På Dagbladet.no kan man i dag lese en artikkel om drittslenging på internett. Denne artikkelen kan sees i sammenheng med mitt tidligere innlegg om internett, og de utfordringene mediet etter min mening har. Det som i mine øyne er prisen man bør betale for å debattere er å fortelle hvem man er. Anonymiteten har etter min mening utspilt sin rolle på to måter:
1: Man tar ikke anonyme innlegg seriøst, og
2: Anonyme postere har vist seg å ha en lei tendens til å være vel drøye med tanke på drittslenging/nivå på debatten.
Disse to punktene har jo selvsagt en viss sammenheng, og jeg er av den klare oppfatning at om man innfører en eller annen form for identifikasjon av den som poster et innlegg så vil nivået på debatten heves betydelig. Debatten vil helt sikkert bli noe innskrenket i størrelse, men det kan jo hende at evt anonyme postere blir nødt til å stille noen kritiske spørsmål til egne holdninger før man poster, og på det grunnlaget kommer til å avstå fra å skrive innlegg. Kanskje dette til og med vil være en form for hjelp til selvhjelp???
Redigering
Redigering som i følge enkelte er løsningen på dette problemet er etter min mening et stort skritt i feil retning. Å ha sine meningers mot, og å være nødt til å kjempe for disse i en offentlighet er jo ikke noe nytt, og jeg er helt klart av den oppfatning at det vil ha en god og oppdragende effekt om man blir nødt til å svare for sine egne meninger. Det er jo i alle fall i mine øyne det fruktbare i en debatt, at man får prøvd sine meningers evne til å holde vann, og evt får nyansert eget syn via debatt og diskusjon.
Erik Newth har forøvrig en fornuftig posting i sin blogg som jeg i grove trekk kan si meg enig i. Les hans innlegg HER.
2 kommentarer:
Du har kanskje et poeng, men...
Problemet på dagbladet.no er at de ikke er flinke nok til å bruke ”stjernene” sine, ei heller flinke nok til å slette ting det blir klaget på. Kanskje de ikke tar leserne seriøst nok?
Og ikke stå frem med fullt navn, er åpenbart for mange av oss. Ikke fordi vi ikke kan stå for meningene våre, men fordi det kan påvirke arbeids- og familiesituasjonen. Eksempelvis kan ikke jeg skrive under fullt navn at jeg synes inkassolovgivningen i Norge strider grovt mot menneskerettighetene, da de påfører fattige tilleggsstraff for å ha dårlig råd, da enkelte i min familie jobber i denne bransjen og vil ta det svært personlig om jeg ytrer noe slikt.
Dersom jeg skriver et godt og sakelig innlegg, vil dette havne langt bak i debatten. Årsaken er at poengsystemet favoriserer korte, lettfattelige innlegg, samt åpenbart innlegg som ble skrevet rett etter artikkelen ble publisert.
Kortfattelig:
Skriver jeg at alle kvinner er horer, kommer jeg på toppen,
Skriver jeg at jeg er kritisk til kvinner som velger sin partner på bakgrunn av hans materialistiske og økonomiske posisjon, så kommer jeg på side 17 i debatten.
Likevel er det en ting som mangler helt i denne diskusjonen:
Det var verre før! Det krydde av dårlige lokale og nasjonale aviser, hvor alle mulige meninger kom på trykk. Noen av avisene ble holdt gåendes mot all logikk, på grunn av pressestøtte og momsfritak. Bare i Trondheim tror jeg vi hadde 5 dagsaviser, samt flere gratisaviser.
Vi har en tendens til å huske det som var bra før, også glemmer vi det som var dårlig.
Ting er mye bedre nå, men er vi kritiske, og jobber for det, kommer ting til å bli ennå bedre i morgen!
(NB! Det er flere som skriver med mitt nick, men jeg skriver det meste av det i db.no, LANGT fra alt)
Ok, jeg ser at det i enkelte tilfeller kan virke hemmende med anonymitet, men allikevel så er jeg av den oppfatning at den kollektive gruppen av internettbrukere ikke har vist seg verdig tilliten når det kommer til anonymitet. I tilfellene du nevner, så er jeg tilbøyelig til å la det være vanskeligere for allmenheten å ytre seg, for å bli kvitt den haugen med søppel anonymiten fører til på nettet.
Legg inn en kommentar