åpningen som ligger der i dag for stigmatisering av invandrere bør fjernes umiddelbart, for å gjenopprette tillit i egne rekker.

Når så er sagt så mener jeg også at hans uttalelser om kvinner med hans etniske opphav har et sterkt behov for støtte i møtet med nork kultur, og likestilling, og det tror jeg også at byens politikere, for ikke å snakke om rikspolitikerne er blitt gjort smertelig oppmerksom på. I så måte så har etter min mening Karagøz scoret tidenes selvmål i debatten om integrering og likestilling. Men det kan kanskje komme av at Karagøz ikke har satt seg tilstrekkelig inn i norsk kultur, og det norske synet på likestilling.

Nye nettsider

Jeg arbeider med nye nettsider som skal gå litt mer i dybden på fotohobbyen min. De som skulle komme til å lese dette er herved invitert til å kommentere innholdet og utseendet på sidene. For enkelhets skyld kan det gjøres her på denne bloggen. Sidene finnes HER.

Dagens link

Sjekk denne LINKEN!

Lillehammer Oslo

Aiaiai, nå har vi tatt på oss årets store utfordring.

I går (9/2-08) meldte denne bloggeren seg på sykkelrittet Lillehammer - Oslo. Hvorfor ikke Trondheim - Oslo er det naturlige spørsmålet å stille seg da, og mitt svar er enkelt og greit: Så vondt vil jeg ikke meg selv. Rittet er 190km (Lillehammer - Oslo), og det er nok mer enn nok for denna karen. Det fine med å melde seg på et slikt ritt er at da har man et konkret mål å trene for, og det kan jo også brukes som argument for å prioritere trening...

Så da er lista lagt, og frem til 21 juni i år så bør jeg komme i form!

Buzzword

Jeg elsker gode tekniske løsninger, og Adobe har nå kommet med en nydelig liten sak som jeg gjetter på at jeg kommer til å benytte mye i fremtiden, nemlig Buzzword. Ok, dette er ikke nytt, Google var vel først ute med sine Docs & spreadsheets, men Googles løsning hadde ikke samme appell overfor meg som Buzzword har klart å skape.

Vel, hva er nå Buzzword?

Buzzword er egentlig Adobes versjon av Microsoft Offices Word program som de fleste burde kjenne til. Forskjellen er at Buzzword ligger online, slik at du har tilgang til dokumentene dine så lenge du har tilgang til nettet. Programmet byr imidlertid ikke på like mange muligheter som Word mht redigering. Det byr imidlertid på en del andre muligheter ift versjoner, samarbeid og tilgjengelighet. Hvis du f eks oppretter et dokument i Buzzword kan du velge å dele dette på tre nivåer, hhv Co author, Rewiewer og Reader. Dette gir muligheter ift gruppearbeider, prosjekter og f eks korrektur. Om man er Co author har man alle rettigheter til å gjøre endringer eller å kommentere i dokumentet. Om man er rewiewer kan man legge inn kommentarer i dokumentet, og reader er begrenset til kun å lese dokumentet. Det som imidlertid er Buzzwords sterkeste kort etter min mening er brukergrensesnittet som er så enkelt og intuitivt at det etter min mening knapt kan gjøres enklere. Det er her Buzzword etter min mening knuser Googles løsning.

Hva kan du gjøre?

Som nevnt over så er en av styrkene til Buzzword at man kan dele dokumentene på tre nivåer. I tillegg så har Buzzword mulghet for bildeopplasting, bruk av farger, en sterk løsning på å legge inn kommentarer og mulighet for å se på forskjellige versjoner av dokumentet. Det eneste jeg har savnet foreløpig er støtte for norsk språk i stavekontrollen, men det ville vært i drøyeste laget å forlange på en såpass ny applikasjon. Funksjonaliteten er som nevnt over begrenset ift Word, men det som ligger av funksjonalitet er etter min mening nok til å dekke de viktigste behovene man har fra et program av denne typen. I min hverdag benytter jeg meg dessuten av f eks Adobes Indesign når jeg har behov for avansert typografi. Som leseren sikkert skjønner er jeg svært entusiastisk til Buzzword, og kobler man denne entusiasmen til prisen, som jo for øyeblikket er 0,- så scorer applikasjonen full pott i min verden. This is the new BUZZ!




















Skjermdump fra Buzzword.

Hva er det vi gjør?

Ta en liten titt på DENNE siden, og still deg selv spørsmålet: Hva er det vi mennesker driver på med? Obs: Siden krever flash installert.

Om å kaste stein i glasshus

Det er ofte komikk knyttet opp til Fremskrittspartiets representanter både i kommunestyrer og på stortinget. Siste utgave er nå partiets "hemmelige" reisekasse som er avslørt. Det som forsterker komikken er den tidligere partileder (eier) Carl I Hagens nådeløse kritkk av Victor Normanns pengebruk i hans arbeids og administrasjons departement da han var statsråd. Den kritikken får en aldri så sur bismak nå... Hagen må i steden konsentrere seg om at han og kona er politianmeldt. Hmm, et tankekors det der, for partiet er jo så opptatt av lov og orden, og er alltid på banen for å få hardere straffer i rettsnorge. Hvis vi skal følge den linjen så er det mye som kan tyde på at det vil ramme FRP`s representanter hardere enn andre partier.

Monsen

I dag gikk siste episoden av Nordkalotten 365 på NRK1. jeg har personlig fulgt med på denne serien, og gledet meg stort over å få lov til å ta del i Lars sine opplevelser i mer eller mindre urørt villmark. NRK har nå gjort tilgjengelig den første episoden ved bruk av Bit torrent teknologi, noe som gjør at man kan laste ned episodene uten å knekke NRK`s IT-struktur. Om du også er en av de som har latt deg fascinere, og gjerne vil gjenoppleve noe av øyeblikkene, så ta en titt HER.

ARG

Hva er det? ARG er et akronym for Alternate reality game, og er en type spill som foregår i virkelighetens verden. Internett spiller en viktig rolle, og jeg ble oppmerksom på fenomenet i forbindelse med utgivelsen av Nine Inch Nails albumet "Year zero". Her la bandets mastermind (Trent Reznor) og medhjelpere ut små ledetråder i form av gjenglemte usb pinner, uthevede bokstaver o lign. på t-shirts etc som ledet fansen til nettsteder. Cluet med disse nettstedene var at de var fra år 2022, tidspunktet som også hele platen (konseptet) kommer fra. Nettstedene tegner ikke noe særlig hyggelig bilde av fremtiden forøvrig, og jeg mener at denne kampanjen kan være begynnelsen på en ny og mer kompleks markedsføring som de nye mediene kan gjøre mulig. Fansen lot ikke vente på seg, og hvis du ønsker en oversikt over hva som er funnet av clues og nettsteder etc så finnes det en egen wiki side over hva som er funnet.

Hvorfor og hvem
I dette intervjuet med Trent Reznor kan du høre litt om lanseringen av albumet, hva som er tanken bak og andre tanker Mr NIN har i forhold til spørsmål som f eks opphavsrett, som jeg har blogget om tidligere. Bak hele opplegget sto et firma som heter 42 entertainement og som har spesialisert seg på denne typen stunts. På deres sider kan du se andre eksempler på kampanjer, markedsføring etc som vanskelig lar seg sidestille med konvensjonell markedsføring eller mediapåvrikning. Som i opphavsrettspørsmålet, så vil fremtiden vise om dette er en metode som vil endre vår mediehverdag eller måte å bli utsatt for markedsføring på. Til slutt en av de morsommere sidene fra fremtiden, nemlig en slags kalkulator/informasjonsside om hvor det kan lønnes seg å bo pga økende vannstand og andre problemer vi er nødt til å forholde oss til i fremtiden. Klikke HER for en smak.

Hvorfor?

Undring

Jeg tar meg selv ofte i å undre meg over fenomener. Jeg har opp gjennom årene hatt endel turer i skog og mark, og hver gang vi tenner et bål så kommer først fascinasjonen, deretter tanken på hva dette betyr. Vi vet at vi mennesker som rase har utviklet oss via ulike mutasjoner til det vi er i dag. Det igjen betyr at vi bringer med oss en del arvegods i form av hvorledes vi tolker det å bli utsatt for ulike fenomener. Bålet og dets beroligende effekt tror jeg ikke er noe vi opplever som sådann fordi det er slik, men at dette er innlært gjennom hundretusener av år og generasjoner fordi bålet og vår egenskap til å kontollere flammene har gitt oss en trygghet, og et fortrinn. Bålet har den egenskapen at det holder dyrene borte, gir varme, og mulighet til å tilberede mat. I dag har ikke bålet den samme funksjonen, men vi har fortsatt med oss ballasten som forteller oss alt dette med trygghet, varme og muligheten til å lage mat. Det er uansett en fryd å sitte og se inn i flammene, og la tankene vandre avsted.

Foto: Bloggeren travelt opptatt med bålbrenning.

Til slutt en liten tanke som muligens kan bekrefte min lille tese, sakset fra Alan Fletchers bok "The art of looking sideways" Sitat: But the idea of the nest in the birds mind. where does it come from?

Med ønsker om et fabelaktig nytt år til alle som leser her, og at vi forhåpentligvis vil se modigere politikere i klimadebatten i 2008.

Miljødebatten, hva har de glemt?

Produkters holdbarhet
Vi har hatt en nobelprisutdeling, og en klimakonferanse på Bali. Vi har hatt regjeringsutspill med 3mrd til regnskogen, og doble nederlag i co2 deponeringssaken. Det som imidlertid har plaget meg lenge både som alminnelig forbruker og også i et miljøperspektiv er den stadig fallende kvaliteten på de produktene jeg som forbruker kjøper. Vi vet at i om vi kjøper en vaskemaskin i dag så er den av betydelig dårligere kvalitet enn den 10 år gamle vi har fra før. Produsentene har jo selvsagt skjønt at det kan være mer penger å tjene på å la oss gå oftere i butikken fordi produktene vi kjøper har gått i stykker, og lønner seg selvsagt ikke å reparere heller. Mobiltelefon produsentene har kjørt denne politikken så langt at forbrukerrådet så seg nødt til å gripe inn og hevdet at mobiltelefonene minst skulle vare 5 år. Dette medførte jo et hylekor av klager fra mobiltelefonprodusentene, med trusler om dyrere telefoner, så ble det stille igjen. Det som bekymrer meg aller minst i dagens velstandsnorge er at prisene skal øke. Jeg hadde tatt vel i mot en generell prisøkning på f eks husholdningsmaskiner med 15-20% under forutsetning at jeg kunne fått produkter med lengre holdbarhet. Hvorfor ville jeg det spør du deg kanskje? Jo det som etter min mening mangler i miljødebatten er en drøfting av produsenters bevisste produksjon av produkter med kort levetid. Det som imidlertid hadde vært interessant å fått belyst er hva dette fører til av økte kostnader for miljøet vårt. Den dagen et slikt regnskap evt hadde foreligget så tipper jeg at mange med meg gladelig hadde betalt litt ekstra for å få produkter som ble tilvirket på en slik måte at de hadde en lengre holdbarhet. Dette handler jo både om et stort forbruk av energi i prosessen med tilvirking, men også store kostnader ift økt transport knyttet til dette. Søppelbergene våre vokser jo heller ikke akkurat saktere for tiden, og en stadig økende mengde avfall krever jo også energi.

Hva kan gjøres med dette?
Vi har i dag en miljømerking som heter svanemerket. Man kunne brukt en tilsvarende merking av produkter som innfridde visse minimumskrav til holdbarhet, slik at vi som forbrukere i alle fall hadde hatt en viss mulighet til å velge produkter som oppfylte visse standarder mht holdbarhet. Dette ville muligens ha virket konkurransevridende, på samme måte som EU`s nye forslag til avgifter på biler vil virke overfor den tyske bilindustrien, men so what? For å være helt ærlig så har jeg såpass tro på produktprodusenter at de klarer å tilpasse seg de krav et regelverk evt stiller, og evt de krav et marked stiller, derfor vil slike påstander om konkurransevridning for meg stå som meningsløse. Så her kommer oppfordringen til produsentene: Gi oss produkter som virker lengre, og bruk det gjerne i markedsføringen deres. Det vil gi dere et miljøalibi, og skape goodwill rundt merkevaren deres. Jeg vet i alle fall at jeg i dag har kvalitet og holdbarhet høyt oppe på viktighetsskalaen når jeg er i innkjøpsprosesser. Jeg er mer enn villig til å bruke noen ekstra kroner hvis produsent eller selger på en troverdig måte får overbevist meg om at produktet som jeg kjøper vil vare lenger.

Pøbler på nettet

På Dagbladet.no kan man i dag lese en artikkel om drittslenging på internett. Denne artikkelen kan sees i sammenheng med mitt tidligere innlegg om internett, og de utfordringene mediet etter min mening har. Det som i mine øyne er prisen man bør betale for å debattere er å fortelle hvem man er. Anonymiteten har etter min mening utspilt sin rolle på to måter:
1: Man tar ikke anonyme innlegg seriøst, og
2: Anonyme postere har vist seg å ha en lei tendens til å være vel drøye med tanke på drittslenging/nivå på debatten.
Disse to punktene har jo selvsagt en viss sammenheng, og jeg er av den klare oppfatning at om man innfører en eller annen form for identifikasjon av den som poster et innlegg så vil nivået på debatten heves betydelig. Debatten vil helt sikkert bli noe innskrenket i størrelse, men det kan jo hende at evt anonyme postere blir nødt til å stille noen kritiske spørsmål til egne holdninger før man poster, og på det grunnlaget kommer til å avstå fra å skrive innlegg. Kanskje dette til og med vil være en form for hjelp til selvhjelp???

Redigering
Redigering som i følge enkelte er løsningen på dette problemet er etter min mening et stort skritt i feil retning. Å ha sine meningers mot, og å være nødt til å kjempe for disse i en offentlighet er jo ikke noe nytt, og jeg er helt klart av den oppfatning at det vil ha en god og oppdragende effekt om man blir nødt til å svare for sine egne meninger. Det er jo i alle fall i mine øyne det fruktbare i en debatt, at man får prøvd sine meningers evne til å holde vann, og evt får nyansert eget syn via debatt og diskusjon.

Erik Newth har forøvrig en fornuftig posting i sin blogg som jeg i grove trekk kan si meg enig i. Les hans innlegg HER.

Nobels fredspris

I dag ble den delt ut, og jeg vil bare få lov til å gratulere komiteen med valget, og vinnerne med prisen. Det som gjenstår å er om det kommer til å få en betydning. Timingen i forhold til klimakonferansen på Bali kan man ikke klage på, og resultatet derfra får vi håpe ikke blir for spennende.
Link til Nobel instituttet.

Utfordringer på internett

Jeg har tidligere skrevet om utfordringene vedr internett og opphavsrett. En annen side er problemene knyttet til brukergenerert innhold og hvilken kildekritisk sans den jevne internettbruker bør iføre seg.

Brukergenerert innhold
Brukergenerert innhold, som Youtube, Wikipedia og Blogger(som denne) byr på muligheter, men også utfordringer. Mulighetene er åpenbare, men det ligger utfordringer både i forhold til det opphavsrettslige som jeg har skrevet om tidligere, men også i forhold til kildekritikk og holdningsdannelse. Utfordringen består blant annet i det å utøve kildekritikk, og det viktigste spørsmålet man som vanlig internettbruker i dag bør stille seg er: Hvorfor, hvem er avsender og hva er motivet? Hvis du leser denne bloggen så bør du stille deg spørsmålet om hva som kan være mine motiver for å si det jeg sier. Det kan hende at det ikke er lett å få øye på, men man bør stille seg spørsmålet.

Opinionsdannelse
Nå ser jeg ikke akkurat på meg selv som en opinionsdanner, og kommer vel heller sannsynligvis aldri til å bli det i likheten med majoriteten av bloggere på internett. Noen bloggere oppnår imidlertid en slags kult skare som trofast leser deres blogger. De tradisjonelle mediesystemene som vi kjenner dem har erfaring og regler for å forholde seg til en slik makt, men den gjengse blogger som via kunnskap og formidlingsevne får en tilhengerskare får da også en stor makt i forhold til å påvirke. Å håndtere denne makten på en ansvarlig måte er ikke gitt, og man kan nok ofte oppleve at denne makten vil bli misbrukt i fremtiden. Det samme gjelder f eks. glimrende tiltak som Wikipedia. Jeg er selv en trofast bruker av Wikipedia, men det kanskje mange ikke er klar over er at dette er brukergenerert innhold, og opplysningene som finnes kan ha blitt lagt inn med ulike motiver, og ikke nødvendigvis være sannferdige.

Gjenta en løgn mange nok ganger
Man kan også se dette i sammenhengen med at hvis en løgn bare fortelles mange nok ganger så blir det sant. Hva mener jeg med det? Tror du faktisk at man kan se den kinesiske mur fra månen? Det er et tydelig eksempel på at bare en løgn fortelles mange nok ganger så blir det sant, for det er nemlig en allmen oppfatning at man kan se den kinesiske mur fra månen. Fordi det er litt vrient å sjekke, og at det har blitt fortalt tilstrekkelig mange nok ganger så blir det en allmen sannhet. Det er her Wikipedia og lignende kilder med brukergenerert innhjold har sine virkelig store utfordringer, og i mine øyne ser jeg ikke noen klare løsninger på det. Det er imidlertid brukeren som må være på vakt for hva man leser, og sannhetsgehalt samt motivering fra kilden for å publisere det som blir publisert.

God webpraksis
Med bakgrunn i ovenstående så har vi også problemene knyttet til anonymitet på internett. Vi har sett en utvikling på diverse internett forum at diskusjoner kan ta helt av og ende med grov trakkasering og trusler, selvfølgelig anonymt. Min oppfatning er at hvis man skal hevde noe, så bør man også ha baller til å fortelle hvem som mener det. Hvis ikke så bør man holde kjeft, i steden for å fylle opp nettet med unødvendig drittkasting. Mine erfaringer i så måte er også at om man deltar i diskusjoner og står frem med fullt navn får de utsagnene man ytrer en helt annen tyngde enn om man benytter seg av anonymitet. Dette er også bakgrunnen for at denne bloggen har en tydelig avsender, noe jeg kommer til å fortsette med.

Oppfølger til opphavsrettsartikkelen

Forrige måned skrev jeg en artikkel om opphavsrett. En liten oppfølger til den er det geniale remixnettstedet til Nine Inch Nails (NIN). Her finnes det en bråte med brukergeneret innhold som holder høy kvalitet. Jeg er generelt noe skeptisk til brukergenerert innhold, da jeg synes det rett og slett går for langt mellom høydepunktene, og at perlene drukner en haug med lavkvalitetsinnhold. Denne siden er iallefall med på å nyansere min holdning til brukergenerert innhold. Et tips om du er NIN fan er å ta en lytt til den nydelige "Right where it belongs v2". Mine sterkeste anbefalinger kommer med den. Forøvrig har ikke dette nettstedet kommet på plass uten kontrovers, og Trent handler her direkte i strid med sitt eget plateselskap (se art). Her er også en blog artikkel om brukergenerert innhold relatert til NIN siden. Jeg tipper at jeg kommer til å skrive mer om dette på et senere tidspunkt, så Stay tuned.

Politikk og posisjonering

Posteksamenstraume?
Har akkurat hatt en firetimers eksamen i markedsføring (det gikk veldig bra), og i det posteksamenstraumet som oppstår så dukker det opp tanker som har ligget og rumlet underveis i leseprosessen. En av de tingene som har rumlet rundt i tankeverdenen er posisjoneringen (eller mangel på denne) i norsk politikk. Noen tanker om dette følger herved.

Posisjonering
I markedsføringens verden er posisjon et viktig virkemiddel for å få de man skal kommunisere med til å forstå hva din organisasjon står for eller innbærer. I det norske politiske landskap i dag så vil jeg hevde at posisjoneringen er en glemt kunst. Med dette så mener jeg at det i altfor høy grad velges den gylne middelvei. En test på dette kan vi gjennomføre ved å ramse opp partinavn, og så skal vi nevne det første (de representerer) som kommer opp på tungen vår. Hvis alle hadde svart det samme (for hvert enkelt parti) så hadde jeg tatt feil, men jeg har mine mistanker om at dette ikke er tilfelle. I dag er våre sittende politikere så redde for å ofre noe på bekostning av noe annet at de blir sittende å gjøre alt halvhjertet fordi alle skal gjøres til lags. Når jeg tenker meg om så kan det hende at SV vil få et forholdsvis stort antall mennesker som assosierer barnehage med dem etter "Barnehageløftet", men det er vel ikke det som er SV`s posisjon???

Miljø, vår viktigste utfordring?
Nå er det miljøsaken som ligger og lurer i bakgrunnen her, eller det er iallefall litt av min motivasjon for å skrive dette innlegget. Det er en prosess i gang på stortinget for å forsøke å få til et bredt klimapolitisk forlik. Det er her politikerne viser sitt sanne ansikt. Vi har en "Rødgrønn" regjering i dag, og denne fargekombinasjonen skulle vel borge for at miljøsaken får høy prioritet, men dengang ei. Det viser seg at opposisjonen (eks Fremskrittspartiet som fortsatt tviler på at klimaendringene er menneskeskapt) faktisk krever mer ambisiøse planer i dette forliket. Dette kan nok muligens sees på som en effekt av at de sitter i opposisjon, og egentlig kan love bort så mye de vil uten å behøve å stå til ansvar for det. Det er imidlertid svært skuffende at ikke den nåværende regjering ikke er mer ambsisiøse. Joda, det er vel og bra med barnehager, men i min verden så kan ikke dette måle seg med de globale problemene vi står overfor når det gjelder miljøet.

Men hva med posisjonen?
Joda det var koblingen til posisjonering vi skulle inn på her, og her kommer misforholdet til de tre regjeringspartienes (mis) forhold når det gjelder posisjoneringstrategi. Vi har nemlig lært i at i markedsførerens verden så er det svært kortsiktig å love en ting, og ikke holde den. Nå behøver man ikke å være særlig aktiv observatør av politikken for å ha fått med seg at alle de tre rødgrønne partinene mener at klimpolitikk er viktig, iallefall i valgkamptider. Det er nettopp her sviket kommer, og grunnlaget for posisjoneringen forsvinner. Alle de som har stemt på partier gjorde dette med en forvissning at klima skulle være viktig for denne regjeringen. Slik ser det nå ut til at det ikke blir, og det må kunne sies å være svært skuffende. Men enda verre er det at med denne utydelige posisjonen den sittende regjeringen inntar i dette spørsmålet så kan man jo som an skarve velger stille seg spørsmaålet hva man skal stemme på for å få stemt på et parti som virkelig mener alvor i miljøspørsmålet.

Drømmen
Det hadde vært mye enklere for oss velgere om de forskjellige politiske partiene hadde inntatt klarere stillinger til sine hjertesaker, og turt å gjennomføre noe, selv om det gikk på bekostning av noe annet. Tenk om høyre kunne kjørt på med privatisering og skattelette. Senterpartiet kunne jo ha sagt opp EØS-avtalen og kjørt på med massiv subsidiering av det norske landbruket. Tenk om det hadde fantes et politisk parti som turte å si det vi alle sammen innerst inne vet: Vi er nødt til å foreta inngrep som vi som borgere i dette landet må være med å betale prisen for. Det skulle forresten bare mangle at vi ikke skulle være med på å betale prisen, da den viktigste grunne til vår velstand ligger i utvinning av olje og gass som igjen er hovedårsaken til at vi sitter i den miljøklemma vi er i nå. Det er faktisk ikke mer enn rett og rimelig at vi betaler prisen. I steden så ser det ut til at frykten for å innføre upopulære tiltak er så stor at det lammer nærmest alle de politiske partiene.

Opprør?
Nei takk, ikke opprør, men det jeg hadde ønsket meg fra våre politikere hadde vært en tydeligere posisjonering, ikke ja til alt som er bra. Det er for mange på stortinget i dag som er for det meste som er bra, og det går igjen ut over engasjementet til folk flest. Valgdeltakelsen er jo bare på vei nedover, og min påstand er at den nedgangen ikke vil stoppe opp før vi får noen skikkelig markerte standpunkt i viktige saker fra våre politikere.

Valgene vi tar

Produksjon og miljø

Til og med George W. Bush ser ut til å ha fått med seg at det er et eller annet som skjer med klimaet, og at dette ikke er noe noen bare har funnet på. Det er vel bare de sterkt sponsede "forskerne" til olje og bilindustrien som fortsatt "tviler" på at klimaendringene vi kan observere er menneskeskapt. Konsekvensene kjenner vi ikke, men dette får i mine øyne to konsekvenser.

1. Vi må utøve press på våre tillitsvalgte (politikerne), og satse på de hestene som med troverdighet ser ut til å ta miljøspørsmålet på alvor.
2. Vi må ta inn over oss at vi som forbrukere og konumenter har makt og evne til å gjøre en forskjell. Men ikke bare hvis jeg og du gjør det, men alle. Eksempler på dette kan være å benytte kollektivtrafikk i større grad. Begrense forbruket (kjøp mindre dritt, tenk deg mer nøye om, og kjøp kun det du mener du behøver. Ikke la deg lede av kunstige behov skapt av smarte markedsførere, det er du som blir lurt).

Hva kan vi gjøre?

For mitt eget vedkommende så er ikke forbruket det helt store problemet for øyeblikket, da jeg er student, og det er av den grunn blir små muligheter til å gjøre store utskeielser. Hver krone som blir anvendt gjennomgår grundig evaluering, og behovsprøves. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at hvis vi skal lykkes i de forestående miljøutfordringene, så må vi bli mer bevisste i de sammenhenger hvor våre valg kan ha en effekt. I dette innlegget kommer jeg inn på noen av fordelene med å ha et bevisst forhold til produksjon, og kostnader, spesielt med tanke på bokproduksjon og globalisering, men dette bør være greit overførbart til andre bransjer.

Hva har jeg gjort?

Jeg har helt eller delvis ansvar for noen utgivelser av klatreguider, og i forbindelse med utgivelsen av disse er det mange valg som må tas. Et av valgene er f eks. hvor bøkene skal produseres. Trykkeribransjen har opplevd følgene av globalisering ved at svært mange bøker trykkes i lavkostland som f eks. Polen. Jeg har imidlertid holdt meg utelukkende til et lokalt trykkeri, på tross av at disse er dyrere enn om man velger å trykke i såkalte lavkostland. Det som imidlertid går BI-skolerte mennesker hus forbi er at det kan være andre kostnader forbundet med et produkt enn hva prislappen først kan gi inntrykk av. I dette tilfellet er kostnaden ved å trykke i lavkostland større for miljøet, pga økte utslipp i forbindelse med transport. Samtidig er man med på å dolke den norske trykkeri industrien i ryggen, og man kan risikere at man mister muligheten til å ta miljøvennlige valg i slike prosesser. Da vil det kanskje innvendes at bransjen er for dyr, men jeg peker da tilbake på den totale kostnaden, og de økte utslippene, og dertil hørende belastning for miljøet. At trykkeriet jeg har benyttet i tillegg er Svanesertifisert skal iallefall kunne garantere meg at produktet som jeg står bak har blitt til ved hjelp av miljøskånsomme prosesser. At man velger å flytte produksjonen utenlands er også et bidrag til å undergrave norske industriarbeidsplasser. Nei, jeg er ikke av den oppfatning at disse skal beskyttes for enhver pris, men når vi ser på de kollosale utfordringene vi har i miljøsaken så anser jeg det som et viktig poeng for å beholde den norske trykkeribransjen.

Bøker, er det miljøvennlig?

Bokproduksjon kan man også ha visse innvendinger mot. Hvorfor kan f eks. ikke denne informasjonen bare legges ut på internett? Joda, det finnes mange eksempler på at denne typen informasjon legges ut på internett, men desverre er det jo sånn at når man har behov for den aktuelle guiden så printer man den jo ut. Når man har hatt med seg den ut på tur så er jo imidlertid de utprintede sidene rimelig kjørt, og går til resirkulering. Neste gang man har behøv så printer man ut på nytt, derfor vil etter min mening en solid trykket bok medføre en mindre belastning enn en internettguide som printes ut i flere omganger. Derfor har jeg også i alle de utgivelsene jeg har stått bak forlangt solid innbinding (høyere kostnad), men det vil øke bøkenes levetid, og igjen spare miljøet.

Summa-summarum

De valgene man treffer har konsekvenser. I mitt tilfelle har jeg betalt mer enn det som ville vært nødvendig for å få gitt ut noen bøker, og det har gitt mindre margin på boksalget. Jeg har imidlertid hatt muligheten til å kontrollere for feil, slik at evt feil ikke vil lede til opptrykk av hele eller deler av opplaget, og jeg kan sove litt bedre om natten med tanke på at jeg har truffet valg som har vært de miljømessig mest skånsomme. Jeg har imidlertid selvinnsikt nok til å forstå at jeg ikke er i mål, og snarere langt der i fra. Jeg har mer enn nok av svin på skogen til å ikke kunne fremstå som et forbilde i så henseende, men ønsker bare med dette innlegget å rette søkelyset mot det faktum at de avgjørelser vi treffer ikke nødvendigvis bør forsvares ut i fra et pengeperspektiv. Denne argumentasjonsrekken kan benyttes i mange bransjer, og jeg tipper at den vil bli en størrre del av vår hverdag fremover. Moralen må bli: Tenk den totale kostnaden før du går inn for det rimelige tilbudet i lavkostland.

Nå er julen her

For de som synes at julen har blitt borte i kommers så kan denne muligens muntre opp selv den mest jultrøtte. Klikk link til Julebruskongen på VGTV
N-joy
OBS: Link går kun til første episode. Det er fler!

Copyright

Vi lever i en uavklart situasjon med hensyn til copyright, men det er artig å se at noen virkelig tør å ta sjanser når det gjelder dette temaet. Radiohead, forøvrig et av mine favorittband gjennom tidene, har valgt å utfordre den tradisjonelle tankegangen med å legge sperrer, eller å jakte på pirater. Nytenkningen består i at du kan selv velge hvor mye du ønsker å betale for deres nyeste album (In Rainbows). Dette appellerer til nedlasterens/brukerens rettferdighetssans, og vedkommendes forståelse for at det faktisk er verdier man laster ned. Samtidig får man et reelt valg, og får temaet opp på dagsordenen, uten å moralisere eller diktere.

Musikkbransjen
Musikkbransjen, med plateselskapene i spissen har jo som kjent valgt en konfrontasjonslinje, men har samtidig ikke noen klar strategi. At den selvsamme bransjen går inn for brukerfiendtlige løsninger hjelper jo heller ikke på situasjonen (se art). Dette blir jo helt tydelig da man ved å ikke finne gode løsninger på fildelingsproblemet har klart det kunststykket å kriminalisere omtrent alle som har tilgang til internett, og en hel generasjon av oppvoksende mennesker. Hvordan mener vi at de skal forholde seg til lover da de fra barnsben får høre at de er lovbrytere? Dette kan på sikt utvikle seg til et større samfunnsproblem en selve opphavsrettsdiskusjonen, så alvoret bør synke inn over myndigheter så vel som aktører i de forskjellige bransjer som er berørt.


Men tilbake til Radiohead: Jeg tror ikke de har den endelige løsningen, men det er så forfriskende at noen iallefall våger å tenke nytt. Vi vet at teknologien vokser i en hastighet som selv de mest interesserte har vanskelig å henge med i svingene på. Derfor må man ha evnen til å forsøke å tenke nytt. Nå er ikke dette en betingelsesløs hyllest til det grepet Radiohead har gått til, for det er flere betenkelige sider ved dette grepet. Radiohead har sannsynligsvis solgt nok album fra før av, slik at de ikke er avhengige av den kontantstrømmen et nytt album genererer. Det som imidlertid kan være svakheten ved deres måte er at dette rammer de små som ennå ikke har slått igjennom.

Hva kan vi risikere?
Det vi som musikkelskere kan risikere hvis vi ser på andre modeller er regelrett sponsing, hvor selskaper som ønsker å profilere seg bruker kulturutrykk som flate for sin profilering (forestill deg Nine Inch Nails med sponsormerker på tøyet som en idrettsutøver!). En annen løsning debattert i Dagbladet er mulighetene for å betale et lite beløp for hver gangs bruk, selv om jeg ikke har særlig troen på det selv. De vi også kan risikere er selvsagt at det kulturelle mangfoldet blir mindre og dårligere. Men dette er jo ikke en ny historie. Erik Newth presenterer også noen interessante tanker i en artikkel i Dagbladet.

En parallell
Vi konsumenter/forbrukere har jo gjentatte ganger ved våre valg vist at vi ikke er i stand til å foreta valg til vårt eget beste. Ta feks. dagligvarebransjen her i norge: Den er kontrollert av noen få men effektive hender. Vi har valgt vekk kjøpmannen på hjørnet til fordel for disse. På den måten har vi valgt vekk valgfriheten til fordel for pris. Det å reise utenlands setter ting i perspektiv, da man i de mer sentrale deler av europa kan finne et større utvalg i en bitteliten sjappe på hjørnet enn man feks finner på Meny, som profilerer seg på nettopp dette med utvalg og valgfrihet.

Rebolting

Rebolting
Det norske klatreforbundet kom med en svært gledelig nyhet i 2004. Da hadde de via en omfattende søknadsprosess fått bevilget inntill 700 000,- i midler til rebolting av klatreklipper i Oslo området. Det som imidlertid kom som et sjokk, og et skår i gleden var at midlene ikke rakk til alle klatrefeltene i distriktet.

Hvor ble midlene av?
Etterhvert begynte folk å lure på hvor midlene var blitt av (se tråd på Steepstone). Det reiste seg etterhvert flere kritiske røster, og klatreforbundet kom seg til slutt i gang med en kampanje for å forsøke å dekke over hvor midlene var forsvunnet. De fikk til og med støtte fra norges eneste klatreblad "Klatring" og deres redaktør på lederplass (Dag Hagen). At de til slutt ble tvunget til å komme med en rapport er selvsagt på sin plass, men rapporten feiler i forhold til å fortelle konkret hva midlene ble brukt til.

Damtjern
Et av klatrefeltene som midlene ikke rakk til var Damtjern ved Liertoppen. Derfor tok jeg initiativ til at klatrefeltet ble reboltet på dugnad. Jeg allierte meg med Torkel Røisli, som sto for rekrutteringen av mannskaper til dugnaden fra Oslomiljøet, og jeg sto for rekruttering fra Drammens klatremiljø. Vi reboltet Damtjern over to dager, og presenterte en rapport over kostnader for prosjektet (rapport) kort tid etter. Rapporten og publiseringen av denne ledet til ytterligere diskusjon på Steepstone. DKK og firmaet Trygve Alm finansierte bolter og lim. Kortversjonen er at vi plasserte 136 bolter til en kostnad i underkant av 6000,- Når en limbolt koster i underkant av 20,- så forventer man at det blir plassert en del nye bolter når man har tilgang til midler i størrelsesorden 700 000,- Rapporten fra reboltingsprosjektet til klatreforbundet nevner desverre ikke hvor mange bolter som er plassert, noe som kunne indikert en kostnad pr plasserte bolt, men allikevel bør man ikke være særlig skarp i hoderegning for å forstå at det har vært svært kostbart å få plassert de boltene reboltingsprosjektet har plassert.

Oppsummering
Jeg akter ikke å ta jobben med å telle hvor mange bolter forbundet fikk byttet, men det tragiske oppe i det hele er jo at noe som i utgangspunktet skulle være en skikkelig gladnyhet til alle klatrerne i regionen i steden utviklet seg til en stygg ripe i lakken til klatreforbundet. Jeg skal ikke konkludere med hva som gikk feil, men noen muligheter er at man organiserte prosjektet på feil måte. En annen mulighet er at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig kontroll. Men som sagt så avstår jeg fra å konkludere, men oppfordrer Norges klatreforbund til å ta inn over seg det faktum at de klarte å gjøre noe som i utgangspunktet var positivt til noe som ikke etterlot et særlig godt inntrykk. (Klatreforbundets rapport etter at prosjektet var gjennomført).

Guidebøker

Klatremiljøet er en merkelig liten subkultur. Jeg har tilhørt dette miljøet i en årrekke, og i all hovedsak truffet svært hyggelige mennesker på klatrefelt både rundt omkring i det ganske land, og i utlandet. Via mer eller mindre tilfeldigheter har det seg også slik at jeg har vært med på å gi ut noen guidebøker til forskjellige klatreområder, og det er i forbindelse med dette at jeg har møtt et par av de mer ufine mennesker som rører seg i klatremiljøet.

Rjukan
I forbindelse med utgivelsen av isklatreguiden for Rjukan i Telemark opplevde jeg første tilfelle. En av de lokale klatrerne startet en bevisst kampanje for å hindre at denne utgivelsen så dagens lys. Det var også svært nær ved at han lykkes, og jeg måtte til slutt forsikre meg om at jeg hadde den lokale klatreklubbens samtykke i å gå videre med arbeidet, noe jeg fikk. Det som imidlertid kanskje er noe av det frekkeste er at når guiden ble publisert, og fikk en god mottakelse, er forsøket på å ta æren for at Rjukan har fått såpass økning i besøkstallene på vinterstid. Dette kan man også koble opp mot at vedkommende har en omfattende næringsvirksomhet som profiterer på de økte besøkstallene.

Nissedal
Neste overraskelse fikk jeg av en klatrer i klatremiljøet som ikke bare motarbeidet meg, men som også truet meg med svertekampanjer i klatremiljøet. Dette skjedde i forbindelse med utgivelsen av en nedlastbar guide til klatringen i Nissedal. Jeg ringte vedkommende (som forøvrig er sentralt plassert i det norske klatreforbundet), og spurte om informasjon om en klatrerute han hadde vært med på å etablere. Jeg mente det var naturlig å ha med denne ruten da jeg hadde med ruter på begge sider av denne, og vedkommendes rute var en variant av den ene av disse. Her fikk jeg beskjed om at hvis jeg tok med denne ruten så ville vedkommende gjøre hva han kunne for å sverte mitt navn og rykte i klatremiljøet. Jeg ba om et møte ansikt til ansikt slik at jeg kunne få forklare mine motiver for å gi ut den aktuelle guiden, og hvorfor akkurat hans rute burde være med. Dette endret ingenting, og jeg fikk gjentatt truslene ansikt til ansikt. En liten tilleggsopplysning er at vedkommende planlegger (og har planlagt i noen år) å forsøke å gjøre business på klatreguidebøker. Dette er noe jeg har gjort over en periode nå, men business og business fru Blom, det kaster ikke mye av seg, så det går nok mest på idealisme.

Telemark
I år (2007) har jeg vært medforfatter på en ny guidebokutgivelse, denne gangen for Telemark som fylke, og da hovedsakelig med fokus på sportsklatringen der. Samme person som forsøker å sverte mitt navn har da i all hemmelighet utviklet et klatrefelt i Telemark, og bevisst holdt dette skjult, slik at dette ikke skal komme med i vår klatreguidebok. Dette synes jeg er svært synd, og vedkommende har iallefall mistet perspektivet i forhold til hva som er de beste løsninger både i forhold til klatremiljøet, og det lokale miljøet.

Bakgrunn
Klatreguidebøker, hmm det er ganske sært å holde på med. Hvordan endte jeg opp med det? Helt fra jeg begynte å klatre så har jeg hatt et intenst forhold til klatreguidebøker. En klatreguide er for meg en kilde til drømmer om ruter jeg har lyst til å gjøre, og i så måte har jeg opparbeidet en filosofi for hvilke krav en klatreguide skal tilfredstille. Jeg synes imidlertid at det er varierende kvalitet på det som finnes av guidebøker i dag, og mitt bidrag har vært en kombinasjon av å få gjort informasjon lettere tilgjengelig, og å få presentert denne informasjonen på en mest mulig tiltalende måte. At dette har skaffet meg fiender er bare å beklage, men jeg er imidlertid glad for at jeg også får mye positiv feedback for det arbeidet jeg har gjort. At jeg i tillegg får mange henvendelser fra folk i klatremiljøet som vil at jeg skal lage guide til deres område er ekstra hyggelig.

Øyafestivalen

Øyafestivalen i år fikk meg og mine døtres oppmerksomhet fordi Trent Reznor og Nine Inch Nails avla et besøk. De leverte en konsert som ble svært minneverdig, og som lang tids fan var det stort å endelig se dem live.


Foto: Trent as we know him (NIN)

Muse i Oslo

Muse spilte i Oslo 23/10, og leverte en svært minneverdig konsert. Tidligere var jeg en svært ivrig konsertgjenger, men etterhvert drøyer det lenger og lenger mellom hver gang. Denne konserten vekket imidlertid appetitten noe voldsomt. Bilder fra konserten kan du se HER.
Noen annmeldelser:
MSN
Puls
Konsertsonen
Og en blogger med videokamera var også der!
Og til slutt en video fra NRK P3tv

Markedsføring og etikk

For tiden studerer vi begge Visuell kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud. Fagene går ikke bare på det rent visuelle, men handler og i stor grad om markedsføring, og vi har en svært dyktig foreleser.

Markedsføringen som profesjon har kommet langt i forhold til å bygge opp modeller for hvordan man bør posisjonere et produkt i forhold til konkurrenter, og hvordan man kan gjøre god fortjeneste via samarbeid og markedsføring. Bransjen er svært tilpasningsdyktig i forhold til de krav forbrukeren har, og slik sett fyller markedsførerne sin funksjon svært godt. De vet også svært mye om forbrukernes beslutningsprosesser, og hva som skal til for å påvirke disse. Årsaken til at man i dag vet såpass mye er at det har blitt forsket på menneskers atferd; for eksempel hvordan de oppfatter og behandler sanseinntrykk, hvordan de tar avgjørelser og hvordan de kommuniserer. Dette gir en vitenskapelig tilnærming til hvorledes man skal søke å påvirke, og ha innflytelse på de valgene den alminnelige forbruker tar. Ved å ha kunnskap om de mekanismene forbrukeren benytter blir markedsføreren mektig, og bruken av markedsføring i alle mulige media i dag taler vel sitt tydelige språk om at denne kunnskapen benyttes for alt hva den er verdt. Så hva betyr dette for deg som forbruker, og oss som tilegner oss denne kunnskapen? «Kunnskap er makt» er det noen som sa en gang, og selv om reklamebyråene ikke driver mikrokirurgi i folks hoder er det klart at de summene som blir brukt på markedsføring i næringsliv, politikk og i forhold til holdningsskapende arbeid etterlater liten tvil om at denne kunnskapen gir makt.

Problemet
Slik vi ser det er det imidlertid et stort problem med denne kunnskapen, og bruken av denne. Den er verken regulert eller kontrollert på noe som helst vis. Ja, det eksisterer et lovverk, men dette har ingen som helst funksjon så lenge konsekvensene for brudd av lovverket er lik null. For det er nemlig det som er tilfellet i dag. Om man blir stoppet så har man allerede oppnådd det man ønsker sannsynligvis, og det at vi ser gjentatte kampanjer som stoppes år etter år med samme innhold tyder jo på at dette lovverket ikke fungerer. En annen betenkelig side ved faget er mangelen på det som vi velger å kalle etiske betraktninger. Det faget vi i dag lærer kan vi benytte i vårt arbeid for å selge et eller annet produkt som verken behøver å holde hva det lover, eller som vi strengt tatt har behov for. Dette behovet skal vi jo skape og gjøre forbrukeren oppmerksom på. Når vi tar en titt på våre medstudenter er det vanskelig å forestille seg at noen av dem som nyansatt i et reklamebyrå skal protestere på noen av de oppdragene de får, og hvorfor skal de det? De har jo vært så heldige at de har fått jobb i en bransje hvor det er stor rift om arbeidsplassene. Da er det vanskelig å sette seg til motverge i forhold til moralsk eller etisk forkastelige kampanjer. Vi stiller oss derfor kritiske til at vi i dette faget ikke får den, etter vår mening, nødvendige etiske ballasten som man har behov for i slike situasjoner. Og de stakkarene som kanskje da gikk med på å gjøre den tvilsomme kampanjen eller jobben, hvordan skal denne flagge sine etiske kvaler når vedkommende har fått noe fartstid i det firmaet han eller hun jobber i? Har man først akseptert å gjøre en skitten jobb, er veien tilbake mye vanskeligere.

Løsningen
Dette temaet har ikke noen rask og effektiv løsning slik vi ser det. Her må det holdningsskapende arbeid til over tid, for å få bukt med gamle holdninger. Vi ser for oss to grep som sannsynligvis vil gjøre noe med det etiske nivået på markedsføringen. Grep nummer en: Innfør obligatorisk etikkopplæring for alle som studerer markedsføring, fra videregående skole og oppover. Grep nummer to: Vi har et lovverk som ikke fungerer, men hva gjør en nært beslektet yrkesgruppe? PFU (Pressens faglige utvalg) er et utvalg som ser på anmeldte oppslag i pressen, og dømmer disse hvis de mener at et overtramp har funnet sted. Om man blir dømt så tvinges man til å informere sine lesere om at mediet har blitt dømt for overtramp. Dette er selvsagt ikke noen hyggelig sak, og fungerer derfor som en slags vaktbikkje overfor ivrige journalister. Om markedsføringsbransjen hadde kunnet innføre et tilsvarende tiltak så ville man opplevd to ting: Man ville opplevd at reklamen en blir utsatt for ble mer sannferdig, og forbrukeren ville ha fått en større grad av tillitt til markedsføringen, noe som igjen ville ført til en større lønnsomhet for markedsførerne. Hvorfor bransjen isteden bruker milliarder av kroner på å pøse ut reklame av mer eller mindre tvilsom karakter istedenfor å forsøke å organisere seg slik at man kan bli tatt på alvor i større grad er for oss en gåte.

Vår holdning
Vi har imidlertid hatt en gjennomgående diskusjon rundt temaet, og gjort oss opp en mening. Vi har bestemt oss for å si nei til jobber av tvilsom karakter, og har hatt en gjennomgang av hvilke jobber vi synes er tvilsomme. Hvilke disse er ønsker vi ikke å gå inn på her, men vi føler oss sikre på at du som leser dette har vært i befatning av tvilsom markedsføring mer enn en gang. Vi tror at ved å ha denne holdningen så vil vi score poeng på lang sikt, og vi vil kunne ha muligheten til å se oss selv i speilet med en trygg overbevisning om at det vi har gjort kan vi stå inne for. Derfor er også denne artikkelen en hyllest til våre kunder.

Denne artikkelen er medforfattet av Halvor William Sanden, som sammen med denne bloggens opphavsmann står bak foretaket Bohemedesign. Artikkelen er opprinnelig skrevet for å bli benyttet på sidene til Bohemedesign.