Miljødebatten, hva har de glemt?

Produkters holdbarhet
Vi har hatt en nobelprisutdeling, og en klimakonferanse på Bali. Vi har hatt regjeringsutspill med 3mrd til regnskogen, og doble nederlag i co2 deponeringssaken. Det som imidlertid har plaget meg lenge både som alminnelig forbruker og også i et miljøperspektiv er den stadig fallende kvaliteten på de produktene jeg som forbruker kjøper. Vi vet at i om vi kjøper en vaskemaskin i dag så er den av betydelig dårligere kvalitet enn den 10 år gamle vi har fra før. Produsentene har jo selvsagt skjønt at det kan være mer penger å tjene på å la oss gå oftere i butikken fordi produktene vi kjøper har gått i stykker, og lønner seg selvsagt ikke å reparere heller. Mobiltelefon produsentene har kjørt denne politikken så langt at forbrukerrådet så seg nødt til å gripe inn og hevdet at mobiltelefonene minst skulle vare 5 år. Dette medførte jo et hylekor av klager fra mobiltelefonprodusentene, med trusler om dyrere telefoner, så ble det stille igjen. Det som bekymrer meg aller minst i dagens velstandsnorge er at prisene skal øke. Jeg hadde tatt vel i mot en generell prisøkning på f eks husholdningsmaskiner med 15-20% under forutsetning at jeg kunne fått produkter med lengre holdbarhet. Hvorfor ville jeg det spør du deg kanskje? Jo det som etter min mening mangler i miljødebatten er en drøfting av produsenters bevisste produksjon av produkter med kort levetid. Det som imidlertid hadde vært interessant å fått belyst er hva dette fører til av økte kostnader for miljøet vårt. Den dagen et slikt regnskap evt hadde foreligget så tipper jeg at mange med meg gladelig hadde betalt litt ekstra for å få produkter som ble tilvirket på en slik måte at de hadde en lengre holdbarhet. Dette handler jo både om et stort forbruk av energi i prosessen med tilvirking, men også store kostnader ift økt transport knyttet til dette. Søppelbergene våre vokser jo heller ikke akkurat saktere for tiden, og en stadig økende mengde avfall krever jo også energi.

Hva kan gjøres med dette?
Vi har i dag en miljømerking som heter svanemerket. Man kunne brukt en tilsvarende merking av produkter som innfridde visse minimumskrav til holdbarhet, slik at vi som forbrukere i alle fall hadde hatt en viss mulighet til å velge produkter som oppfylte visse standarder mht holdbarhet. Dette ville muligens ha virket konkurransevridende, på samme måte som EU`s nye forslag til avgifter på biler vil virke overfor den tyske bilindustrien, men so what? For å være helt ærlig så har jeg såpass tro på produktprodusenter at de klarer å tilpasse seg de krav et regelverk evt stiller, og evt de krav et marked stiller, derfor vil slike påstander om konkurransevridning for meg stå som meningsløse. Så her kommer oppfordringen til produsentene: Gi oss produkter som virker lengre, og bruk det gjerne i markedsføringen deres. Det vil gi dere et miljøalibi, og skape goodwill rundt merkevaren deres. Jeg vet i alle fall at jeg i dag har kvalitet og holdbarhet høyt oppe på viktighetsskalaen når jeg er i innkjøpsprosesser. Jeg er mer enn villig til å bruke noen ekstra kroner hvis produsent eller selger på en troverdig måte får overbevist meg om at produktet som jeg kjøper vil vare lenger.